Bokelskere.no

Dette startet sommeren 2010 som en liste over bøker (skjønnlitteratur og andre bøker) som har gitt meg kunnskaper om Egypt - og da først og fremst Kairo og Alexandria. I februar 2011 utvidet jeg listen til å omfatte bøker jeg ikke har lest, men som jeg har skaffet meg og skal lese, eventuelt ønsker meg. Den politiske omveltningen i Egypt gjør det enda mer aktuelt å skaffe mer kunnskap om dette spennende landet og folket. Både skjønnlitteratur, essays og annen litteratur kan kvalifisere til en plass på denne listen!

Litt slurv irriterer (enkelte gjentagelser, noe usammenhengende på grunn av et ulineært hendelsesforløp samtidig som at språket er tidvis dårlig), men boka er til gjengjeld hysterisk morsom innimellom.

Dette er f.eks. en ingress som desken i Se og Hør måtte se seg nødt til å redigere vekk:

"Det har vært et forferdelig år for "Kari Olsen". Først døde ektemannen av kreft, like etter mistet sønnen livet i en bilulykke, så ble yngstedatteren blind på det ene øyet etter et uhell på håndballtrening. På toppen av det hele gikk vaskemaskinen i stykker."

Det kan dei! Det mest negative eg kan seie om Nesbø, er at bøkene hans er vanskelege å leggje frå seg, noko som kan føre til at ein lar vere å fyre i omnen eller å gå den obligatoriske turen. Dermed kan ein lett få både stiv nakke og vårforkjøling å hanskast med. I dag er det ullsokkar, nasespray, appelsinar og lang tur på stranda som gjeld. I tillegg til små dosar Agnes Ravatn mellom slaga. Håper Åsa Larsson smakar!

Nå har jeg meldt meg inn "her og der", men Bokklubben, Bokklubben Nye Bøker, Krim og Spenning, Lydbokkluben, så vidt jeg vet pr dd. Handler egentlig bøker fra Bokkilden, der finner jeg det jeg trenger, men bokklubbene har ofte salg!

Fikk denne til jul, og begynte å lese den uten spesielle forhåpninger. Ble svært gledelig overraska, her var det nesten bare gode noveller! Vil nok prøve å lese mer av henne seinere, da helst på engelsk.

Min lureplan om å lese korte romaner fordi jeg egentlig ikke har tid til å lese romaner om dagen bærer virkelig frukter : denne er jeg kjempeglad for å ha lest, den ga meg noe nytt å tenke på og noen bilder som aldri forsvinner fra hodet mitt. Vakkert og grusomt.

I min bokring går det på rundgang å velge bok. Den ansvarlige skaffer informasjon om forfatter og forfatterskap,som blir presantert innledningsvis. Etter dette har vi en lynrunde på hovedinntrykk av boka,så er det åpen diskusjon som tar for seg det de ulike sidene ved boken. (her kan det til tider gå ganske heftig for seg!) Til slutt gir vi boken terningskast, samt at bokansvarlig avslutter med et utvalg anmeldelser av.På den måten får vi "målt" vår diskusjon opp mot "proffenes" sysnpunkter. I utgangspunktet velger vi bøker fritt, men vi har hatt runder hvor vi har bestemt tema for valget, f.eksempel; Nobelvinnere, eller Unge norske debutanter. Viktig erfaring: Vi starter med enkel mat og sladrer om stort og smått, på den måten er vi fokusert og konsentrert når boka skal diskuteres. Vi fører oversikt over bøkene som har blitt lest.Lykke til!

Denne boka er massiv, kanskje noe tung, men det er også nødvendig. For en fantastisk tanke å tenke at dette kunne skjedd, møtet mellom Nietzsche og Breuer.

Dette er min absolutte favoritt, og det vil jeg tro den kommer til å være i lang tid fremover. Den har endret mitt syn på noen ting, og videre underbygget andre av mine syn på ting. Jeg liker spesielt Nietzsches kommentar om at mennesket elsker å begjære, men elsker ikke det det begjærer.

Enhver eksistensialist bør lese boka, enhver med interesse for sitt eget liv bør lese boka.

"Bli den du er" - Nietzsche

GOD LITTERATUR
God litteratur må etter min mening oppfylle endel forutsetninger for at en skal kunne si at den er god. For det første må den være ALLMENT godt likt. Her kan vi ta gode eksempler fra lyrikken - f.eks. "Julekveldsvise" av Alf Prøisen, eller "Den fyrste song" av Per Sivle. Eller en kan nevne bøker som "Robinson Crusoe" og "Onkel Toms hytte." En kan ikke plasere Margit Sandemos "verker" i denne kurven, selv om mange leser henne. Når jeg skriver ALLMENT godt likt, så inkluderer det folk i alle "samfunnsklasser" og på alle utdanningsnivåer, ikke bare de som har grunnskole og et dansekurs. En kan like det, eller ikke, men det er vel stort sett samme folket som leser legeromaner og Margit Sandemo. Etter min mening må lesergrunnlaget undersøkes før en kan si om en bok, eller et stykke lyrikk eg god litteratur.

11. des. 2009.

Morsomt hvordan man kan oppfatte bøker så forskjellig. Jeg likte virkelig Kildens Utspring av Ayn Rand, en av mine favorittbøker.

Jeg vil sitere -Allan Greenspan,

"Ayn Rand ga meg større bredde i min tenkning, og har vært enormt viktig for min intellektuelle utvikling. Dette vil jeg bestandig være takknemlig for".

Jeg er også enig i Christian Ringnes sin beskrivelse,

"Ayn Rands bøker demonstrerer på en innsiktsfull og levende måte enkeltmenneskets ansvar for, og glede over, å ta tak i og styre sitt eget liv. Kildens utspring er en øyeåpner som absolutt kan anbefales"

Jukset litt med å bruke to andres mening om boka, men de sa det så bra og jeg støtter opp om begges uttalelser.

Du døde uten at noen fortalte meg det – jeg leste dødsannonsen din i avisen en tirsdag morgen da jeg satt i truse og singlet og spiste varme rundstykker og drakk appelsin juice og hadde all verdens tid før jeg måtte være på jobb.

feel-good, allright! :)

Dette er en kort kort bok som i løpet av den korte tiden fullstendig forandrer det du har tidligere tenkt om folk i koma. Det er helt tussete at den ikke har fått mer oppmerksomhet, for det er pokker meg den fineste boken jeg har jeg lest. Hva venter du på?

Mange er begeistret for diktene mine, og det har ført til at jeg har laget hefter som jeg har solgt eller gitt bort. Jeg selger også diktsamlinger og annet jeg skriver på Internett, men jeg har ikke noe ønske om å gi noe ut på et forlag. Mange har sagt at jeg burde prøve meg.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er vel kanskje fordi jeg regner meg som en «rimsmed» som skriver lettfattelige dikt, og ikke en poet som glir inn i bokhøsten??? Jeg synes det jeg skriver er «godt nok» og har ikke noe behov for å få et kvalitetsstempel fra et forlag..? Jeg tror at det er der det ligger.

Men jeg håper selvsagt at alle som føler for det, gjør noe med drømmen sin. Det er som jeg skriver i et av mine dikt:

   Det som senere vil stikke
   er det lille ordet «ikke».
   Det du opp på hyllen la –
   det du livet ikke ga.

   Spør ikke om små garantier!
   Spør ikke om trygghet og trøst.
   Det er ikke slike verdier
   som gir deg den beste høst

Så fornøyd jeg ble. Vidunderbarn fikk årets bokhandelpris. Boka var en stor opplevelse å lese. Håper det er flere som er enig i dette.

Balansekunst har den beste forsiden jeg har sett så langt. Enkelheten og den sier samtidig alt om hva boken handler om. Den er også min favorittbok.

Jeg har likt å lese ham, jeg kjente igjen den gamle mannen i Attråens Rett for snart ti år siden, og har lest flere romaner av ham. Nå har Finn Skårderud et intervju med åttifireåringen i Aftenposten i dag.

Et strålende intervju, strålende fordi det er godt skrevet, og strålende fordi det er lettere å forstå hva som får Brink til å tikke. Vold får Brink til å tikke. Menneskets dumskap... smack - og han sier du bare lever to ganger, gjennom det du har levd og det du opplever at du har levd.

Når du forteller hva du har opplevd av hva du har levd, så har du frihet og du har ansvar. Som gammal blogger skjønner jeg dette ansvaret, jeg ser til stadighet at vi liker å pynte litt på oss selv, Brink snakker nok om ansvar i større sammenhenger enn dette, men det starter der. Åslaug Haga får kritikk i samme avis for at hun ikke har vært sitt ansvar bevisst.

Jeg sitter her med kaffe, men uten kontaktlinser og skriver - nok en gang etter innfallsmetoden. Pludrer. Sør-Afrika er Brinks bakteppe, Sør-Afrika og vold og politikk - og han har nå gjort sin selvbiografi; A Fork in the Road.

Han sier han ikke ønsket å skrive en selvbiografi hvor tekstene var eksplisitt selvsentrerte. Derfor har han skrevet en serie essays knytet til ulike sider av livet.

Fortell hvem som helst at de ikke skal skrive eksplisitt selvsentrert. De fleste vil miste plattformen sin og slutte å skrive, hvis det ikke gies anledning til det. Jeg ville det, altså miste plattformen, hvis jeg ikke lengre så min egen smukke navle. Knausgård også?

Nei, slutt å drodle, Arthur - få på deg sokker og kok noen egg. Takk fo seg :-)

p.s Afrikansk på Litteraturhuset. Aftenposten er en helt grei avis i dag.

Jeg kjøpte Shantaram med tanke på en kollega - som slukte boka i løpet av få dager. Den omtales nå bare som "yndlingsboka vår". Selv brukte jeg tre måneder. Koste meg med hver setning, lot den ligge i perioder for å fordøye historien, og leste kun når jeg virkelig var i humør; å lese Shantaram i uoppmerksom tilstand, ville være å kaste bort god litteratur.

Ville bare dele denne fantastiske nettressursen dere andre bokelskere.

Project Gutenberg har en stor samling bøker som er blitt digitalisert av frivillige og gjort tilgjengelig, helt gratis, for offentligheten. Det er stort sett gamle utgaver av klassikere og mindre kjente verk som blir lagt ut.

Dersom det allerede er blitt nevnt her så beklager jeg repetisjonen.

Hvis god litteratur handler om originalitet, og originalitet ikke handler om det nye men det suverene, det enestående, det ukorrumperte og selvstendige, så kommer Erlend Loe godt ut. Åh, jeg har ledd hodet av halsen under lesningen av høstens roman, den herlige samlivsstudien Stille dager i Mixing Part. Det er en formsikker, dialogdrevet roman om Telemann og Nina som går på en smell når de er på ferie i Garmisch-Partenkirchen (Mixing Part, som oversetterprogrammet på pc-en får stedet til å bli). Inni humoren ligger et steinbra portrett av mannlig ensporethet, inni de semi-realistiske dialogene ligger fin innsikt i hvordan krangler oppstår og forsvinner. Nok en gang har Loe klart å lage en roman som med hele seg beveger seg utenfor den strenge realismen, men virker strengt realistisk. Og nok en gang ler jeg meg skakk og syk; det er så bra nazihumor i denne boka:

Hei, unger! Godt å se dere, skal vi stikke hjemover? Ja! Hva sier dere til en siste nazi-is? Hurra! Vil du også ha en is, Nina? Det vil jeg gjerne. En sånn nazi-krone? Ja, takk.

Jeg har tenkt mye på denne romanen og dette forfatterskapet i det siste. Fordi det er så radikalt, fordi det alltid kommer med skrudde perspektiv på samtiden som ingen andre legger for dagen, og fordi det er noe som skurrer i måten det blir mottatt på. Hvorfor får ikke Erlend Loe kritikerprisen og Sultprisen og Nordisk Råds Litteraturpris og jeg vet ikke hva? Hvorfor har jeg en snikende følelse av at han blir radikalt feilvurdert, at han ikke blir lagt på den hyllen han hører hjemme, at han på sett og vis avskrevet som han morsomme, ganske lange trønderen. Hva er det vi egentlig står overfor? Et av samtidens største, mest konsekvente og egenartede forfatterskap. Loe har allerede levert en håndfull skambra romaner, noe de fleste forfattere bruker et helt liv på å få til, mer enn det skal leserne virkelig ikke forvente (jeg synes Naiv.Super, Doppler, Muleum og Stille dager er mer enn knallgode). Han har like sterk signatur i arbeidet sitt som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård eller Tor Ulven, men blir ikke vurdert som like sterk. Er det fordi han tuller for mye? Er det fordi han er for uregjerlig? Er det fordi litteraturen hans ikke strekker seg, bevisst, mot den typen vurderinger som gir en viss form for kred hos den kritiske eliten?

Det er noe galt her. Det er noe veldig galt her. Vi må få en orden på dette. Det er i tillegg julegavetider snart. Denne er en vinner, den ”setter det hele på plass”, som teaterfriken Telemann ville sagt det, og mens han kaller det teater, så kaller jeg det stor litteratur.

Bøker i Norge er svinbillig. En roman koster ca 7 halvlitere, og det er ikke stort mer enn en kveld på byen for de som driver på med den slags. Eller en tur på Prix. En pocket eller en brukt bok på antikvariat ligger rundt hundrelappen; det er latterlig billig satt opp mot lommebøkene våre og ikke minst mot det store arbeidet som ligger bak publiseringen av en bok. Vi er et lite land med sterk litterær tradisjon og en velfungerende bokbransje. Presser vi prisene ned vil den ikke kunne overleve, og enden på den visen er at det til slutt ikke kommer ut det mangfoldet av bøker som vi alle er glade for at det i dag gjør. Pris er alt i denne sammenhengen: Hvis vi bøyer etter for forestillingen om at kultur skal være gratis, slik f.eks. Rødt har ment, vil vi fort se at det ikke blir kvalitet på kulturproduktene våre. Jeg synes også det er et litt gjerrig standpunkt å si at bøker i Norge er dyre. Kom igjen! Vis bøkene at dere elsker dem.