Bokelskere.no

Jeg mente vel at det var mangel på respons for de som har lagt ut innlegg i dag og en tone i innleggene som får meg til å lure på om jeg har gjort noe galt.

Godt funn! Denne serien kommer jeg til å lese videre i.

Det må være vanskelig for Balle å konstruere og beskrive den følelsen som oppstår i et menneske når tid og rom har gått i oppløsning uten at du selv kan forstå eller kjenne at det skjer. Det er denne angstfylt opplevelsen Tara gjennomgår. Jeg syns egentlig hun reagerer ganske rart, men det er jo vanskelig å si hvordan man skal reagere på noe slikt, og jeg liker likevel det jeg leser. Beskrivelsene er veldig fine og drar meg med videre til tross for at noen sikkert kunne mene at fremdriften i denne boken er dårlig. Språket flyter veldig fint, og jeg lever meg inn i Taras verdensbilde og den finurlige situasjonen.

Ved bokens start blir det åpenbart at hun i praksis må være det eneste handlende mennesket i denne boken, utover Thomas, ektemannen hennes, hvis reaksjonsmønster jeg ikke føler like godt som Taras. Hun kjenner seg forsiktig frem i det usikre på denne 18. november som gjentas og gjentas. Femti sider inn i boken undres man hvordan det skapes handling i en roman uten tid, der alle karakterer utenom hovedpersonen strengt tatt må holdes statiske for at det urealistiske skal holdes realistisk.

For ikke å avsløre for mye unnlater jeg å si noe om hva jeg tenker om dette etter bokens 212. og siste side, men man får definitivt føle på den gradvise fremmedgjøringen fra en verden som sakte men sikkert blir mer og mer adskilt fra hovedpersonen selv.

De valgene man tar i livet setter unektelig premissene for hvordan fremtiden formes. En nøktern historie om oppveksten i etterkrigstidens Oslo. Noterer meg at jeg kanskje bør lese Fars krig.

Velskrevet, innsiktsfull, dramatisk og gripende historisk roman, med den svensk-norske krigen i 1814 som det ene tyngdepunktet og den unge soldaten Aslaks historie som det andre.
Imponerende romandebut fra en 24-år gammel forfatter!
Fra forlagets omtale: "Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live."

Ætt

Er du i ætt med bjørki,
greider du deg lenge,
du toler både vind og regn
og at marki bit ditt hår,
Men du vert ikkje like ljos
og rak alltid;
skredebjørk
er knudrut og krøkt
og svart i riset.

Er du i ætt med fura,
greider du deg òg,
og di lenger di skrinnare
du har det;
men du er skøyr i malmen
og tung i storm
og stur under snø.

Er du i ætt med finntoppen,
greider du deg lengst:
Flisgul og grøn i skjegget,
sint og seig som fan;
ingen ting bit på deg
- og ingen vil ha deg!

Olav H. Hauge (1908-1994)

Trær
Treet i norsk lyrikk

En antologi ved
Halldis Moren Vesaas

Den Norske Bokklubben 1977

Hei og takk for tråden, Kirsten.

Jeg har nettopp gått i gang med femte bok (av planlagt sju) i Solvej Balles Om utregning av romfang-serie. De fire første har variert fra briljante til søvndyssende for min del. Nå er jeg spent på hva tiden finner på, og hva vår heltinne og de andre finner på, utsettes for i 18. november-loopen.

Varmer dessuten opp til ny Jon Fosse-roman i september med å lese Jan H. Landros Enkelt og djupt, som tar for seg Jon Fosses romaner en for en helt frem til Septologien. Den kommer jeg til å skrive en varm bokelskere-omtale av når jeg er ferdig, har blant annet fått en helt ny forståelse av Naustet.

Straks ferdig med Da vi var yngre, bok-hiten til Lovrenski fra et par-tre år tilbake. Jeg fant ingen litterær kvalitet der. Men det er artig og fascinerende i seg selv, hvordan man kan finne så lite i en bok som har gitt så mange så mye (eller noen ganger evt. motsatt). Hva er det man har gått glipp av?

Kos deg med Christian Frederik.

God helg til Kirsten og alle.

I løpet av helgen skal jeg lese ferdig Barbarene fra nord av Jan Ove Ekeberg. Dette er første bok i en ny serie. Så langt er den bra, så gleder meg til fortsettelsen. I bokhyllen har jeg I sverdets tid - serien og Den siste vikingkongen - serien av samme forfatter, men har til gode å faktisk lese dem. Ekeberg har for øvrig også skrevet Vikingtiden på 200 sider. Anbefales!

"Barbarene fra nord" er første bind i Jan Ove Ekebergs storslåtte historiske spenningsserie Legionær. Bli med til 300-tallet, til Romerrikets, småkongedømmenes og barbarenes tid!
Romanen følger unggutten Nithijo fra Avaldsnes, den jyske krigeren Gaois og sjamandatteren Urd fra Öland. De står på hver sin side i et stort slag, men må forene krefter for å flykte unna fiender. Sammen reiser de sørover i Europa og møter en annen flyktning, keisersønnen Konstantin. Reisen fortsetter inn i det veldige Romerriket, som ved inngangen til 300-tallet knaker i sammenføyningene!

Regner med at jeg får lest, eller i allefall begynt på 1899 - Preludium av Gunnar Staalesen også.
Bergenser, og bekjent av forfatteren til tross, så har jeg faktisk ikke lest de andre bøkene i serien enda, men det får heller bare våge seg. Starter med denne jeg ...

I "1899. Preludium" tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart.
Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.

Ellers har jeg en grei stabel med bøker som venter i løpet av uken, og Fugleperspektivet av Dag O. Hessen er en av de, og den gleder jeg meg veldig til å lese!

For øvrig har jeg i dag lest ferdig Det sjette barnet var en gutt av Therese Lund Stathatos. Romanen var utgitt i fjor, men det har gått meg fullstendig hus forbi. Dette var en virkelig knall leseopplevelse med god flyt og makalaust godt språk!

Bok II som du nevner, samt bok I, om Christian Frederik har jeg merket meg og skal kikke nærmere på. Flott oppsummering av fyren! Grådig gøy med historie!

Ønsker alle en knall lesehelg :))

Ja været har denne helgen i hvert fall tatt seg opp. I går var ganske mørkt og nesten høst. I går kom også ut film torsdagsmord klubben på netflix om noen her har lest bokserien, kan filmen på netflix absolutt anbefales. Denne helgen har jeg tenkt å høre på lydbok watership down av Richard Adams og en fantasy roman Queen of Shadows som er fjerde bok i en serie.

Disse bøkene du skriver om her ser spennende ut.

Ønsker alle en god helg og håper alle finner noe kjekt å lese!

Velkommen til ny lesehelg, siste i august. Ute er det grått, men skal klarne opp med temperatur på 19 grader (forhåpentligvis). Høsten gjør seg mer merksom, selv ønsker jeg den varer til våren. Spørsmål om å forlenge denne tråden ut uken fikk slunken oppslutning og den forblir som den alltid har vært. Hvis noen ønsker å skrive i tråden i uken er det helt frivillig. Personlig synes jeg der er bare lange helger, men så er jeg pensjonist.

Tilbud på bøker:
Norli.no -> Adlibris.com/no -> Ark.no

Denne helgen velger jeg bok II :
Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48)

Konge av Norge (1814) og Konge av Danmark (1839-1848). Et fascinerende portrett av en undervurdert personlighet. Christian Fredrik/Christian VIII "fikk den underlige skjebne å bli konge i to forskjellige riker, i to vidt forskjellige tidsavsnitt. Både Danmark og Norge var i hans hjerte livet gjennom, med en uforanderlig styrke som ikke trengte ord. Han nådde ikke å utrette det han hadde villet for noen av dem - men han nådde det viktigste: å sette avgjørende spor i deres historie". Dette skriver Lars Roar Langslet i annen del av biografien om Christian Fredrik, som ble valgt til norsk konge i 1814, men som måtte frasi seg tronen igjen etter nederlaget mot Sverige. I Danmark måtte han vente i 25 år før han endelig kunne bestige den danske tronen i 1839, som Christian VIII.

Det som kan sies om Christian Frederik kort fortalt :
Christian Frederik spilte en avgjørende rolle for Norges uavhengighet i 1814, da han ledet selvstendighetskampen og ble Norges konge fra 17. mai til 10. oktober samme år. Senere etterfulgte han sin fetter som konge av Danmark i 1839, hvor han regjerte som Christian VIII frem til sin død i 1848.
Bakgrunn
Christian Frederik var stattholder i Norge fra 1813 og fikk i oppdrag å styrke båndene mellom Danmark og Norge, og motarbeide svenske planer om norsk innlemmelse.
Etter Kielfreden, der Norge ble avstått til Sverige etter Napoleonskrigene, tok Christian Frederik ledelsen i et norsk opprør.
Konge av Norge (1814)
Han samlet Riksforsamlingen på Eidsvoll som varte fra 10. april til 20. mai 1814.
Han ble valgt til Norges konge fra 17. mai 1814.
Han ble en populær skikkelse i Norge og deltok i utformingen av Norges Grunnlov, som ble vedtatt 17. mai 1814.
I oktober 1814 måtte han abdisere og overlate kongemakten til den svenske kongen, men han demonstrerte lojalitet til Grunnloven og de konstitusjonelle ideene.
Konge av Danmark (1839–1848)
Etter perioden i Norge levde han lenge i skyggen av Frederik VI.
I 1839 ble han konge av Danmark under navnet Christian VIII.
Hans styre som dansk konge var preget av ubesluttsomhet og stadige hensyn til hertugdømmene.
Han ble ansett som en viktig figur i norsk historie, og hans tid i Norge beskrives som høydepunktet i hans liv.

Ei heilt fantastisk bok. God lesnad!

No har eg lese boka opp att. Kvæven skriv svært godt, og spesielt likar eg skildringane frå dyr og naturen sitt perspektiv. Skulle ikkje forundre meg om eg ein vakker dag blir med på toktet ein tredje gong. Dersom du ikkje har iese denne boka, og Kvæven si andre frå norrøn tid, Når landet mørknar, så misunner eg deg.

Falkbergets Christianus Sextus har vært totalt ukjent for meg ... Jeg har vært i Røros, og skal tilbake dit, byens historie fascinerer meg veldig. Takk for tips! Denne må jeg få tak i!

Jeg datt innom Norli med selvpålagt handleforbud da jeg gikk inn. Gikk ut derfra med «Kodenavn Greta» av Hege Kofstad og «Sovjetistan» av Helga Flatland. Leser dem nå litt om hverandre - virker svært lovende begge to. «Kodenavn Greta» interesserer meg ekstra fordi min mor kjente Gunvor Galtung Haavik, som boken omhandler, idet min mor arbeidet på det norske generalkonsulatet i New York på,slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Selv husker jeg at hun spøkte med «ha, ha, kanskje det er frøken Haavik» da Gunvor Galtung Haavik ble arrestert i 1977. Var visst den siste hun trodde kunne være spion. Ellers gir «Sovjetistan» så langt et fascinerende innblikk i land jeg overhode ikke kjenner noe til.

Ang lengden på lesetråden syns jeg en uke er en glimrende idé og kall den gjerne «leseuke xx-xx» som du foreslår.

Jeg er nettopp tilbake fra Røros. Hvis du ikke har vært i det nye biblioteket, vil jeg på det varmeste anbefale et besøk (Peder Hiortgata 1a). Det er så innbydende, rolig og med bøkene i sentrum. En egen, fin Falkberget-avdeling. Nå uttaler jeg meg på sviktende grunnlag, men jeg vil likevel påstå at dette lille biblioteket må være et av Norges aller fineste. Imponerende hva de har fått til på den plassen de har fått til rådighet, og med restriksjonene knyttet til det at det ligger i et vernet verdensarvområde.

God tur!

PS: "Christianus Sextus" er etter mitt syn kanskje Falkbergets beste.

Så fint at du har en herlig bokopplevelse som beriker deg. Ble inspirert av deg, men har alltid følt at Falkberget er et hakk over meg. Jeg har anskaffet meg bøker av Eiliv Grue som kan føre meg inn i Falkbergets bokverden.

• Kjærlighetens smerte : refleksjoner over Johan Falkbergets
• Den fjerde nattevakt : utgitt ved 130-årsjubileet for Johan Falkbergets fødsel
• Mesterverket : Johan Falkbergets "Nattens brød" Sextus - og de skjulte skatter : betraktninger over Johan Falkbergets Christianus Sextus

Ellen jeg ble noe nysgjerrig, er årstue en stue med bålplass i midten av stuen og åpen spjelke i taket? Det får det til å bli enda mer historisk, både bok og sted.

Ha en fin tur til Røros og videre fin lesehelg

Velkommen til ny lesehelg. Nå begynner jeg å kjenne høsten kommer snikende, men håper på høyere temperaturer (12-13 grader) og det vil det i løpet av slutten av neste uke. Ellers så varer Solumbokvennen's boksalg ut året, sendte forespørsel om det til forlaget vedrørende varigheten av salget. Når de har bøker fra 40 kr og oppover så fant jeg flere bøker som jeg ønsket i mitt bibliotek.

Tidligere har jeg lest "Sønnen" av Lars Roar Langslet da den kom ut i 2004. Den var veldig informerende om tiden forut for løsgivelsen fra Sverige og familien Ibsen. Anbefales

Denne helgen ønsker jeg å lese:
Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48) 1 av Lars Roar Langslet

Christian Frederik er en av de viktigste og mest gåtefulle skikkelser i nyere norsk og dansk historie. Ung, vakker, intelligent og beleven tok han det norske folk med storm. Han ble den store helten som drev frem at Norge fikk sin grunnlov, ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, men tapte krigen mot Sverige og måtte frasi seg tronen igjen før han rakk å utøve sin kongegjerning. Norge havnet i union med Sverige, og Christian Frederik ble syndebukk. I ettertid kan vi se at det som i 1814 fortonte seg som et nederlag, i virkeligheten var en seier for Norges senere selvstendighet.

På lur har jeg fremdeles NBs populære foredrag.

NB! Nå har et spørsmål kommet opp som angår oss alle som deltar i denne tråden. Ønsket om at tråden varer til neste Lesehelg-tråd. Skjønner at ikke alle har anledning eller energi å delta i uken og årsakene kan være mange, men noen savner det.
Forslag til tråd-tittel - Lesehelg/uke 22-28. Deltakelse er frivillig, akkurat som denne tråden alltid har vært. Akter ikke å gjøre endringer før dere er blitt spurt, det er ikke min stil å trø noe nedover ørene på noen.

Siste fortelling fra en særdeles vidtfavnende og fantasirik forfatter. Rørende kjærlighetshistorie og innstendig oppfordring om å leve og la leve, uansett hvilke vesener man har å forholde seg til. Takk, Bringsværd, for at du nok en gang har utfordret våre fordommer!

Torborg Nedreaas , hun var egentlig utdannet musikklærer, men skrev en rekke romaner, noveller, hørespill og stykker for Fjernsynsteatret.

Radiokåsør - NrK på 1950-tallet og utover
Kvinnefokus - opptatt av kvinner var noe hun delte med mange i det sentrale, radikale forfattermiljøet i tiden etter krigen, og det ga henne innpass i den delen av litteraturmiljøet der hun ønsket å være, blant de radikale og kvinnepolitisk aktive i kretsen rundt bladet Kvinnen og Tiden og senere Vinduet, med blant andre Inger Hagerup og Nic Stang.

Trilogien Herdis - Trylleglasset (1950), Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971).

1. Store Norske Leksikon
2. Artikkel - pdf - Forbitrelsens kunst. Analyse og resepsjonsanalyse av to tekster av Amalie Skram og Torborg Nedreaas
3. Fortørnet, jeg? Diskusjonen mellom Toril Moi, Per Buvik og meg er ikke blitt noen samtale, men kan kanskje bli det.

Listen inneholder bøker jeg har i mitt bibliotek

«Blant de få tingene alle historikere vet, er at historien aldri gjentar seg, annet enn i søknader om penger der fortidens hendelser må gjøres dagsaktuelle.
Likevel er historie viktig i de fleste samfunn fordi fortellingene om fortiden former fremtiden. Eirik Raude hadde antagelig igjen og igjen blitt fortalt om tippoldefaren sin Okse-Tore, og kanskje enda oftere om broren hans, NaddOdd — han som hadde drevet ut av kurs og oppdaget Island.
Jeg ser for meg hvordan de mante frem denne fortellingen til underholdning og nytte rundt ilden inne i langhuset i de lange vintermånedene på Jæren, om høvdingen Nadd-Odd som ikke fikk være i fred i Norge, som pakket sammen husholdet sitt og satte kursen for Færøyene, ble tatt av vinden og drev av gårde til han så den fremmede øya med is og vulkaner stige opp av havet. Nadd-Odd var en av forfedrene som levde videre i Eirik Raude da han satte av gårde med faren mot Island i 960, og ikke minst da han tjue år senere bestemte seg for å utforske et nytt land han hadde hørt fortellinger om enda lenger mot vest. Senere fulgte sønnen Leiv Eiriksson i det samme kjølvannet og var den første som utforsket Vinland.»

Eirik Raude av Øystein Morten har siden utgivelsen i 2022 stått på «huskelista» som jeg har opprettet over bøker jeg planlegge å lese. I sommer var tidspunktet å lese boken. Den skuffet ikke. Boken var langt bedre enn jeg hadde forestilt meg. På den negative siden synes jeg bokomslaget er kjedelig og jeg hadde ønsket meg flere bilder.

«Sagaen om Eirik Raude er kort, ikke mer enn seksten vanlige boksider, og bare én av disse sidene har Eirik som hovedperson; i resten av sagaen er han en biperson som dukker opp innimellom. Det er altså én side, førti setninger, som forteller historien om en av de mest berømte vikingene noensinne. Disse setningene er blant litteraturhistoriens mest innholdsrike: Det begynner med drap og oppbrudd fra Norge, Eirik tar så land helt nord på Island, gifter seg inn i en legendarisk høvdingefamilie, starter en liten krig, blir dømt fredløs og flykter av gårde og finner Grønland, der han grunnlegger et nybyggersamfunn. Alt sammen trykt inn på én side i sagaen.
Den samme fortellingen om livet til Eirik Raude fra han forlater Norge til han etablerer seg på Grønland, står også i Grønlendingenes saga og i Landnåmabåk.
Én side, fem minutter, så vet du hva sagakildene forteller.»

Men som boken viser, det skal langt mer jobb til for å skrive boken.

Jeg har vært bombastisk på at Grønland skal jeg aldri reise til. Island kanskje. Færøyene ganske sikkert. Etter å ha lest boken om Eirik Raude er Grønland komme opp som et interessant reisemål. I tillegg, hvorfor ikke reise sjøveien fra Danmark til Island og Færøyene med MS Norøna slik Erik Morten og sønnen gjorde:

«Det er i slutten av februar 2020. Senere på dagen skal vi ta skipet M/S Norrøna til Island via Færøyene. Sigurd er interessert i båter og har de siste årene spurt om vi kunne dra på cruise. Antagelig var det mer Middelhavet enn Nordsjøen han hadde tenkt seg, men M/S Norrøna er i hvert fall like stor som en cruisebåt og har svømmebasseng, utendørs fotballbane, kino, treningsrom og restauranter.»

Om Eirik Raudes farkost mv.;

«Det at han og faren reiste til Island for å ta land der, forteller også mye om hva slags ressurser de hadde, og hva slags mennesker de var.
Til overfarten til Island måtte de bruke en stor knarr, av typen som var rundt 20 meter lang og 6 meter bred, beregnet til last og transport av folk og fe i vikingtiden. Skipene emigrantene reiste til Island med, krevde rundt 25 000 arbeidstimer i byggeprosessen. Skipsseilet hadde ull fra flere tusen sauer, og omtrent 300 timer med veving lå bak det ferdige produktet. Båtene hadde materiale fra rundt 100 store eiketrær, 3 tonn med jernmalm trengtes til de 500 kiloene med nagler, og de måtte skaffe over 1000 meter med rep, helst fra sel- eller hvalrosskinn fraktet fra Sibir. De måtte ha 18 kubikk med fururøtter til tjæren skipet skulle behandles med, og så videre.14
Det var en slik «millionærfarkost» Eirik og faren Torvald gjorde klar til avreisen til Island. Bare de aller mektigste i samfunnet hadde råd til et slikt skip. Et kvad fra 900-tallet forteller at det å leie en knarr til én kort handelstur kostet over en halv kilo med sølv. Både det å bygge og vedlikeholde et skip krevde store ressurser.
Jeg skriver altså ikke om vanlige folk som måtte flykte. Jeg skriver ikke om en mann som mistet temperamentet i affekt og drepte andre. Jeg skriver om samfunnets rikeste og mest respekterte som følte seg truet av noen innenfor den samme overklassen."

Det var noen smakebiter fra en interessant og lærerik bok.

The river cannot go back

It is said that before entering the sea
a river trembles with fear.
She looks back at the path she has traveled,
from the peaks of the mountains,
the long winding road crossing forests and villages.
And in front of her,
she sees an ocean so vast,
that to enter
there seems nothing more than to disappear forever.

But there is no other way.
The river can not go back.
Nobody can go back.
To go back is impossible in existence.
The river needs to take the risk
of entering the ocean
because only then will fear disappear,
because that’s where the river will know
it’s not about disappearing into the ocean,
but of becoming the ocean.

Khalil Gibran