Bokelskere.no

"Vinterbarn" av Dea Trier Mørch syntes jeg var veldig bra da jeg leste den (for lenge siden). Boka kom ut i 1976, og har fått gode kritikker. Får ikke til å lage lenke på ipaden, men det står litt om boka her inne.

Jeg-personen i boka er ei jente som rett etter videregående flytter til Oslo for å studere. Men hun får virkelig ikke til noen ting, og er håpløs på alle områder, spesielt sosialt. Det er vondt å lese, men det er skrevet med så mye svart humor og morsomme formuleringer at man ler samtidig.

Boken har to parallelle historier fra andre verdenskrig, to historier som på et nydelig vis er forbundet og til slutt møtes. Marie-Laure er en blind jente som bor sammen med sin far i Paris. De har et spesielt bånd og et kjærlig forhold. Faren jobber på naturhistorisk museum, og på museet finnes det en verdifull diamant med et sagn knyttet til seg. Da de flykter fra Paris på grunn av krigen, har faren med seg diamanten for at den ikke skal havne i nazistenes hender. Det er mye spenning utover i boka knyttet til jakten på denne steinen. De flykter til Maries grandonkel, og beskrivelsene av hvordan Marie lever, leker og leser som blind jente i grandonkelens hus er helt magiske. De er også aktive i motstandsarbeidet, ved at de sender koda meldinger fra en radio på loftet. Den andre historien handler om Werner, en tysk, foreldreløs gutt som har store tekniske evner og er veldig opptatt av radioer. Han velger å bruke evnene sine til å være med i krigen på nazistenes side, mest som en utvei ut av livet han ellers ville levd. Han sporer opp radiosendinger for å ta motstandsfolk, men sliter hele veien med krigens brutalitet og tanken om at det han er med på er galt. Til slutt møtes altså disse to skjebnene. Spesiell og vakker bok. Det kommer til å ta lang tid før jeg glemmer den utrolige jenta Marie-Laure.

Jeg elsker tittelen på denne boka. Jeg forstår ikke alle referansene til Handke og Kafka og de. Men jeg forstår mye av det han skriver om skilsmisse, angst, ensomhet, skam. Selvutleverende og interessante tekster. En bok jeg vil lese flere ganger.

Fangirl

Av: Sina Thon Skjelstad

Cath er en skoleflink og stille jente. Hun og søsteren Wren begynner på college. Wren takler college bra. Hun får nye venner, kjæreste og hun er en av de mest populære jentene. Cath derimot holder seg på rommet hvor hun drømmer seg inn i Simon Snows verden. Cath og Wren har alltid vært oppslukt av bøkene om Simon Snow, og mens de venter på at den tredje boken kommer ut, skriver de videre på sin fortsettelse. De deler den på nettet og får mange titusen treff. Dessverre har Wren har begynt å miste interessen.

Caths liv blir helt forandret når hun møter den smilende og sjarmerende Levi. Han tilbringer 50 % av tiden sin på rommet hennes, lyttende til historiene om Simon Snow. Han sitter utenfor døren hennes til hun kommer hjem, selv om han har ekstranøkkel. Han møter opp når hun trenger det, selv når hun ikke vil. Han hjelper henne gjennom vanskelige perioder med Wren og faren. Han er fantastisk synes Cath.

Jeg syntes boken var veldig bra. Den var spennende, romantisk og vanskelig å legge fra seg. Det var et fint innblikk om hvordan det kan være å begynne på college. Det var også morsomt at den handlet mye Simon Snow. Slutten på hvert kapitel er et utdrag fra bøkene om Simon Snow eller fra Caths egen fortsettelse.

Jeg bare ELSKET personen Levi. Jeg kunne nesten blitt forelsket i han selv bare på måten de beskrev han.

Jeg anbefaler absolutt boken!!

Boka begynner med at ungdommene Louise og Liam blir dratt opp av Limfjorden, som to oppsvulmede lik lenket sammen i håndjern. Med Louises stemme får vi høre hele historien fra hun møter Liam og forelsker seg, til livet og kjærligheten vokser til noe destruktivt og kommer ut av kontroll. Vi får også vite hvordan sorgen etter Louises død driver foreldrene hennes fra hverandre. Ganske drøy bok med vold, mishandling, sex og dop. Men bra!!

Olavs draumar ble for meg litt kjedelig. Da jeg leste Andvake fikk jeg en ny opplevelse, Fosse skriver så annerledes at jeg ble glad og man fikk muligheten til å bli kjent med Asle og Alidas kjærlighet. Men i Olavs draumar er ikke språket nytt for meg lenger, og historien er trist og forutsigbar.

Jeg liker det meste ved denne boka. Jeg liker språket, jeg liker hovedpersonen, jeg liker utseendet på boka, jeg liker tittelen, jeg liker de lange beskrivelsene av Oslo (men jeg tror ikke jeg hadde likt det om jeg ikke hadde gått flere ganger i de gatene selv) og jeg liker alle betraktningene på samfunnet. Men jeg skulle gjerne forstått mer av innlegget til Katarina Ulv og Anna Louisa Germaine Millisdotter sitt svar.

Sånn passe spennende forsvinngsmysterie, med dop, voodoo, og rikingers familieintriger som noen av ingrediensene. Jeg er blodfan av Vallgren etter å ha lest og elsket Den vidunderlige kjærlighetens historie, Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov og Havmannen. Men, jeg og krim, det funker bare ikke. Denne boka bekrefta mine fordommer om at krim sjelden blir god litteratur.

Boka er en slags blanding av filmene Pusher og Requiem for a Dream. God intensitet i språket. Litt krevende å følge med i scenevekslingene, ikke ei bok for ungdommer som ikke har nok lesetrening. Historien var bra og jeg likte utviklingen. Alt fremstår troverdig og mulig (som i: det kunne ha skjedd på ordentlig).

Boka blir jo fatalistisk med den starten, men man "jages" hele tiden videre inn og dypere i historien for å få vite hvorfor det gikk som det gikk. Jeg syns den var spennende hele veien og den hadde en skikkelig "pageturner"-kvalitet for min del. For de som har lest mye og som har opparbeidet seg mye litterær kompetanse er det jo mange klisjeer her, men jeg syns forfatterne har klart å formidle de intense følelsene ungdom i den aldersgruppa kan ha på en bra måte.

Kudos til oversetter for å bevare det danske preget i dialog og replikkveksling. Det plasserte boka helt konkret i Danmark for min del.

Dette er absolutt ei bok jeg vil anbefale videre.

Denne likte jeg godt! Rikt og godt språk, engasjerende handling. Stemningsfull bok om å være 16 år, ha sommerferie i Stavanger, være forelska og fortvila.

Morsomt at vi er litt uenige om denne og Pappa er et postkort. Jeg syntes først at denne boka var så overforenkla i språk og handling at den ble utroverdig, men når jeg leser omtalen din ser jeg jo at den handler om veldig mye som er vanskelig når man er ung, og at mange sikkert kan kjenne seg igjen.

Tittelen på denne boka er veldig passende, det er nesten som man opplever pusteproblem mens man leser. Hedda, hovedpersonen, lever et hektisk småbarnsmorliv. Men hun lever det så ekstremt og gjør så mange dumme valg, at karakteren blir skikkelig provoserende.
Allikevel er slutten på denne boka så fin, at jeg nesten gir boka karakteren 5.

En spesiell bok om et vanlig liv, der det hverdagslige blir beskrevet med et utrolig vakkert språk. Lydia Erneman lever et stillferdig liv, med både ensomhet og kjærlighet. Hun er en person av få ord, og mye av det som rørte meg ved denne boken ligger i alt hun ikke sier. Jeg synes også beskrivelsene av hennes virke som veterinær var gripende, der hun står i situasjoner veldig nært liv og død.

Fin og trist historie om Paula, som under andre verdenskrig opplever å bli utstøtt av familien sin og å miste den store kjærligheten. Hun innfinner seg etterhvert med å leve livet alene, og etter hennes død prøver grandniesen å nøste opp i hva som egentlig skjedde. Litt vel melodramatisk og repeterende for meg, derfor blir det terningkast 4.

Eg har akkurat avslutta lesinga av diktbiografien, Manilahallen, av Ruth Lillegraven. For ei bok! For eit liv! For ein skjebne! Og for ei leseoppleving! Det at den er skreven som eit dikt forsterkar innhaldet og gjorde at eg måtte ta nokon pausar undervegs for å fordøye stoffet litt etter litt. Dette er sterke saker. Denne boka kjem til å sitje i meg lenge.

Det finnes mange gode bøker som har kommet ut for noen år siden. De fleste av disse er bare tilgjengelig på bibliotekene.

Begynte på boken med litt skepsis siden den var så oppskrytt. De første 50 sidene var vel sånn passe, språket var veldig godt, men handlingen ble litt uinteressant. Men etterhvert tok den seg opp og den siste halvdelen av boka gjorde den til en favoritt! Maken til bok skal man lete lenge etter. Vakker beskrivelse av håpløs kjærlighet og hjelpeløs mellommenneskelig forståelse. En blir så glad i denne gestalten i hans sårhet og oppriktighet..Han vil jo så gjerne, men får det ikke til! Alt går ham imot og troen på seg selv har han aldri hatt! Hvorfor jeg elsket denne boken kan jeg ikke sette fingeren på. Den var selvfølgelig knakende godt skrevet, men kanskje vi kjenner oss igjen i mislykkede forsøk som vi gjør i en vanskelig verden?

Man blir kanskje en smule skeptisk når forlaget bruker så mye ressurser og energi på å pushe en bok fra 1965, men denne lever så til de grader opp til hypen. Alle gode ord du har hørt om denne er sannsynligvis sanne.

Jeg kan ikke huske sist jeg lå våken til klokken tre om natten for å bli ferdig med en bok. Vakkert, melankolsk, ettertenksomt og sårt, men ikke nødvendigvis trist. Språket er utsøkt nydelig.

At en så storartet roman nesten var glemt i så mange år kan jo få oss til å lure på hvor mye annet magisk som finnes der ute...