Bokelskere.no

Ja, det er et viktig spørsmål. Og boka er viktig, for Kai Zahl setter mange spørsmålstegn omkring det å velge eller ikke velge bort fostre med større eller mindre avvik.
Han har levd et helt liv med sin store lille Børge, som var den direkte grunnen til at Dissimilis ble til. Dette har betydd enormt mye, både for ham og alle de andre som har blitt med i Dissimilisgrupper (og for foreldre, pårørende og alle andre som har sett og opplevd livsgleden og entusiasmen hos alle deltakerne i Dissimilis), ikke bare i Norge, men også i mange andre land i verden.

Likevel, skal ikke foreldre kunne få en mulighet til å være med på å bestemme om de har/ikke har ressurser og kapasitet til å leve et helt liv med et barn som for alltid kommer til å være avhengig av deres hjelp og beskyttelse?

I boka stilles det mange spørsmål, og diskusjonen om genteknologi og menneskeverd kommer helt sikkert til å fortsette videre.

Kai Zahl skriver åpent om alle sine tanker og følelser, for og imot. Han lander til slutt på et standpunkt som føles riktig for ham.

En ting er sikkert: Ingen har hundre prosent garanti for at barnet de venter skal komme til å bli velskapt og helt uten handicap.
Dette er en viktig bok å lese, for ALLE som er eller skal bli foreldre.

Wonderboy er en spennende og morsom bok, som gir oss innblikk i en verden vi ellers får et innblikk i, i magasin delen av DN.

Jeg synes ikke "Verdensmestrene" levde helt opp til samme nivå. Har dog kun lest 70 sider, men synes ikke historien er like underholdene.

Jeg er også kjempefornøyd, - men mer med boka enn med meg selv som detektiv, selv om jeg også skjønte en del;) Men det var altså så morsomt å lese en sånn type krim igjen - attpåtil en jeg ikke hadde lest før;) - , og jeg synes Lahlum klarte det helt flott! Jeg mener han traff tonen i det litt høytidelige, gammeldagse miljøet godt, - selv om 1969 ikke er like fjernt for meg som for ham;) Og i motsetning til andre her inne, synes jeg forholdet mellom K2 og Patricia var helt herlig, - jeg opplevde den lynende intelligente unge kvinnen som Poirot, mens jeg-personen var en fomlende Hastings, - veldig morsomt!

Maria Gripe. Fordi ho har skrevet noen vidunderlige bøker.

Olav H. Hauge. Fordi jeg er interessert i han som menneske; hvem var han, hva inspirerte han, hva mente og tenkte han. Tenk å fått en kveld med en "snakkesalig" Hauge. Og etter å ha lest "Brev 1970-1975"; brevvekslingen mellom han og Bodil Cappelen, så ble jeg enda mer nysgjerrig på mennesket Olav H. Hauge. Men jeg får klare meg med diktene hans og biografiene.

En annen person jeg kunne tenkt meg å ha kjent er Sigrid Undset. På den ene siden konservativ, på den andre siden et "framtidsretta" menneske. Jeg tror hun ville vært en spennende samtalpartner.

Jo Nesbø, fordi han er så hot. Ja, jeg er grunn...

For noen år siden siterte jeg her på bokelskere forfatteren J.D Sallingers bok "The Catcher in the Rye":

What really knocks me out is a book that, when you're all done reading it, you wish the author that wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it.

Forfattere er akkurat som oss lesere: de er mennesker. Og nettopp fordi de klarer å skrive bøker som får oss til å kjenne oss igjen, klarer å røre ved oss, er det ikke rart om man kanskje skulle ønske de var en god venn man kunne ringe og invitere på en kopp te. Jeg personlig har i alle fall en liten trang til å fortelle folk jeg liker, at jeg liker dem. Og det er mange forfattere jeg skulle ønske jeg kjente. Enten det er folk som lever i dag eller som døde for mange år siden. Tenk for eksempel hvor koselig det hadde vært å være barnebarnet til Astrid Lindgren? Sitte på fanget hennes å bli fortalt historie etter historie.

Tilbake til spørsmålet: Hvilke forfattere kunne dere ønske dere kjente og hvorfor?

Nei, det tror jeg ikke hadde hatt noe å si for meg. Regner med at forfattere er like forskjellige som resten av oss, det vil si at de jobber på forskjellige måter. Vil allikevel tro at det er ganske ulike bøker som kommer ut av to så forskjellige metoder.

For meg er sluttproduktet viktigst.

Har nå hørt på Flaggermusmannen og Panserhjerte av Nesbø. Etter Panserhjerte tror jeg at det blir min siste Nesbø bok.Jeg liker egentelig ikke mannen Harry Hole...Panserhjerte ble slitsom og tilslutt litt kjedelig syntes jeg.Med alle mordene og Harry. Langtekkelig!!!!

Nå leser jeg en ny svensk krim, "Frosset øyeblikk" av Camilla Ceder. Veldig god, så langt. Ellers kan jeg anbefale deg krimbøkene til Arnaldur Indridasson fra Island og norske Torkil Damhaug. Mye å glede seg til!

Anbefaler Johan Theorins bøker fra Øland. De to første er særdeles bra. Ellers så er jo John Ajvide Lindqvist sine bøker svært bra. Anbefaler Menneskehavn.

Det er i hvert fall helt normalt for meg. Det gjelder ikke bare lesing men alt annet jeg driver med og, som brodering og strikking. Etter studiene gikk jeg faktisk nesten to år før jeg tok i en bok igjen. Og om du ser på boklistene mine, ser du at jeg enkelte år nesten ikke leser i det hele tatt, mens jeg andre år tar helt av.

Richard Herrmann når han leser egne bøker er på et annet nivå enn de fleste andre - han leser ikke, han kåserer.

Ellers gir Lasse Lindtner en helt annen autentisitet til Varg Veum enn vi får av filmene.

Nils Nordberg er også helt konge, enten han leser krim (som han jo vanligvis gjør), eller trønderstubber.

Jeg leste ; The Jane Austen book club og likte den ikke. Så derimot filmen og falt pladask. Ellers har jeg likt noen bøker så godt at jeg ikke vil ødelegge bilder jeg selv har i hodet , ved å se filmen.

Filmatiseringen av Arthur Goldens bok Geisha likte jeg utrolig godt! For meg skal det noe til at en film blir slik jeg har sett det for meg i hodet underveis i boka. Men dette var en slik film. Flotte kjoler/kostymer og landskap og jeg opplevde at filmen var tro mot boka.

Likte også veldig godt Lady Chatterly's elsker på film.

Men filmene om Henning Mankells Wallander synes jeg ikke noe om. De jeg har sett har ikke forholdt seg til boka i det hele tatt. Og jeg var så frustrert og kommenterte det så mange gange under siste filmen jeg så at min mann til slutt sa tørt "enten så får du slutte å irritere deg eller la vær å se filmen"...

Filmatiseringen av Stolthet og Fordom med Colin Firth som Mr. Darcy er neeeeeesten like god som boka. Og det skal litt til....

Dette er sikkert skikkelig barnslig, men bøker som blir skrytt opp i skyene av 'alle', som en MÅ lese...kan få meg til å la være. Tror det er en indre trass som slår ut. Så for eksempel Drageløperen tok det mange år før eg leste (er ikkje så trassig at eg aldri leser slike bøker...må bare vente til folk slutter å mase)

Ingen kritikk av temaet Gretemor, men for meg personlig er det vanskelig. For jeg vet ikke hva jeg skal mene, jeg kan like en bok et år, like den mindre et annet år. Noen bøker som jeg "elsket" som yngre og sa var "verdens beste" er bøker jeg ikke kunne tenkt meg å lese i dag osv. Derfor koker det, - for MEG, ned til hva jeg liker eller ikke, - og da klarer jeg ikke å si at en forfatter er overvurdert, - eller undervurdert. Så diskuter i vei, -dette er min vurdering:-).

Selvfølgelig kunne jeg jo bare latt være å si noe i denne tråden, men følte for å komme med en, - helt subjektiv vurdering, - ingen kritikk:-)

Obs spoiler! Det er mange år siden jeg leste denne boken, så jeg kan huske helt feil her, men jeg tror det var fordi morderen hadde hatt på seg latekshansker. I sitatet ditt står det jo "de glatte apepotene. Jeg tror det var derfor Gwenda opplevde hendene som umenneskelige, slike hanske fjerner vel kanskje mange menneskelige trekk om man ser det på avstand. Mer hjelp kan jeg nok ikke gi deg, om jeg ikke leter frem boken og leser den på nytt.

En utrolig artig bok, godt skrevet, mye humor og alvoret som skinner imellom. Håper på flere bøker om Ivar Nimme....