Omtale fra forlaget
Vår egen stamme er en bred skildring av et norsk utvandrersamfunns framvekst i USA. Johan Bojer følger en gruppe unge mennesker i 20-årsalderen over til den nye verden. De bryter opp fra et knugende husmanns liv i Trøndelag i 1870-årene, der det hersker store og klare standsforskjeller, og slår seg ned i Dakota, hvor de får en ny og spennende start i livet. I brede, klare bilder bretter Bojer om denne første generasjons utvandrere, om slitet ute på prærien, men også om den nye selvtilliten som vokser fram og likheten mellom folk, som utvandrerne opplever så sterkt.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2022
Format Heftet
ISBN13 9788205559615
EAN 9788205559615
Serie En klassiker fra Gyldendal
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 345
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sola senker si brennende kule ned mot præriehavet og farger ansiktene deres raue. Det er som de nå for alvor stirrer etter fjella, fjordene, skogene, de blide sjøene og grønne bakkene i heimlandet. De kan stirre og stirre, men av prærien dukker de ikke fram.
Så sa de far vel til Skaret, både voksne og unger. De små, grå husa lå igjen under de grå berga. Men det visste de da hva var. Nå seilte Kal med alle sine ombord ut i den reine skodda.
Ramsøyjentene gikk for å være de vakreste i bygda, men de var så gutteglade at de støtt ga folk noe å renne omkring med. Hadde ikke faren vært den han var, ordfører og venn av Brandt på Lindegård, så hadde kanskje en og annen villet sky dem. Men ellers var det lett å se at de to var vant til å omås frakkefolk. De hadde fått en måte å kle seg på og føre seg på, så en glømte at de var altfor gale. En fikk snarere lyst til å ta hatten av, som om de var virkelig storfolk.
Småfolk har ikke hatt stemmerett i gamlelandet, men her er han Ola og han Kal likså viktig som millionæren, kom ikke der! [...] Her ute vakna de en dag og var nye mennesker.
Det står i så mang ei stue rundt i Norge et bilde på kommoden av han som er i Amerika. Han gikk en gang her som alle de andre, men nå er han reist så langt, så langt. Høgt på strå må han nå være kommet, for han står der så morsk med skill i håret som en storkar. Brevene hans blir lest høgt som en huspostill, mor feller en tåre, far ser ned, de unge for nye og dristige syner. Det er kanskje blomster i vinduene, skilderier på veggen, rosemalt skap i kroken. Men det gildeste i huset er amerikaneren på kommoden, han er mer enn en pynt, han blir litt etter litt en husgud.
50 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket"Drømmen om Amerika" er tittelen på en bok av Toril Brekke, men det er også en betegnelse som er egnet til å sammenfatte hva som motiverte tusener på tusener av nordmenn til å forlate gamlelandet og reise over Atlanteren. I dag kommer mange innvandrere til Norge med tilsvarende drømmer om at Norge skal vise seg å være landet der det går an å skape seg et bedre liv.
På denne listen vil jeg samle både skjønnlitteratur og andre bøker som kan fortelle noe om norske utvandringen til Amerika. Jeg tar gjerne imot flere tips!
For øvrig oppdaget jeg at nettstedet [The Promise of America] bl.a. inneholder tekster fra og om norsk-amerikansk litteratur; både skjønnlitteratur og annet, på norsk og engelsk. Interessant!
Ved et tilfelle kom jeg i juli 2010 over en pocket-utgave av Den siste viking i en brukthandel i Brevik. Til kun kr. 20,-. Jeg skjønte at nå kunne jeg ikke gå utenom lenger: det var på tide å skaffe seg denne klassikeren. Noen dager senere kom boken frem fra feriesekken. Jeg ventet meg en tung leseøkt - så feil kan man ta! Boken var glitrende, og ble lest nærmest i ett jafs. Så startet jakten på flere bøker av Johan Bojer...
Dette er listen over de bøkene av Bojer som jeg har fått tak i så langt. Jeg er nå blitt en svoren fan av denne forfatteren; Bojer skriver drivende godt, tidvis også morsomt, og han har et blikk for menneskenaturens styrker og svakheter som gjør at historiene han forteller angår nåtidens lesere, selv om levekårene han skildrer står oss fjernt. Jeg ønsker meg en Bojer Revival!!!