Bokelskere.no

Da har jeg lagt meg til, elsker julekalendere...og denne var jo riktig fin.

Triologien består av 3 bøker: Drift, Drømmen om havet og Reisen til Dhaka. Den er på 1580 sider.

Hovedpersonen og bokens forteller er fotografen Victor Alveberg. Historien skildrer Alvebergs liv i årene 1969 - 1994 og kan betraktes som en samtidskrønike hvor man parallelt med historien om Alveberg følger viktige politiske hendelser nasjonalt og internasjonalt. Historien starter med månelandingen i 1969, og man følger Alveberg gjennom ungdomstid og inn i voksen alder. Han representerer det vi kjenner som 68' generasjonen.

Victor Alveberg er en ung mann som ønsker seg det aller beste av livet. Vi blir kjent med en umoden ung mann med sterke drifter, og som benytter seg av lettvinte og hensynsløse metoder for å innfri sine innerste drømmer. Han er ikke bevisst hensynsløs, men mangler det man burde forvente av en oppegående ungdom, så som ydmykhet, integritet og respekt for andres følelser. Han forelsker seg i ethvert skjørt som dukker opp i hans vei og legger all sin lidenskap i bekjentskapene. Slik vikler han seg inn i kompliserte forhold, leker med andres følelser, svikter uten skrupler, klarer ikke å motstå fristelser, fører kvinner bak lyset for å oppnå personlig tilfredshet. Han mangler totalt evnen til å foreta valg, være tydelig i sin kommunikasjon eller komme ut av vanskelige situasjoner. Alveberg mestrer ikke ansvar og varige relasjoner, han er stadig på jakt etter nye og spennende erobringer. Og hver gang knytter han disse kvinnene til seg på en uforståelig og ganske kynisk måte. Og han "merker"også disse kvinnene for livet, utrolig nok. De forelsker seg hemningsløst i han og er villige til å tilintetgjøre seg selv for å være sammen med han.

Victor Alveberg lever et hardt liv hvor politikk, kunst, kjærlighet og rikelig med alkoholinntak er fellesnevneren.

Sine fotooppdrag får han via venner og en anonym kunstformidler som sørger for penger og leilighet. I sin naivitet akspterer han det meste og gjør det han blir bedt om. Det resulterer i både fiasko og suksess. Gjennom hele sin karriere må han sette seg i gjeld for å klare livets forpliktelser.

Gjennom 3 bøker følger vi Alveberg og kvinnene i hans liv, spesielt 3 kvinner som han ikke klarer å velge mellom. Det meste av handlingen foregår i Oslo og i nærheten av Risør.

En moderne Don Juan som forsyner seg hensynsløst av de kjønnslige nytelser, uten å forstå hvilket ansvar han påtar seg med de følelser som settes i sving.

Det ender i katastrofe. Selv om han kommer seg gjennom dette må han til slutt ta et oppgjør med seg selv. Sluttfasen er en lang epilog.

Noen vil nok mene at Ketil Bjørnstad er altfor ordrik og benytter en overdreven svulstig og filosofisk språkbruk. Det kan nok være riktig det, men jeg liker det og mener det kler romanen og de hendelsene som skildres. Jeg elsket språket i denne romanen.

Jeg har slukt denne mursteinen av en triologi rått. Når en roman griper meg så sterkt at jeg svikter noen av mine daglige forpliktelser for å følge denne "dusten" av en mann, ja da oppnår boken gjerne en sekser på terningen. Det gjør denne ogå.

Se 2 sitater fra boken

Dette kunne ha skjedd i Norge! Og barn er -og har vore- utruleg lojale mot foreldra sine! Eg vart svært gripen av "Krystallslottet" - og er imponert over at forfattaren har styrke til å fortelje så varmt - trass alt - om ein vanskeleg barndom.

Utrolig spennende og realistisk!

Veldig bra bok om Norges engasjement i oljeutvinning i utlandet, hvordan vi ønsker å fremstå som bidragsytere som hjelper andre, men når det kommer til stykket prioriterer personlig vinning og suksess. Utrolig realistisk og godt skrevet.

Intens og spennende hele tiden, god driv, flotte hovedpersoner, mange drap, kynisme, egoisme, omsorg for de svake, teknisk utvikling, norske milliardærer, aksjeopsjoner i millionklassen. Alle ingredienser for å gjøre en bok spennende og bra. Og bra er den!

Anbefales til alle som liker spenning og driv, som liker krim og thrillere, som liker intensitet og høy puls, og avslutter lesinga med åpen munn og kraftig hjertebank!

Denne boka hadde jeg ganske store forventninger til,- noen ble innfridd, andre ikke. Den var både morsom og underholdende, men manglet dybde og ettertanke. Språket var humoristisk og snertent til tider. Et eventyr for voksne som snart blir glemt.Men plusspoeng for humor, absolutt!

Kjenner meg igjen , og jeg finner stadig unnskyldninger om hvorfor jeg må ha den ene boken etter den andre. Som ; jeg røyker ikke, ja så da kan jeg bruke de pengene jeg sparer på ikke å røyke, på bøker.! Bøkene fyller opp hyllene og mannen min har noen ganger sett litt " rar" ut når han kommer inn med posten - med bøker til meg. Nesten så jeg blir litt flau og skynder meg for å hente posten før han, også gjemmer jeg bøkene.

Jeg likte også boka kjempegodt! Det er noen måneder siden jeg leste den før jeg sendte den av gårde til resten av lesesirkelen min, men gleder meg til å snart få den tilbake, for da tror jeg jammen jeg skal lese den en gang til. Det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest boka er å ha fått en bittebitteliten innsikt i hvordan det kan føles å oppleve disse vanvittige svingningene i livet. For meg spiller det da mindre rolle hvor mye hun bruker av sitt eget liv. Jeg har også sett hvor stor avstand det kan være mellom gode og dårlige perioder for andre psykisk syke, så for meg er boka troverdig. Dette var min første Grimsrud-bok, men kom akkurat over en annen, "Søvnens lekkasje" som nå ligger her og venter på å bli lest.

Åja, Kanne si siste skal jeg også få med meg. Har fått et gavekort og det har jeg tenkt å bruke på hele kvartetten:-). Men gavekortet er på en bokhandelkjede vi ikke har her inne, så jeg får vente til jeg tar meg en tur til nabokommunen.

Når jeg leser bøker er jeg alltid på utkikk etter en bok som berører meg på en eller annen måte. Det kan være en bok som får meg til å gråte, le, skamme meg eller å låse døra av redsel. De fleste kan skrive en historie, det er veldig få som kan skrive så du føler at du er en del av historien. En trist historie er ikke nok til å få meg til å gråte, den må også leveres på en måte som gjør inntrykk. Det er vel grunnen til at jeg mener en bok er bra om den får meg til å gråte.

I dag har vi fått en ny fane på menyen: "bokanbefalinger - bare for deg.

Der finner du bokanbefalinger basert på de ti sist oppdaterte bøkene i boksamlingen din.

Hver gang du legger til en ny bok vil denne oppdateres automatisk.

Det påstår idéhistorikeren Kjetil Korslund i Aftenposten i dag, i en kommentar til kulturkjerringdebatten. "Kulturkjerringer tror de blir mer sensitive og får livserfaring av å lese romaner. Det finnes ingen empiri som underbygger dette", skriver han og avslutter med "Hva med heller å leve selv?"

Det er jo ganske frekt da! Hva vet han om våre erfaringer, - det går nemlig an å både skaffe seg livserfaringer og lese;) Og skal man først trekke forhastede slutninger om hverandre, så er det lett å tenke lignende tanker om manglende livserfaring hos en idéhistoriker som holder foredrag om gotikken;)

Min første Murakami også og starten på oppdagelsen av en favorittforfatter! Jeg gikk rett på Dance, dance, dance (oppfølger) etterpå. Derfra rett over på The Windup Bird Chronicle. Alt på lydbok fremført av en drivende god oppleser. Venter spent på Bind 1, 2 og 3 av den engelske versjonen av 1q84. Faktisk åpnet Murakami øynene mine for ander japanske forfattere også.

Jeg anbefaler virkelig Sauejakten (helst på lydbok, engelsk versjon)! Til å være en ihuga rasjonalist av natur må jeg si at Murakami virkelig får det til når han til de grader får meg med i sine parallelle universer med absurd-surrealistiske fremtoninger. Samtidig er hovedpersonen så nær og "down to earth" (eh, jeg pleier ikke ty til engelsk...) - kanskje jeg kunne si "liketil/likefrem"(?).

Vi rusler liksom rolig og nysgjerrig gjennom en merkelig, besnærende historie, geleidet av en sympatisk hovedperson. Historien er forankret i (triviell) storby-hverdag, men bærer av sted i uante, drømmelignende retninger langt oppi Japans fjellverden.

• Les og glis! :-D

Da jeg var atten, brant leiligheten min ned. Under gjennomsøking av ruinene fant jeg en eneste ting: En utgave av Mio min Mio som hadde ligget under en madrass med stålramme. Den var svartsvidd, men leselig. Det er den fineste boka jeg har.

Bøker er ikke prydgjenstander, heller. De er egne universer, og noen universer har kaffeflekker på.

Leste i lokalavisa i dag at Kurt Aust kommer med ny bok om radarparet Thomas av Boueberge og Peter Hortten. Dette er den femte boken om dem. De forrige fire, som kom i årene 1999 – 2004, er alle blant mine favorittbøker, og har hovedskylden for at historisk krim er min absolutte favorittsjanger.

Forfatteren ga uttrykk for at gjensynet med disse figurene var så hjertelig for hans egen del, at det er sannsynlig at det kommer flere bøker med dem. Så da har jeg allerede svart på hva jeg gleder meg til i de neste bokhøstene også.

Terningkast 3. Nå er jeg streng nå. Men det er rett og slett fordi jeg har lest de eminente bøkene "Stalins Kyr" og "Utrenskning" og elsket dem! Det er tydelig at Baby Jane er en debutbok, Oksanens stil og fortellervilje er tydelig her også, om enn fremdeles uferdig. Dette er ikke boka du bør velge dersom du skal ha ditt første møte med Sofi Oksanen, men når du har lest de andre to, og blitt forelsket i Oksanens grusomme, hjerteskjærende, harde bøker om tabuemner, da vil du lese Baby Jane også. For er du som meg, får du ikke nok. Denne dama er genial. Les alt!

Har fått innspill fra flinke lesere med litt mer oversikt enn meg, Baby Jane er altså ikke Oksanens første utgivelse, men andre. Så selv om det er fasiten er min leseropplevelse fortsatt den samme, denne boka er ikke like god som de andre Oksanen har skrevet, og den bærer preg av å være en debutbok (selv om den ikke er det!), likevel verdt å lese.

Jeg DØR etter å lese den nyeste Eragon-boken. 8. november kommer den! woot

Jeg gleder meg til Levi Henriksens "Dagen skal komme som en blå vind." Den fikk sånn passe kritikk, men det bryr ikke jeg meg om. Fra jeg leste de første novellene hans så har jeg vært blodfan...Kul musikk lager han og!

"Vinter i Maine" er utropt til ein komande kultklassikar. Det vil jo tida visa - men verdt å lesa, det er ho. Ja, meir enn det, det er ei bok du absolutt bør få med deg.

I det ytre er det ei enkel bok. Men ho handlar om svært mykje - stikkord er sjølvsagt vinter (ikkje ein vanleg vinter, men ein vinter av den verkeleg djupfrosne typen), ein djup kjærleik til ein hund, hemn og skytevåpen, sjalusi - og bøker. Ja, kanskje mest det, når det kjem til stykket - ein elskhug til bøker og særleg Shakespeare, hovudpersonen har ei alfabetisk liste over alle orda Shakespeare konstruerte - og gamle minne, minne om faren og bestefaren som begge tok del i kvar sin verdskrig og lot guten arva geværet fra 1918, ein Enfield som det seinare vart laga eit kikkertsikte til, eit verkeleg førsteklasses våpen.

Ein dag finn han hunden sin skoten på det vesle bruket inne i skogen. Det får han til å finna fram den gamle Enfield'en - og boka vert ein litterær thriller. Om ein einsam mann som lir under tapet av hunden, som kjenner seg forsmådd av ein tidlegare kjæreste - og som lever i si eiga verd, fylt av bøker.

Han blir forbanna på ondskapen i verda - og slår tilbake.

Meir røper eg ikkje. Men det er ei bok du godt bør få med deg. Boka er spanande som ein thriller, poetisk, litterær. Ein komande kultklassikar? Eg fører den på lista.

Om litt over en uke flytter vi inn i nytt hus. Større enn her vi bor nå. Noe som betyr et helt lite rom bare til bøker! Rommet er vel 6-7 kvm tenker jeg, så ikke stort. Men vi får plass til 7-8 bokhyller der inne av Billy typen. Og alle de skal fylles med bøker. Jeg får mitt eget lille bibliotek. Ikke mer stabling av bøker i hauger på gulvet eller i boden. Føler meg kjempepriviligert som får denne muligheten.

Jeg har lest den siste i Einar O. Risas Kanne og Søn kvartett, ellers har jeg ikke sett mange MÅ ha bøker denne bokhøsten. Så de flunkende nye bøkene kan vente. Høsten er satt av til masse godt stoff i bokhylla og en haug 10 kroners bøker fra loppemarked. Fy søren så mange gode bøker bokklubben har gitt ut i tidligere år som nå går for nesten ingenting i bruktmarkedet:)