Romanen er en dypt gripende, men til tider overfladisk behandling av slaveriets grusomheter i USA. Boken følger Cora, en ung slave som rømmer fra en plantasje i Georgia, via en fantasifull tolkning av undergrunnsbanen som en faktisk jernbane under jorden. Whitehead kombinerer historisk realisme med elementer av magisk realisme, noe som skaper en unik, men tidvis forvirrende fortelling. Romanen er hyllet for sin originalitet og skarpe samfunnskritikk, men kan kritiseres for å være for distansert og kald i sin fremstilling av karakterene. Cora fremstår til tider mer som en representasjon av slavenes kamp enn som en levende, følbar person, noe som gjør det vanskelig for leseren å knytte sterke emosjonelle bånd til henne. Mens boken effektivt avslører de systematiske undertrykkelsene, mister den noen ganger sitt grep om den menneskelige dimensjonen av fortellingen.
Mannen fra middelalderen ga meg en fascinerende innsikt i historikeren Tormod Torfæus, som med sin urokkelige nysgjerrighet og intellekt bidro til å forme vår forståelse av nordisk historie. Han var en islandsk historiker og embedsmann som spilte en betydelig rolle i dokumentasjonen og forståelsen av norsk og islandsk historie, særlig middelalderen. Birgisson bringer både Torfæus' tid og tanker til live. Han bruker en blanding av biografi, historiefortelling og spekulativ fiksjon for å utforske livet til Tormod Torfæus. Boken graver dypt i kildene, men den er også preget av forfatterens kreative friheter. En reise gjennom både tid og sinn, der middelalderens mystikk og brutalitet veves sammen med moderne refleksjoner. Birgisson er en fantastisk formidler.
Dette er en glimrende bok for alle som vil lære og forstå norsk historie. Vi burde takke to islendinger for at vi kjenner historien om Norge så godt. Nemlig Tormod Torfæus og Snorre Sturlason.
Måtte telle jeg også 😁
Sånn ble min liste:
- My Brilliant Friend/ Mi briljante venninne av Elena Ferrante
- Austerlitz av W.G. Sebald
- Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro
- Pachinko av Min Jin Lee
- Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie
- Sing, Unburied, Sing / Syng, gravløse, syng av Jesmyn Ward
- Olive Kitteridge av Elizabeth Strout
- The Story of the Lost Child / Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante
- The Human Stain av Philip Roth
- The Days of Abandonment / Svikne dagar av Elena Ferrante
- On Beauty / Om skjønnhet av Zadie Smith
- Men We Reaped / Menn vi høstet av Jesmyn Ward
-
Pluss en del uleste som jeg vet jeg har i bokhyllen, og tenker jeg kan finne fram 😁
Og eg lurer på kva som er poenget med bokomtalen din?
Eg har ikkje ein gong lese Røde Hund, men eg har lese litt på nettet om kva lesarar synes om boka. Så her er tre positive sider ved boka:
1. Ein hund er hovudpersonen. Det er svært sjeldan i litteratur generelt, med unntak av barnebøker.
2. Hunden er sjølvstendig, og forlet eigaren sin for å vandre rundt i NW-Australia. Han er dermed eit bilete på ein modig og uavhengig type.
3. Etterkvart blei hunden kjent, og folk trykte han til hjarta sine, som eit symbol på folkesjela i den delen av Australia.
4 Ekstra grunn for den som har lese så langt:
Ser ut som mange kosa seg med dei pussige hendingane og møta i boka.
Viss du har noko meir utfyllande å kome med enn ei einaste setning der du heilt uten grunngjeving avfeier boka, så ver så god. 😊
Ha ein flott dag!
Jula nærmer seg. Trettenårige Signe gleder seg og håper inderlig at foreldrene snakker rolig sammen. Det skjer ikke, og som lesere blir vi i stedet vitne til familiens sammenbrudd med en far som er formanende og voldelig. Likevel vil forfatteren ha det til at Signes sympati ligger hos faren, kanskje fordi han også virker snill og klok. Moren derimot har derimot en tendens til å trekke seg inn i sitt eget skall i likhet med den eldre broren. Ikke rart at Signe som 30-åring vil utdanne seg som psykolog, noe som likevel viser seg vanskelig.
I Ørstaviks nyere bøker skriver hun langt mer konsist og med større driv. Denne romanen virker dvelende i forhold, men omfatter både troverdige karakterer og gode beskrivelser av livet og landskapet i Finnmark vinter og sommer.
Jeg har lest 8 av bøkene på lista:
Mi briljante venninne, Elena Ferrante
Never let me go, Kazuo Ishiguro
Americanah, Chimamanda Ngozi Adichie
Småting som dette, Claire Keegan
Vegetarianeren, Han Kang
Olive Kitteridge, Elizabeth Strout
Historia om det tapte barnet, Elena Ferrante
Om skjønnhet, Zadie Smith
Jeg er litt der at jeg hadde en så sterk leseopplevelse tidligere i år at jeg syns det er vanskelig å komme i gang med en lengre roman igjen. Men jeg skal prøve. "Tre kamerater" syns jeg rett og slett er det beste jeg har lest noen gang.
Listen omfatter titlene jeg har lest fra New York Times nye liste over «beste bøker» siden 2000 med lenke til omtalen min her på bokelskere.no — om den finnes.
The Corrections av Jonathan Franzen. Norsk utgave: Korrigeringer.
Austerlitz av W.G. Sebald. Norsk utgave med samme tittel.
The Year of Magical Thinking av Joan Didion. Norsk utgave: De magiske tankers år.
Hateship, Frienship, Courtship, Loveship, Marriage av Alice Munro. Norsk utgave: Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap.
Atonement av Ian McEwan. Norsk utgave: Om forlatelse.
H is for Hawk av Helen Macdonald. Norsk utgave: H for hauk.
Trust av Hernan Diaz. Norsk utgave: Tillit.
Nickel and Dimed av Barbara Ehrenreich. Norsk utgave: Kjøpt og underbetalt.
The Plot Against America av Philip Roth. Norsk utgave: Konspirasjonen mot Amerika.
Far from the Tree av Andrew Solomon. Norsk utgave: Langt fra stammen.
The New Jim Crow av Michelle Alexander
Olive Kitteridge av Elisabeth Strout. Norsk utgave med samme tittel.
The Human Stain av Philip Roth. Norsk utgave: Menneskemerket.
God helg! I dag har det vært delvis en herlig sommerdag.
Delvis fordi det skjedde en bilulykke hvor 7 personer er innblandet. 5 personer er sendt til sykehus, 1 person fraktet til legevakten, men eldre person måtte bli fraktet med helikopter til Stavanger Sykehus. Da jeg skulle ta bussen 2 timer senere var der en enorm bilkø. Bilkøen løste seg opp ganske snart. Men bussen uteble. På skjermen ble ruten forfølgende utsatt. Men det viste seg at min buss kunne kjørt sin rute uten hinder fordi hendelsen skjedde etter rundkjøringen hvor bussen skulle ta av. Der satt vi og ventet på en buss som ikke kom - noen har beslutnings vegring. Heldigvis for meg så ringte en som jeg kjente så jeg fikk sitte på med ham. For de andre som ventet ble det nok siste buss hjem - etter 19:50. Opplevde det som en uthalings-taktikk - 10 > 15 > 20 min. osv. Hvorfor ikke skrive innstilt! Så her sitter jeg å er litt forbannet & en følelse av å bli psykologisk lurt.
På den lyse side mottok jeg de første bøkene til Elizabeth Strout i dag på posten. Begynner på Jeg heter Lucy Barton litt senere evt. i morgen.
PS! Ingen av de involverte er kritisk skadet heldigvis, men de fysiske skadene på bilene er enorme som skjer når det front kollisjon i 70 km
Boken er en biografi og kommentar til hvordan samfunnet har utviklet seg siden 1940. Selv om forfatteren er fransk og kommentarene gjelder endringene i det franske samfunnet, er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen, og se paralleller til det norske samfunnet. Boken er både biografisk og universell - den beste jeg har lest på lenge!
Dette er en interessant liste. Det er også verdt å merke seg at listen har blitt laget etter at over 500 romanforfattere, novelleforfattere, non-fiction forfattere, poeter, bokelskere og NYT har listet opp sine favoritter. Så er det de 100 bøkene flest har ført opp som havnet på den endelige listen. Man kan gå inn på hver enkelt forfatter og se hvilke bøker som er på vedkommendes topp ti liste. Blant forfattere som har deltatt er Stephen King, Bonnie Garmus, Claudia Rankine, James Patterson, Sarah Jessica Parker, Karl Ove Knausgaard, Elin Hilderbrand, Thomas Chatterton Williams, Roxane Gay, Marlon James, Sarah MacLean, Min Jin Lee, Jonathan Lethem and Jenna Bush Hager.
Har lest denne serien på 4 bøker med stor leseglede. Lavmælte, kloke bøker. Kort, enkelt språk og samtidig fullt av utrolig mengde innstukne, enkle detaljer som gjør at jeg ser bildene for meg. Historien fenget meg!! SVÆRT gode bøker.
Takk for påminnelsen om - Sigrid-trilogien. Fikk tak i serien fra 1960-tallet (1961-1962-1963). Ser fram til å lese serien når jeg mottar den om noen dager. hehe det blir nok noe skysselferd fram & tilbake til posten i nær framtid. Har fått tak i kraftig nedsatte bøker som jeg har hatt på ønskelisten og da er det bare å slå til > innbundet bøker - denne måneden.
Otter tre to kaller — virkelig en favorittbok fra barndommen; fint å se at den fortsatt har begeistrede lesere.
Hørtes ut som fint med gjenlesning, håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Det hørtes midt i blinken ut! Skal jammen stikke på biblå og leite dei opp. Sjølv les eg the priory Of the Orange Tree - og det er bare lettlest fantasy - perfekt ferielektyre med litt grått ute og heile dagen utan planer. Elsker sommerferie!
Høsten 2019 utgav Oskar Aanmoen ut en bok om en glemt del av Norges historie. Boken "Napoleons norske forrædere" er basert på forskningen han gjorde til sin mastergrad og forteller de ukjente historiene til noen av de som ble dømt for å hjelpe Sverige under krigen i 1808.
Under Napoleonskrigene var svenskene Norges største fiende. Gjennom årene 1808 og 1809 ble det utkjempet en krig på det norske Østlandet. Denne krigen skapte grunnlag for at norsk menn og kvinner, av ulike grunner, valgte vende Norge ryggen for hjelpe Sverige. Hvem var disse menneskene? Hva var deres historier, og kanskje viktigst av alt, hvorfor valgte de vende ryggen mot sitt fedreland?
På denne tiden var det hungersnød i Norge. Danmark hadde enevelde på å forsyne Norge med mat -> mel. Kanskje noen har hørt om barkebrød. Man lagte mel av bark. Noen rodde til Danmark i mørket for få få tak i mel i Danmark. Hvorfor - fordi Engelske skip patruljerte Skagerrak. I denne tiden og fram til 1814 var nordmenn aktive sjørøvere. De bordet engelske skip og tok det i arrest og solgt alt de kunne selge på auksjon. Mange nordmenn ble også tatt til fange og satt i Engelske fengsler.
Den boken er blitt en av mine favorittbøker som kan leses om igjen om en stund. Jeg er så heldig at jeg har fått tak i filmen også,så den har jeg sett flere ganger.
Siden du likte den boken så godt,så komm:er jeg med et boktips til deg. Og det er:
Når villdyret våkner, av Jack London som også er filmatisert.
Den grønne soldag har vinket
til vinden med luftige hender
og sjøen smilte til stranden
med skarpe kritthvite tenner.
Nå sitter urørlige måker
på holmen som barnevakt
og gjøken prøver for siste gang
å si det den aldri får sagt.
Et lykkelig andepar riper
bortover vikens silke
to snorrette gledesstriper
mens solen går ned i rav.
Men fjellet luter sitt hode
rolig mot fjærskyens vifte
og drømmer sin store ensomme drøm
om himmelens stjernehav.
Inger Hagerup, Samlede dikt, 1976 (Publisert i Dagbladet 8.7.1961)
BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !