Omtale fra forlaget
En ny stor roman fra forfatteren av "Glasslottet"! Denne gangen er handlingen lagt til Gangesdeltaet, innerst i Bengalbukta. Her møter den selvsikre oversetteren Kanai den unge sjøpattedyrsforskeren Piya, og forelsker seg. Men til sin forbløffelse får han en rival i den analfabete fiskeren Fokir, en mann som nesten går i ett med elvelandskapet han hører hjemme i. Persongalleriet for øvrig er også rikt: Her møter vi ikke bare Kanais onkel og tante, Fokirs kone Moyna og lille sønn Tutul - men også hans avdøde mor Kusum. Og innskutt i fortellingen om Kanai og Piya får vi høre historier fra fortiden, ispedd myter og legender fra området. Som vanlig hos Ghosh er naturen viktig - her er det noen uforglemmelige skildringer av menneskers liv i et landskap som står like mye over som under vann, og som herjes av stormer og uvær.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788253028729
EAN 9788253028729
Språk Bokmål
Sider 407
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Mine kunnskaper om verden utvides stadig! Fra historiepensum husker vi India som «juvelen i kronen» til den britiske monarken, vi husker selvstendigheten, utskillelsen av Vest- og Øst-Pakistan, som etter hvert ble to separate stater. Vi har også hørt om hvilke omfattende folkeforflytninger denne utviklingen førte med seg: Hinduer fra Pakistan til India, muslimer fra India til Pakistan og seinere Bangladesh. Men det var mange forflytninger etter det.
Handlingen i denne romanen er lagt til Sundarbans innerst i Bengalbukta, der Ganges, Meghna og Bramaputra møtes og danner verdens største elvedelta. Her er det ingen grense mellom elv og hav, og de utallige øyene påvirkes, formes og omformes av det kraftige tidevannet.
Her bor Fokir, analfabeten som kjenner vannveiene ut og inn, hit kommer Piya for å kartlegge sjeldne elvedelfiner, og hit kommer Kanai for å lese sin onkels siste nedtegnelser.
Hele handlingen i Tidevannslandet er bygd opp omkring onkelens beretning om en gruppe flyktninger fra Bangladesh. De ble først samlet i leirer, men mange av dem flyktet videre til Sundarbans og slo seg ned på øya Morichjhapi, uten myndighetenes tillatelse. «Storsamfunnet» besluttet etter kort tid å drive disse «okkupantene» vekk fra øya. Det ble satt inn politi og militære, og øya ble isolert fra omverdenen, med det resultat at hundrevis av nybyggerne døde, noen som følge av skudd fra politiet, andre av sult og sykdom. Resten ble fjernet fra øya med makt og sendt tilbake til leirene. Dette skjedde i 1979.(!)
De konkrete fakta om denne hendelsen er visst aldri kommet fram i lyset. Indiske myndigheter forsøkte å avdramatisere episoden, men Amitav Ghosh omtaler den som «Morichjhapi-massakren» og har spunnet en spennende nåtidsfortelling rundt dette. Vi får del i kjærlighet, sjalusi, farlig farvann, mektige og idylliske naturopplevelser, overtro, framtidsdrømmer, fremmedgjøring og menneskers vilje til å klore seg fast der de har røttene sine.
Amitav Ghosh er en forfatter jeg har stor sans for. I denne boka er han kanskje litt mer "doserende" enn i de bøkene jeg har lest tidligere, men jeg fikk et godt bilde av et område i verden som var ganske ukjent for meg fra før.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.