Bokelskere.no

Da er alle tre bøkene lest.
Hekseringene;
En sterk skildring fra en Svensk liten stasjonsby på slutten av 1800 tallet. Det er fattige kår og vanskelig for de aller fleste. Men verst for jentene selvfølgelig. På alle tenkelige vis.
Boka skildrer nådeløst og nøkternt livet på bygda og de forskjellige skjebner som venter. Til tider grufull lesing. Ja, såpass sterk blir den nakne sannhet av og til at en skulle kanskje ønske seg Ekman kunne pynte litt på, av og til.
Men egentlig ikke. Hun skriver jo så godt og samler alle disse utrolige historiene til en gripende og overbevisende fortelling.

Så følger bok 2: Springkilden.
Springkilden bringer oss over til tidlig 1900 tallet. Vi følger Tora med flere gjennom vanskelige tider. Bokas form får etter hvert karakter av "rapporter" og er til tider nokså detaljert. Såpass at jeg innimellom skummet gjennom ett og annet kapittel.
Kvinnenes situasjon står i fokus hele tiden. Og de har det neimen ikke lett.

Og til slutt bok 3, Englehuset følger i grunn samme konsept;
Vi følger Tora, med barn, slekt og venner videre gjennom mellomkrigsårene og til slutten av 2 verdenskrig. Fortellingene, epistler og det jeg kaller "rapporter" er stort sett fortalt fra et kvinnelig stå-sted. "Jeg" er alltid en kvinne. Greit nok, men det blir litt ensidig kanskje, selvom Ekman uten unntak skriver meget godt.
For meg ble bok 1 meget bra, de to etterfølgerne litt tyngre. Jeg var egentlig lit sånn; Puuhh, når jeg endelig kunne klappe sammen boka/bøkene.
Jeg ser det er tildelt disse bøkene en mengde priser.
Jeg nøyer meg med en samlet 4er, selv om den første kanskje fortjente en 6er.

73 dager siden jeg forlot Facebook å ble medlem av bokelskere, forskning viser at det var en god avgjørelse.En studie som ble publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience i 2011, viste at lesing av bøker aktiverte 10-15 % flere områder i hjernen enn å være på Facebook. Dette er en betydelig forskjell, og det tyder på at lesing er en mer aktiv og utfordrende prosess for hjernen enn å være på Facebook.

Det er imidlertid viktig å merke seg at denne studien bare sammenlignet lesing av fiksjon med å være på Facebook. Det er mulig at lesing av sakprosa eller andre typer tekster kan ha en annen effekt på hjernen.

En annen studie, som ble publisert i tidsskriftet PNAS i 2015, viste at lesing av bøker økte aktiviteten i hjernens hippocampus med 12 %. Dette er et område som er viktig for læring og hukommelse.

Denne studien tyder på at lesing av bøker kan bidra til å styrke hjernens kognitive funksjoner.

Basert på disse studiene kan man si at lesing av bøker bruker hjernen rundt 10-15 % mer enn å være på Facebook. Dette er en betydelig forskjell, og det tyder på at lesing er en mer aktiv og utfordrende prosess for hjernen enn å være på Facebook. Kilde til info er Bard ai.

Hvem har sagt?

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Kolbein Falkeid (1933 – 2021)

Det vanskeligste!

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Hans Børli

Jeg fikk gåsehud når jeg leste beskrivelsen din. Den er hentet fra "The Last Leaf" av O. Henry, publisert 1907 i novellesamlingen: "The Trimmed Lamp and Other Stories,"

Historien er hentet fra en lungebetennelse epidemi i Greenwich Village,

Du kan laste den ned på iTunes eller Amazon. "Works of O. Henry." The Perfect Library, kr 25,- eller "O. Henry: The Complete Works," $ 1,99 fra amazon. NB! Ikke alle som gir inntrykk av å inneholde alle novellene gjør faktisk det.

Finner nå at de har "The Trimmed Lamp and Other Stories" på Amazon til € 0,99, Fant ut at jeg har lastet ned mange av O. Henry's noveller gratis for mange år siden, og der var "The Trimmed Lamp and Other Stories:"

Denne helga har jeg fått tak på Gabriel Scotts bok Kari Kveldsmat. Det har nemlig vist seg å følge en artig historie med.
Vi rydder ut huset etter farmora til kona mi. Ho var som en reservefarmor for meg i 20 år og vi har snakket mye bøker. Under opprydding dukker boka Kari Kveldsmat opp, og i den utgaven var det en hilsen med takk fra Gabriel Scott. Det viser seg at oldemor til kona møtte Scott da hun var en ung jente. Hun var blant annet veldig flink til å svømme. Gabriel Scott har satt så pris på bekjentskapet at han har fått låne navnet hennes Dagny, som i boka er Dagny Selhund. Om Selhund var et kallenavn vet vi ikke, men det er uansett en gøy historie å tenke på mens jeg sitter å leser.

Nå er vel helga egentlig over, så ønsker dere alle en fin uke.

Engelske riddermyter.

Legendene om kong Artur og hans tid er så mange at Richard Barber har funnet det nødvendig å gjøre et strengt utvalg. Likevel gjengir han forskjellige, også motstridende versjoner av den engelske kongens mytepregete liv — om han i det hele tatt har levd.

Første del er viet krigerkonģen som vil stanse saksernes erobring av England og Romerrikets forsøk på å gjenvinne politisk kontroll. Andre del dreier seg om forlystelsene og intrigene ved Det runde bord med vekt på ridder Lancelots affære med dronning Guinevere. Framstillingen mangler Snorres djervhet, men innimellom er det øyeblikk som skildres med enten en naivitet eller en barsk humor som må ha inspirert Monty Pythons og andres harselas med riddertiden.

Omtalen gjelder de to første delene av dette verket på tilsammen seks deler.

Emily Dickinson

Meget spinkel. Meget liten.
Alltid sirlig kledd i hvitt.
Gjennom huset trippet hennes
veloppdragne pikeskritt.

Tørket støv og vannet blomster
med små travle husmorhender.
Bakte brød. Gikk tur i parken,
og skrev brev til slekt og venner.

Kjærlig søster. Lydig datter.
Slik var dagens dukkelek.
Men den skjulte ilden herjet.
Og det stumme skriket skrek.

Og bak jomfruburets låste
dør og lette blondekapper
lå en fremmed ingen kjente.
Altfor ensom. Altfor tapper.

Lå en kald kirurg og lyttet
til sin egen nakne smerte.
Og mens puten kvalte skriket,
obduserte hun sitt hjerte.

Inger Hagerup Fra boken «Så lett, så sterk, så øm»

Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt(?) - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også - Synspunkter på dette?
Mer om Felemakaren i Reading Randi

Kerstin Ekman skriver om naturen, om kjærligheten, om dyrelivet, om samlivet, og det å bli gammel sammen på en glimrende måte. Det er varmt, ømt, og hverdagslig, sånn at leseren kan relatere til det. Hun skildrer dette stillferdig og jordnært. Fantastiske betraktninger av dyr og natur.
Etterhvert som hovedpersonen Ulf blir eldre får han nye ideer om hvordan han skal handle riktig, fortiden innhenter ham, og jeg synes å merke at miljøspørsmålet opptar han mer og mer ettersom tidene forandrer seg. Han verdsetter skog og dyr annerledes når de merker klimaet endres.
En varm bok som anbefales varmt.

En inspirerende omtale, takk. Jeg skulle legge boken til ønskelisten, men oppdaget at den allerede lå der :-)

PS.: Skulle ønske jeg kunne gi en stjerne til din Bio også, S.I.S. - så treffende!

En usedvanlig vakker bok med en hverdagslig ramme, klarer forfatteren å trekke frem skarpe filosofiske spekulasjoner - relatert til alle, men spesielt interessant i sammenheng med den islandske landsbygda. Det er så vakkert som bare Bergsveinn Birgisson kan.
Man kan nesten føle vestavinden og slitet disse mennene opplever på fiske. Boka handler om forandringen på Island, om modernisering, psykiske lidelser og livet på det gamle livet i Vestfjordene. Og selvfølgelig været. Morsom og tankevekkende.

På bokens vaskeseddel står det at dette er en krimroman. Og det er riktig at et bestialsk drap er utgangspunkt for handlingen i boken. Min oppfatning er imidlertid at boken er et psykologisk drama og en fremragende beskrivelse av et lite samfunn langt ute på den svenske landsbygda. Handlingen bygger seg opp langsomt, og med litt tålmodighet (100 sider +) blir jeg oppslukt av menneskene og handlingen.

Å dikte

Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.

Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.

-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978

Tusen takk for din gode omtale, som fikk meg til å lese denne boken. Dette var interessant og lærerikt. Jeg er imponert over hvordan Ringvej tolker kildene, vekter dem opp mot hverandre og finner mulige svar både i det som står, og det som ikke står. Aldri bombastisk, men troverdig og levende. En kunnskapsrik og pennefør, til tider humoristisk, forfatter.

Ringvej bringer kvinnene inn i historien og gir oss et nytt syn på deres roller og betydning. Spennende er også hennes innfallsvinkel til Sverre Sigurdsson, Mannen fra Utskjæret (Færøyene), fra nærmest en helt til en sjarlatan. Dette sier også noe om ordets makt. Om hvordan den velskrevne «Sverres saga» har formet hans ettermæle. Litt lokalpatriotisk savnet jeg det store slaget på Ilevoldene, der Sverre, som på Kalvskinnet, knuste Magnus Erlingsson. (Men det er en annen historie.)

Jeg synes du gir et godt og dekkende bilde av boken, Ellen. Bare en liten ting, var ikke Ingerid Ragnvaldsdatter gift fire ganger: 1) Harald Skadelår (barnebrud), 2) Harald Gille, 3) Ottar Birting og 4) Arne Ivarsson/Kongsmåg. Persongalleriet var så stort at jeg måtte notere litt underveis. Enig med deg - kunne vi ikke ha fått en oversikt over slektsbåndene, i hvert fall de mest sentrale.

Uansett, toppscore fra meg.

Cappelen har en egen evne til nærmest å lytte frem naturen rundt seg skriver forlaget. Det er sant. Det er som om du hører fuglene, bekkene og ikke minst det hekkende paret linerner som er hans eneste naboer i den lille hytta på Hardangervidda. Nydelige naturskildringer fra junifisket på vidda. Savnet av barna og ensomheten blir omtalt. Men mest av alt fikk jeg lyst til å dra på fisketur på Hardangervidda. Nå skjønner jeg hvorfor min bestemor som bodde uti havgapet på Trøndelagskysten hadde så godt forhold til inerla. Mye selskap i dem.

Interessant lesing, lesejente. For min del har jeg akkurat avsluttet Fyrstene av Finntjern som er Lars Elling sin første roman. Brakdebut, etter mitt syn. Elling er åpenbart en kunstner med mange kvaliteter. Får se hva som skal leses framover. Valgkamp krever sitt, så kanskje det blir kun noen sider idèt en legger seg om kvelden(?).

Ønsker alle ei god leseuke :-)

Warning

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.

But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph 1932-2018

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.

Men er det ikke dette litteratur skal kunne være? Utrykk og tanker som kan diskuteres og løftes? Vi kan ikke ta bort sitater vi ikke liker, men vi kan snakke om hva vi opplever som upassende og løfte til debatt - vi kan til og med kanskje bli klokere av litteratur som krenker, provoserer, rører eller påvirker oss på en eller annen måte ☺️

Jeg leste «Stjernenes knitring» på din anbefaling Ellen; synes ofte de er vel verdt å følge. Men denne gangen ble det ikke full klaff. Jeg ser de kvalitetene som du fremhever; ser at dette er en god bok. Også jeg er opptatt av slekt, og synes Stefansson har en fin og morsom vri på den slektshistorien han forteller.

Så hvorfor traff ikke boken meg? Hva er det som gjør at noen bøker smyger seg inn i deg, selv om de kanskje litterært sett ikke er på høyden. Mens andre, kvalitetsbøker, ikke berører deg i samme grad? Noe kan sikkert forklares med leserens dagsform og livssituasjon. Men det må være noe mer. Noe i kommunikasjonen mellom forfatteren og leseren, om jeg kan si det sånn. I dette tilfellet tror jeg det kan handle om stil, at jeg tidvis oppfatter den svulstig (usikker på om det er riktig ord). Men sannelig om jeg vet. Og bare så det er sagt, boken ga meg absolutt noe.

For en tid siden leste jeg Stefanssons Himmelrike og helvete. Husker at jeg ikke var så begeistret, men ser at jeg har gitt den terningkast 5.

Det hadde vært morsomt om noen av dere har tanker om disse problemstillingene.