Bokelskere.no

Ellen her der mye interessant. Det beksvarte hjerte & The Running Grave av Robert Galbraith er like rundt hjørne. Kunne ikke vente på den siste boken ble oversatt. Stein i silke av Mikael Niemi har jeg allerede på min ønskeliste. Ser fram til din bokomtale om boken. Ha en god pinsehelg :)

Jeg har begynt på to bøker, "Den uvillige" av John Hart, som jeg liker sånn passe, og "Nettet" av Carmen Nola. Ingen av dem synes å være "en av de beste . . ." så langt, men det kan vel endre seg. Nå har bikkja begynt med krumspring for å få meg med ut, og det skal vi. Jeg skal være supereffektiv i pinsen, det er planen i hvertfall. Været skal bli akkurat passe for hagearbeid. Faktisk ligger en hel stabel med bøker og venter på min oppmerksomhet, selv om jeg har lovt meg selv og andre å være mer realistisk i hva jeg faktisk får utrettet. Ja, det er et godt argument for å gi opp bøker man føler litt "nja" for, det finnes andre ting å gjøre. Jeg lurer på når folk gir opp draumen om å lese alle de gode bøkene før man mister lesemuskelen helt. Jeg regner med å klare det som pensjonist, vi får se. God helg til alle bokelskere, enten man mener det ene eller det andre.

Jeg måtte «utforske» litt selv, for dette er utenfor mitt interessefelt, men det var ikke no hokkus-pokkus. På din egen profil har du et valg som heter «Stjerner mottatt», den kan hvem som helst trykke på om de besøker profilen din. Kanskje ikke spionasje — bare litt overdreven nysgjerrighet :)

Ellen alle har "stjerner mottatt" knapp

Dagens sitat :
Mot er ikke fravær av frykt, men å bestemme seg for at noe annet er viktigere enn frykten.
James Neil Hollingworth

Nå synes jeg i grunnen at det holder. Det er greit å være uenige om litteratur og politikk, mener jeg. Nå lurer jeg på om om du mener at jeg er ubehagelig fordi Kirsten har gitt stjerner til mine innlegg, Jeg blir ikke sur for det, jeg synes litt synd i de som ikke klarer å skille mellom sak og person.

Ja enhver som åpner en tråd er hans/hennes. Andre Nesse har gitt medlemmene her på Bokelskere rett til å slette en tråd de har åpnet, fordi vi trenger ikke å sende ham en mail om det.

Det var mer eller mindre bakgrunnen for meg til å si at det min tråd - DA JEG BLE KREVD ET SVAR AV DERE etter at jeg slettet en tråd jeg startet *

Du må gjerne stevne videre med "Dagens sitat," "Diverse dikt" og andre tråder som liver opp hjemmesiden til bokelskere.no.

Hei bokfolk!
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en respons til Ava sitt innlegg, under en gammel overskrift, nemlig «Kjedelig Forum». Det jeg leste der, var ikke kjedelig, det var engasjerende, gode poenger og en saklig tone. Det jeg har lest under «Sist sagt» denne uken er kjedelig, på mer enn en måte, og også litt forunderlig.

Mulig jeg mangler trening, men denne typen «debatt» forstår jeg ikke hensikten med. Den oppmuntrer meg heller ikke til å ta til ordet.
Tenk om jeg skriver noe støtende, føler for å gjøre en liten endring etter posting, kommer til å fornærme eller sårer noen, helt uten at det er min intensjon. Den ordvekslingen jeg har vitnet trigger noe i meg, som gjør at jeg mest av alt vil skygge banen og holde kjeft.

Til det liker jeg forumet for godt. Jeg kunne sikkert oversett det hele, men det føles ikke riktig, for dette er med på å forme klima her inne. Jeg er nok ikke alene om å ønske at vi, for det meste, skal diskutere bøker og deres innhold.

Med det sagt, er det gjerne selve diskuteringen vi ikke behersker helt. Hvor lærer vi å diskutere? I samfunnsdebatter ser jeg ofte at det ikke handler om å lytte og forstå, men om å vinne.

Såvidt jeg vet er definisjonen på en diskusjon, at man utveksler oppfatninger og ideer for å prøve å forstå eller utforske noe, vi lytter til hverandre, er saklig og jeg mener man skal ha med seg både aksept og respekt. Det som utspiller seg her er noe annet.

I «Kjedelig forum» etterlyses mangfold, og dette er mitt bidrag. Lik det eller la vær, men vit at hensikten bak har de beste intensjoner.

Hadde uttalelser og oppfordringer, som dette, funnet sted på småskolen, ville jeg nok tatt en prat med de involverte for å skvære opp.

Det kunne kanskje hørtes ut som dette:

Kari: «Frøken! Lise er dum, hun rev i stykker arket jeg hadde skrevet på!»
Lærer: «Men Lise da, hvorfor gjorde du det? Så du ikke at Kari hadde skrevet noe der»
Lise: «Jo, men jeg trodde ikke det var SÅ viktig, dessuten var det mitt ark»
Lærer: «Det var litt dumt, for nå ble Kari litt lei seg. Hvordan kan du rette det opp, tror du?»
Lise: «Jeg kunne si unnskyld, og gi Kari et nytt ark»
Lærer: «Det kunne du, vil du gjøre det?»
Lise: «Nei»
Lærer: «Hvorfor ikke?»
Lise: «Fordi Kari hadde skrevet noe jeg ikke liker at hun skriver»
Annen elev: «La oss skrive det samme, alle sammen! Da skjønner hun at hun ikke kan gå rundt å rive arkene til andre!»

Lærer: «Hvis Lise sier at hun ikke liker det som skrives, syns du det er riktig at vi skal gjøre det mer? Ville du likt at dette skjedde med deg, om du kom i skade for å gjøre en tabbe? Hør her jenter, jeg er helt sikker på at Lise ikke vil rive et ark igjen, med vilje, jeg tror Lise har forstått at dette såret Kari og at noen av dere andre ble overrasket og litt sint for at det skjedde. Stemmer ikke det Lise?»

Lise: «Jo, det var litt dumt gjort. Jeg kan godt gi Kari et eget ark hun kan skrive på»
Lærer: «Hva sier du Kari, høres det greit ut?»
Kari: «Ja, jeg hadde jo ikke skrevet SÅ mye, og det var heller ingen andre som hadde skrevet noe der»
Lærer: «Det er sant, dette lar seg rette opp. Se her Kari, et helt nytt ark, som er ditt. Her kan du skrive akkurat det du vil — nesten»
Kari: «Takk»
Lærer: «Kari, bare en ting til før vi gjør oss helt ferdig med denne uoverensstemmelsen. Kunne du gjort noe annerledes, da du ropte på meg og sa at Lise var dum?»
Kari: «Mmmmm, ja, sikkert»
Lærer: «Hva da?»
Kari: «Jeg hadde ikke trengt å si at Lise er dum. For da ble sikkert hun lei seg. Dessuten er det ikke sant at hun er dum»
Lærer: «Så flott, Kari! Jeg tror også, at om du hadde gitt deg selv litt tid til å tenke deg om først, ville du forstått at Lise ikke er den som gjør ting for å såre andre. Hun gjorde en liten feil, det gjør vi alle. Det kan vi lære oss å tilgi»

Vel, jeg tok gjerne litt av her, og satte det helt, helt utpå spissen, men det er sagt med humor og glimt i øyet.

Jeg liker Bokelskere fordi jeg kan holde oversikt over egen boksamling, lese anmeldelser og annet bokrelatert. Jeg blir inspirert i valg av litteratur og får små innblikk i livene til de som gir seg til kjenne. Jeg koser meg med sporadiske interaksjoner, og er nyfikenhet til medmennesker. Jeg får også trening i å formulere meg. Jeg liker å skrive en og annen bokanmeldelse som jeg håper kan være til inspirasjon for andre i valg av bok. Jeg foretrekker at man kan være hyggelige mot hverandre, det er nok konflikt i verden, kan ikke dette få være et sted man kan ta seg et friminutt?

Håper du som ennå henger med, og har tatt deg tid til å lese dette, også gir etter for trangen til å uttrykke deg, og bidrar til mangfoldet. Du må gjerne uttale deg om hvordan du vil ha det her på Bokelskere.no. Det tror jeg vi kunne hatt godt av :)

Ha en finfin dag!

Ps: Jeg likte at Ava løftet fram den 13 år gamle diskusjonen, kanskje sier jeg noe mer om den en annen gang. Det hele kan også være Ava sitt forsøk på å engasjere til liv og røre og røske litt tak i oss! Det er væffal en mulig hypotese :)

Det er skrevet under "om litt av hvert" og krever ikke boktittel & sidetall. Dere som er er nye her på Bokelskere vil finne nederst på hver boktittel (bokens side/forfatter) er er mulighet til å legge til sitater fra boken, her kreves ikke det

Dagens sitat :
Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og – om mulig – si et par fornuftige ord.
Johann Wolfgang von Goethe

Takket være Åsmund Ådnøy, og påfølgende diskusjon, er jeg i gang med gjenlesning av Tatt av vinden av Margret Mitchell. Jeg har en utgave i tre bind fra 1937 og er godt i gang med bind 1.

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor jeg elsket denne boken som ungpike. En ny og fremmed verden åpnet seg for meg (vi er på 1960-tallet). Og jeg morer meg med gjensynet etter omkring seksti år. Ja, boken er rasistisk, og den romantiserer rasismen. «Negerslavene» fremstilles nærmest som velvillige familiemedlemmer. Den egenrådige Scarlett O’Hara fascinerer meg i dag som hun gjorde den gang. Kanskje var jeg rett og slett litt misunnelig på hennes viljestyrke, frittalenhet og mot. Men Scarlett har også sine sårbare sider, og jeg kan ikke unngå å få en slags godhet for denne (ufordragelige?) ungpiken.

Lange partier av boken kommer tilbake til meg mens jeg leser, andre har jeg fullstendig glemt eller husket feil. Tusen takk til deg, Åsmund, som gjennom din ramsalte kritikk provoserte meg til å ta bøkene frem igjen. Kanskje handler det om å lese verket på dets egne premisser? Kommer tilbake med mer når jeg ser hvordan dette utvikler seg.

Jeg ønsker dere alle en fin 17. mai!

Hmm… Begynte å lese denne i fjor sommer. Kom ca 1/3 av sted før jeg avbrøt det hele. Opplevde den som noe innholdsløs med tilløp til klisjeer. Men så leste begge mine søstre boken av ulike årsaker, og begge syns den var både nydelig med tanke på både innhold og tekst. Ok, etter nesten et år lette jeg meg frem til ca der jeg avsluttet og begynte å lese igjen. Og gjett hva - denne gangen fant jeg rytmen og innholdet og hang meg heller ikke opp i de, må jeg innrømme, små og få tilløpene til klisjeer. For det dreier seg ikke om mer om kanskje en eller annen setning her og der. Jeg endte opp med å bli trukket inn i boken og faktisk syns jeg nå den hører til i det øvre sjiktet. Om enn ikke favorittbok, så absolutt vel verd å få med seg. God lesning! :)

Røtter var viktig fordi den brakte slaveriets brutalitet og menneskelige kostnader inn i stuer over hele verden på en ny måte. Den traff et bredt publikum på 1970-tallet, over 130 millioner i USA alene. Dette i en tid med økende bevissthet om borgerrettigheter, og satte søkelys på slaveriets historiske realiteter, som ofte hadde blitt romantisert eller oversett i populærkulturen, som i «Tatt av vinden». Filmen var banebrytende for sin tid ved å sentrere svarte perspektiver og erfaringer. Den bidro til å forme folks forståelse av slaveriets grusomheter og afrikansk-amerikansk historie.

Hvis jeg hadde bare en bok til å sette som favoritt, ville Røtter vært den ene hos meg. Boka skilte seg ut ved å spore en families historie over generasjoner, fra Afrika til Amerika, og ved å bruke en blanding av fiksjon og slektsforskning. Den kom også i en tid der TV-mediet forsterket dens rekkevidde, mens de tidligere bøkene stolte på trykt tekst og taler. Før Røtter var de fleste innflytelsesrike verkene knyttet til abolisjonistbevegelsen i USA og Storbritannia, da slaveriet fortsatt var lovlig eller nylig avskaffet. Deres innvirkning målte seg med Røtter i deres tid, men de hadde ikke samme globale medieforsterkning som TV-serien «Røtter» senere fikk.

Jeg kan gå med på at Scarlett O’Hara kan kalles en foregangskvinne. Men hvis du setter likhetstegn mellom foregangskvinne og feminist, er vi uenige. Feminisme er en politisk teori eller bevegelse. Jeg viser til tankesmien Cevitas politiske ordbok:

«Feminisme er teorien om politisk, sosial, økonomisk likhet mellom kjønnene. Det er en ideologisk tankeretning som legger til grunn at menn og kvinner skal ha like rettigheter og bli anerkjente som likeverdige individer.»

Jeg tar mitt eget fagfelt, sykepleien, som et eksempel. Fra gammelt av ble pleie av syke ansett som et simpelt arbeid, overlatt til fattige kvinner uten noen form for utdannelse. Diakonissene i Kaiserswerth (Tyskland), britiske Florence Nightingale og norske Cathinka Guldberg kjempet frem sykepleien til et respektabelt yrke, som krevde en yrkesutdannelse. På veien brøt de mange tabuer og konvensjoner. De utvidet kvinnerollen («kvinners handlingsrom») ved å skape et av de tidligste yrker kvinner kunne inneha. Disse sterke og modige kvinnene var alle foregangskvinner innen sitt felt. Men jeg har ennå til gode å høre dem omtalt som feminister. Hvilket de da heller ikke var.

Bakgrunn til : Tatt av vinden / Gone with the winds Wikipedia

"Jeg hadde alle detaljer klare i tankene før jeg satte meg til skrivemaskinen."
— Margaret Mitchel (forfatteren)

I mai 1926, etter at Margaret Mitchell hadde forlatt jobben sin i Atlanta Journal og kom seg hjemme etter ankelskaden, skrev hun en samfunnsspalte for Sunday Magazine, "Elizabeth Bennet's Gossip", som hun fortsatte å skrive til august. I mellomtiden, mannen hennes begynte å bli lei av å dra med seg armlaster med bøker hjem fra biblioteket for å holde tankene til kona opptatt mens hun hinket rundt i huset; han foreslo ettertrykkelig at hun skulle skrive sin egen bok i stedet:

For guds skyld, Peggy, kan du ikke skrive en bok i stedet for å lese tusenvis av dem?

For å hjelpe henne i hennes litterære bestrebelser, tok John Marsh med seg en Remington Portable nr. 3 skrivemaskin (c. 1928). I de neste tre årene jobbet Mitchell utelukkende med å skrive en roman fra borgerkrigstiden hvis heltinne het Pansy O'Hara (før Gone with the Winds publikasjon ble Pansy endret til Scarlett). Hun brukte deler av manuskriptet til å støtte opp en vaklende sofa.

I april 1935 leste Harold Latham fra Macmillan, en redaktør på jakt etter ny skjønnlitteratur, manuskriptet hennes og så at det kunne bli en bestselger. Etter at Latham gikk med på å publisere boken, jobbet Mitchell i ytterligere seks måneder med å sjekke de historiske referansene og omskrive åpningskapittelet flere ganger. Mitchell og John Marsh redigerte den endelige versjonen av romanen. Tatt av vinden ble publisert i juni 1936

Jeg synes det er rart å kreve et utvidet perspektiver og flerstemmighet i en roman fra tidligere dager.

Hva betyr egentlig feminist?
Feminist forklares i ordboka som 'person som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring'.

Hva kjennetegner feminisme?
Nancy Cott definerer feminisme som troen på at likeverd mellom kjønnene er viktig og at ideen om et kjønnshierarki som sosialt konsept er feilslått.

Hva er feministisk lesemåte?
Den feministiske litteraturteorien tar som marxismen utgangspunkt i at maktrelasjoner i samfunnet påvirker litteraturen. Men i stedet for å se på klassemotsetninger ser den på maktforholdet mellom kjønnene, der kvinnen historisk sett har vært underordnet mannen.

Hva er en kvinnesakskvinne?
Kvinnesaksbevegelsen er en menneskerettsorientert bevegelse som kjemper for alle jenters og kvinners menneskerettigheter på liberaldemokratisk grunn, og som har et likestilt samfunn som overordnet mål.

Scarlett O’Hara er så langt fra feminist det er mulig å være. Bare det som gagner henne er godt nok. Bipersonene i filmen er motstykke til henne.

Jeg må visst prøve å oppklare en misforståelse: Scarlett O'Hara er ingen feminist i mine øyne. Det er romanen Tatt av vinden jeg mener er feministisk. Den handler om et kvinnemenneske som stort sett framstår som umedgjørlig, usympatisk og mye annet på u - men som trasser alle hindringer på vegen mot målet, som er å tilbakeføre Tara til fordums storhet. Mer utfyllende svar kommer kanskje med tid og stunder når jeg har henta fram romanen fra hylla, der den har stått urørt i mange tiår.

Etter å ha tenkt og tenkt, må jeg bare spørre (spørsmålet går både til deg og Marit og andre); hva er en feminist?

Scarlett O’Hara husker jeg som bortskjemt, egoistisk, lite snill og utrolig fascinerende. En feminist har jeg oppfattet som en som kjemper for kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Nå er det riktignok nærmere seksti år siden jeg leste «Tatt av vinden», men jeg kan ikke huske annet enn at Scarlett kjempet, med alle slags knep, utelukkende for seg selv og sitt eget velbefinnende. Og ga seg ikke før hun fikk den mannen hun ville ha.
Gjør dette henne til en feminist?