Bokelskere.no

Kjære vene, vi trenger da virkelig ikke reklame for bokhandlere i en egen tråd her inne.

Fra verdens vrangside.
Sammenholdt med kjedsomheten og motløsheten som preger menneskene i Tsjekhovs stykke Onkel Vanja, som nå går på Torshovteatret i Oslo, er handlingen i Forblindelsen svartere og mer desperat. Hovedpersonene har riktignok ambisjoner om å få til noe bedre, men har alle havnet i en hengemyr preget av de irrasjonelle sidene ved tilværelsen.

Dramaet utløses ved forskeren og den bokelskende Peter Kiens lite overveide ekteskap med sin mangeårige hushjelp Therese. Hun avslører seg som både innbilsk og grådig, får raskt kontrollen over deres felles bolig og ender med å kaste ham ut. Den innesluttede Kien finner seg en ny alliert i form av den selverklærte, men fattige sjakkmesteren Fischerle. Det tar ikke lang tid før den løgnaktige dvergen (!) setter i gang intriger for å fralure Kien pengene han har igjen. Kien blir en kasteball for folk som vil ham vondt. Men vrangforestillinger, misforståelser og hallusinasjoner gjør ham så godt som handlingslammet inntil hans bror, psykiateren Georg, kommer fra Paris for å redde ham.

Romanen beskriver en verden preget av løgner, brutalitet, overgrep og griskhet. De mannlige hovedpersonene, inkludert Peter Kien selv, står dessuten for et tydelig kvinnehat. Mens en bifigur påstår han er blind, er mange av de seende blinde for hendelsene rundt seg.

Canetti vant Nobel-prisen blant annet for denne romanen, men selv velvillige lesere har funnet den nærmest uleselig. Hadde det ikke vært for at den skiller seg radikalt fra alle andre bøker jeg har lest, ville jeg ha sagt meg enig. Den norske utgaven plages dessuten av mange mindre, meningsforvirrende trykkfeil, som når «rusten» blir til «ruten.»

Ellen jeg fant på Ark.no - Herdis-trilogien (har lagt til to artikler jeg fant på nettet):

Dette er en av de sterkeste oppvekstskildringene i norsk litteratur. Vi møter et persongalleri skildret med stor psykologisk innsikt og et sosialt miljø beskrevet med sterk realisme. Trilogien har en sterk aktualitet også for helt nye lesere.

Nå ble jeg litt klokere, men trodde ikke at man blandet en trilogi -> novellesamling med romaner. Store Norske Leksikon sier også (interessant lesing) - trilogien om jenta Herdis Hauge, består av bøkene Trylleglasset (1950), Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971).

Nedreaas ble også sett som en viktig bidragsyter til arbeidet med å skape en moderne norsk novelle i tradisjonen etter den amerikanske short story. Torborg Nedreaas er oversatt til nærmere tjue språk.

Personlig har jeg ikke fått begynt på hennes bøker (9) enda og det har jeg til gode, men de er i hus. Torborg Nedreaas er en forfatter som jeg ved å lese meg opp om henne har stor respekt for. Det er skrevet at hun var arvtaker etter Amalie Skram. Dette kan man lese mer om i en pdf jeg fant på nettet Forbitrelsens kunst. Analyse og resepsjonsanalyse av to tekster av Amalie Skram
og Torborg Nedreaas

Her en annen artikkel Fortørnet, jeg?
Diskusjonen mellom Toril Moi, Per Buvik og meg er ikke blitt noen samtale, men kan kanskje bli det.

I følge Librarything.com så er dette den andre boken av 3 om Herdis. Du får korrigere meg hvis jeg er helt på jordet (er vist det). Var innom der for å sjekke hvor mange bøker jeg hadde av Torborg Nedreaas (9).

Trylleglasset av Torborg Nedreaas (novelle)
Musikk fra en blå brønn av Torborg Nedreaas
Ved neste nymåne av Torborg Nedreaas

PS! Sjekket dette på Wikipedia - av romaner så utgav hun 3 stk.

De varme hendene – roman (1952)
Musikk fra en blå brønn – roman (1960)
Ved neste nymåne – roman

Er de en serie om Herdis eller er alt hun skrev mer eller mindre om Herdis? Jeg skaffet meg flere av hennes bøker fra et antikvariat ganske nylig.

Takk for tips om podcast! Leste boka "Av måneskinn gror det ingenting" i fjor og den gjorde inntrykk. Unik i skrivestil/språkbruk, et herlig brudd med "tradisjonell" plott/struktur, veldig gjenlesbar med sine mange lag og nyanser. Også fascinerende å se hvor relevant og gjenkjennelig en såpass gammel bok fremdeles er i dag

Her er en Podcast fra Toril Mois foredrag om Torborg Nedreaas roman - Av måneskinn gror det ingenting som kan være av interesse.

Podcast - Kjærlighetstortur, Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, som også ble en storsuksess som fjernsynsteater i 1987, har abort som et sentralt tema. Men den er også en grufull skildring av hvordan en kvinnes kjærlighet til en mann kan bli til det rene torturinstrument, selve årsaken til et liv i smerte og underkastelse.

For en flott anmeldelse! Jeg har lest denne boken, men det er lenge, lenge siden...
Med bakgrunn i dine ord, vil jeg definitivt lese igjen.

«Livene våre innrammes av noen eksistensielle grunnvilkår som vi ikke kan endre på. Dersom vi klarer å forsone oss med disse, kan vi forhåpentligvis redusere risikoen for å leve liv der vi kaster bort tid og krefter på å forsøke å få bukt med de tingene som er ment å være der. Ting som uroen for morgendagen, sorgen over alt som har gått tapt, og den dårlige samvittigheten for det vi burde ha gjort annerledes.
Alt dette er naturlige bestanddeler av livene våre, også de livene som er gode. Å leve er så vanskelig at ingen med rimelighet kan forvente å leve helt uten en ubehagelig stor mengde engstelse, sorg og bekymring. Kjenner vi til de eksistensielle grunnvilkårene, blir det dessuten lettere å gjennomskue alle de forenklende og idylliserende forestillingene i samfunnet om hva som utgjør et godt liv, inkludert alle de snusfornuftige og bedrevitende påstandene om «lykken» som til stadighet kastes etter oss.
På mange måter vil denne boken derfor ikke være noe mer enn et forsøk på en utdypende problembeskrivelse av hvorfor det er så vanskelig å leve, for ikke å snakke om hvor vanskelig det er å leve godt. «

Sitatet over er fra boken Å leve med strev med undertittelen Det er ikke meningen at vi skal ha det bra hele tiden. Forfatteren Ole Magnus Vik er filosof og psykolog og praktiserer i eksistensiell terapi, og boken ble utgitt i 2025.

I år fikk jeg endelig sett filmen Manchester by the Sea (2016). Det var Per Petterson som skrev om filmen i en av sine bøker. Filmen gjorde stort inntrykk på meg, og jeg har sett den to ganger. En av scenene som fikk meg til å tenke at det finnes opplevelser i livet man ikke kommer over, og som er årsaken til at valgte å lese boken til Ole Magnus Vik, er der hovedpersonen Lee Chandler (Casey Affleck) svarer nevøen i filmen Patrick Chandler (Lucas Hedges) om årsaken til et valg han tar: «I can't beat it. I can't beat it. Sorry.»

Jeg har ikke opplevd det Per Petterson har opplevd eller det Lee Chandler i filmen Manchester by the Sea har opplevd. Men som de fleste andre har det vært perioder i livet som har vært vanskelige og som har satt sine negative spor. Som gjør at jeg tidvis opplever livet som strevsomt. Hvordan kan jeg, et privilegert menneske i «lykkelandet» Norge oppleve livet som strevsomt, er noe jeg ofte bebreider meg for uten at det er til noen hjelp.

Det var i Aftenposten i mars at jeg leste om boken:

«– Mange sitter igjen med en følelse av å være helt håpløse. Psykolog advarer mot enkle lykkeråd.

Det finnes ingen enkel oppskrift, mener psykolog og filosof Ole Magnus Vik.»

Boken til Ole Magnus Vik er oppdelt i 18 kapitler. I kapittel 2 Det er ikke meningen at vi skal ha det bra (hele tiden) skriver han:

«Livsforventningen til mange av oss er altså å ha en stabil indre positiv grunnstemning som tidvis avbrytes av forbigående, forutsigbare og forståelige negative fornemmelser. Men det er neimen ikke sikkert at dette er en spesielt god forståelse av konseptet lykke, snarere tvert imot. Faktisk tror jeg denne forståelsen sannsynligvis bidrar til mer livsstrev enn nødvendig. Og det har jo virkelig ingen hensikt. Å leve er tross alt ganske vanskelig i utgangspunktet. Livet er som et dataspill som er mer enn krevende nok på normal vanskelighetsgrad. Så det er virkelig ingen grunn til å skru vanskelighetsgraden opp.»

Det er ingen pessimistisk bok, men en bok som bekrefter at det finnes ingen mirakelkur når livet kjennes kjipt. En må bare stå i det.

I dag ble jeg ferdig med å lese Fridtjof Nansen - mannen og verden av Carl Emil Vogt.

Ellers er jeg godt i gang med å lese Angrep fra alle kanter som er andre bok i Teksas-serien
av Tore Renberg.

Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har han en sommerfuglkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i bevegelse for å skaffe seg et nytt liv.
Seksten kilometer lenger nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen: onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler. Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger.
Sammen med sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skinnende for andre.
Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer. Pariserhjulet dreier. Stakkars barn av regnbuen.

Kanskje rekker jeg å få lest Rop det fra berget av James Baldwin også.

James Baldwins gjennombruddsroman vakte stor oppmerksomhet da den utkom i 1953. Fortsatt ruver denne klassikeren innen amerikansk skjønnlitteratur. Den delvis selvbiografiske fortellingen fører oss inn i hjertet av Harlem. Her vokser John Grimes opp i en pinsemenighet med et sterkt grep om sine medlemmer. Med psykologisk innsikt og lyrisk kraft skildrer Baldwin predikantsønnen Johns fjor -tende fødselsdag. I løpet av denne dagen blir John konfrontert med spørsmål om tro, moral og seksualitet som rokker ved hans identitet.

Etter å ha lest Arr får man mye man kan tenke på. Boken er skrevet på en underfundig og troverdig måte. Boken har en god miks av underfundig humor og samtidig en dyster virkelighet som man kan kjenne seg igjen i. Hovedpersonen Jonas foretar en reise til et krigsherjet land, men reisen blir ikke slik han hadde trodd. Han har med seg drill og er veldig flink til å reparere. Det føles godt å reparere og hjelpe folk. Det å møte andre mennesker gjør noe med en. Det å reflektere over livet sitt og sette ting i perspektiv er noe man kan gjøre i alle faser av livet. Anbefales!

Om jeg husker riktig så ble Kurt Stille i Lars Helle sine bøker oppkalt etter den danske skøyteløperen. :o)

Sitat fra Store norske leksikon:

Livsverket til Tor Åge Bringsværd er så stort og mangfoldig at det vanskelig lar seg oppsummere kort. Det rommer alt fra radiohørespill, tegneserier, barneteater, dukketeater, syngespill og barnebøker til religionshistorie, fabelprosa, essay og allmenn sakprosa og noveller, romaner, drama og selvbiografi.

I dag døde han, etter lang tids sjukdom. Han fortjener all den ros han har fått gjennom over 50 års virksomhet - den mest allsidige forfatter vi noen gang har hatt i Norge, våger jeg å påstå. Hvil i fred, mester Bringsværd!

Husker jeg likte de bøkene, og fikk sansen for skrivestilen til Elizabeth Strout. TV-serien på HBO er forresten også veldig god! Anbefaler den. Syntes særlig det er interessant å se hvordan TV-seriens Olive Kitteridge fremstår sammenlignet med hvordan jeg så henne for meg.(Det var overraskende likt!)

Jeg har lest flere bøker av Hessen og setter stor pris på hans formidlingsevne. Det gjelder også denne boken. Boken fortelle både hvem Zapffe var og gir et enkelt innblikk i hans filosofi.

Nope! Denne orket jeg bare ikke å fullføre. Som historie entusiast med jobb innen middelalder relaterte greier må jeg dessverre si at denne boken irriterte meg grenseløst. Den er til tross for sine i underkant to hundre sider tung å lese. Det hjelper lite at forfatteren er professor i historie med flere utgivelser bak seg for her fremstår han, etter min mening, som en arrogant bedreviter når han blant annet disser jurist og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, og Knut Helle, professor i middelalderhistorie, som er viden kjent for samtlige innen faget. Hans Jacob Orning's kveruleringer hadde nok gjort seg bedre som en menings-artikkel i en avis framfor i bokform.

I anledning av at NHH i dag fikk ny rektor falt valget på gjenlesing av «Tallskalle» av Michael Dahle og Helge Thorbjørnsen (sistnevnte ny rektor). Fascinerende og lettlest bok om hvor mye vi styres av tall og hvordan dette har tiltatt over tid.
Høres ut som om du har interessant lesning på gang. Kos deg med boken og nyt mildværet så lenge det varer!

Nok en gjenlesing av denne nydelige boken om farmor og Sofia en sommer i den finske skjærgården.

Jeg startet på Polare tragedier av Odd Harald Hauge forrige helg og leser i denne fortsatt, samt Fridtjof Nansen: mannen og verden av Carl Emil Vogt som jeg startet på for noen dager siden.

Polare tragedier:
I jakten på ære, berømmelse og rikdom dro polfarerne til ytterkanten av den kjente verden, men mange kom aldri tilbake. Hva ligger bak disse tragediene? Hva fikk en 80-åring til å ta med førti mann for å finne Canadas gull i 1720? Hvordan kunne 17 friske menn omkomme i et nybygget hus fullt av mat? Var kaptein André gal eller genial da han seilte mot Nordpolen i ballongen sin? Hvordan kunne en lausunge fra Arendal bli dansk krigshelt og en ikonisk polarhelt? Boken gir deg både de berømte og de ukjente historiene, fra Hugh Willoughby i 1553 via Willem Barentsz i 1596, og sju andre ekspedisjoner, til kappløpet mellom Amundsen og Scott. Disse historiene har aldri blitt presentert samlet tidligere.

Fridtjof Nansen: mannen og verden:
Da Fram seilte inn Oslofjorden i 1896, ble ekspedisjonen møtt av et folkehav landet aldri hadde sett maken til. Titusener av nordmenn hyllet Fridtjof Nansen og hans mannskap. Nansen var 34 år og den komplette helt. Likevel var dette bare begynnelsen.
Forfatter Carl Emil Vogt følger Nansens eksepsjonelle liv og kaster nytt lys over det nasjonale ikonet. Han var utvilsomt en allsidig begavelse: nyskapende vitenskapsmann, dyktig diplomat, forfatter og folketaler. Hans karisma virket like godt på prinsen av Wales som på kvinner. Da Nansen døde 68 år gammel, hadde han mottatt Nobels fredspris for sitt banebrytende humanitære engasjement. Nansens innsats på så mange felt var samtidig hans svøpe: Han hadde problemer med å konsentrere seg om ett felt – eller én kvinne – av gangen. Han var stridbar, hadde humørsvingninger og var vanskelig å komme inn på selv for sine nærmeste.

Hei og takk for tråden, Kirsten.

Jeg er nettopp ferdig med Alf van der Hagens samtalebok med Ingvar Ambjørnsen, Ønsk meg heller god tur. En bok med en haug interessante refleksjoner rundt både litteratur og verden for øvrig. Vel verdt å lese, også for meg som ikke er noen Ambjørnsen-kjenner.

Nå leser jeg Jonas Hansen Meyers unødvendig tungt betitlede Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998. Jeg setter pris på kritikeren Meyer, og det er artig å se at han kan skrive skjønnlitteratur selv.

Ved siden av leser jeg en samling Szymborska-dikt. Man skal jo le og forbløffes også.

God helg til Kirsten og alle.

God helg Kirsten og andre bokelskere :)
Jeg har begynt å lese «New York trilogien» av Paul Auster. Jeg var så sikker på at jeg hadde lest den før men det virker ikke sånn. Jeg har dog lest mye av ham, nylig leste jeg «Baumgartner» som var hans siste bok, denne jeg har åpnet nå er hans første roman.
Dette blir en fin leseopplevelse og siden det er spådd regn de neste dagene har jeg mye å hygge meg med i lesekroken!