Verden tåler ikke mer av menneskers grådige, omsorgsløse og destruktive livsførsel. En norsk biologiforsker har også fått nok, hun setter seg fore å hjelpe Gaia med å bli kvitt parasittene. Boken Syk Pike har en drivende og kunnskapsbasert handling som evner å formidle hvordan verden er forbundet. Dette synes jeg er godt gjort. Personlig ble jeg veldig grepet av pasasjene fra de tidligere Sovjetstatene.

Andre her har beskrevet handlingen i denne romanen, så langt det går uten å røpe slutten. Selv om forgrunnen i boken er en forrykende katt og mus historie er det mye undertekst her, ift makt, kjønn, selvtilstrekkelighet, utilstrekkelighet, motivasjon, systemers feilbarlighet, osv.

Boken er preget av interesse og kjærlighet for research og språkarbeid. Forfatteren har fremdeles et utviklingspotensiale ift språk. Det adjektivløse er flott, men av og til går fokuset på fremdrift utover det å få med seg leseren i alle skiftene mellom personer.

Jeg fikk boken anbefalt da jeg etterspurte romaner om vitenskap og forskning. Mange bøker med denne tematikken har en krim- eller spenningsramme. Men sjeldent har jeg blitt etterlatt så urolig og berørt som etter denne. Hva nå?

SYK PIKE av Espen Holm

Ei bok å reflektere over.
”Syk pike” tar opp hyperaktuelle problemstillinger.
Den er skrevet i et korthugget språk, dialogene og menneskene er overbevisende og troverdige.
Ingen unødvendige skildringer eller omstendelige beskrivelser av personer og omgivelser. Korte kapitler driver handlingen fremover.
Vi veksler mellom å følge biologistudenten Vera Langs liv og handlinger, og ekspertene som slåss mot terrortrusselen i verden.
Terrortrusselen kommer ikke bare fra islamistene, de fundamentalistiske muslimene; - nei, den kan også komme fra en fanatisk miljøvernforkjemper som er biologistudent og forsker, og som har anledning til å skaffe seg tilgang på farlige bakterier.
Her får vi oppleve data- og overvåkningssamfunnet slik det utvikler seg. Snart kan vi ikke en gang gå på do eller dusje hjemme hos oss selv uten at noen ser det og vet det og sjekker hva vi gjør.
Vera Lang, norsk miljøvernaktivist og biologistudent, utvikler fanatiske ideer om å redde Gaia fra framtidens befolkningseksplosjon og alle ødeleggelsene vi mennesker har påført planeten vår.
Snakk hjelper ikke; her må det handling til, hvis Gaia skal reddes.
Menneskene klarer seg ikke uten Gaia, men Gaia klarer seg fint, ja mye bedre, uten menneskene.
I Veras hode må Gaia få en lenge tiltrengt pause fra menneskene, slik at hun får tid til å ta seg inn igjen, skogene må få vokse opp og naturen på nytt få overta der hvor menneskene har herjet og ødelagt og lagt store områder øde. Jordkloden er blitt forgiftet av våre griske og kyniske handlinger og ustoppelige framferd. Vera ser på seg selv som den utvalgte. Hun dyrker pestbakterier. Hun prøvekjører pestbakteriene på noen utvalgte ledere forskjellige steder i verden. Så starter produksjonen av nok bakterier til å utrydde så mange som mulig av menneskeheten.
Vi får følge Veras fanatiske ferd og jobb med bakteriene, som har det vakre navnet Yersinia, og terrorjegernes ferd der de kommer på sporet av henne. De haler innpå. Men Vera glipper stadig unna. Hun er smart. Men: Er hun smartere enn sine forfølgere?
Bakterier kjenner ingen landegrenser; det gjør heller ikke pestsmittede rotter. Verdens mennesker er i stor fare i Veras hode og hender.

Boka gir et skremmende bilde av hva som kan skje dersom de rette omstendighetene er tilstede, og de rette personlighetene med de rette psykologiske profilene befinner seg i disse omstendighetene. Når de gale menneskene får tak i de gale redskapene og har muligheter til å trykke på de gale knappene, kan alt skje…

Forfatteren har gjort grundig research. Her er mye fakta om det å arbeide med, og det å dyrke fram bakteriekulturer.

Dette er ingen bok for sarte sjeler eller mennesker som frykter bakterieinfeksjoner, pandemier og … - pest.

En huskeliste for meg selv over bøker jeg leser i 2010.