Avsluttande bok i Kairo-trilogien, og dette var nok den boka eg likte best av dei tre. Tidsmessig startar den nokre år før andre verdskrigen, og nærmar seg etter kvart forfattaren sin samtid. Det er barnebarna til patriarken Ahmed Abd el-Gawwad som ber det meste av handlinga, i tillegg til yngstesonen Kamal. Sjølvsagt tek ein del i dei ulike tildragelsane i familia. Ei og anna damehistorie er der, men sanneleg er der ikkje også ein som gir seg inn i eit homofilt forhold. Er det sneversynt av meg å lure på om dette skapte oppstandelse i Egypt på 1950-talet? Eller er forholdet såpass innsvøpt i eufemistiske omskrivingar at folk flest ikkje festa seg ved det?

Åkke som, det beste grepet i boka er likevel at Mahfouz let to av den yngre generasjonen representere krefter som prøver å forme utviklinga til Egypt vidare inn i framtida: Abd el Monem som finn meiningia i livet ved å vende seg til fundamentalistisk Islam, og Ahmed som har meir tru på kommunismen. Langs ein annan akse, kanskje ein slags moralsk ein, har Mahfouz stilt opp to andre ytterpunkt, den intellektuelle og filosofiske Kamal og den opportunistiske og maktsøkjande Ridwan.

Som i dei førre bøkene i trilogien er det gode miljøskildringar og personkarakteristikkar, samt rikelege moglegheiter til å lære meir om nyare Egyptisk historie (sjølv om ein nok også i tillegg må stø seg til wikipedia eller andre oppslagsverk). Men denne boka dveler i mindre grad ved daglegdagse scener, noko som passa meg bra. God trilogi, eg er glad for at eg las den.

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.

Dette er en liste over skjønnlitteratur og dokumentarromaner (ikke faglitteratur denne gangen)med handling lagt til Midt-Østen. Har lyst til å få større innblikk i dette områdets kultur og litteratur også, og ikke bare høre om konfliktene der på nyhetene. Nå tar jo mye litteratur også for seg konfliktene, men syns det kan være interessant å se disse i litteraturens lys.

Vet dere om flere gode bøker, mottas tips med takk! :-)

Jeg utvider Midt-Østen-begrepet til også å gjelde noen av landene i det som på engelsk kalles The Greater Middle East, og tenker på følgende land:

• Afghanistan
• Bahrain
• Egypt
• Forente arabiske emirater
• Iran
• Irak
• Israel
• Jemen
• Jordan
• Kuwait
• Kypros
• Libanon
• Oman
• Palestina
• Pakistan
• Qatar
• Syria
• Saudi-Arabia
• Tyrkia

Dette startet sommeren 2010 som en liste over bøker (skjønnlitteratur og andre bøker) som har gitt meg kunnskaper om Egypt - og da først og fremst Kairo og Alexandria. I februar 2011 utvidet jeg listen til å omfatte bøker jeg ikke har lest, men som jeg har skaffet meg og skal lese, eventuelt ønsker meg. Den politiske omveltningen i Egypt gjør det enda mer aktuelt å skaffe mer kunnskap om dette spennende landet og folket. Både skjønnlitteratur, essays og annen litteratur kan kvalifisere til en plass på denne listen!

Egyptiske forfattere har vært ledende i utviklingen av moderne arabisk litteratur, og i 1988 ble forfatteren Naguib Mahfouz (1911-2006) - som den første arabiskspråklige - tildelt Nobelprisen i litteratur.

"The Arab world also won the Nobel with me. I believe that international doors have opened, and that from now on, literate people will consider Arab literature also. We deserve that recognition."

-Naguib Mahfouz

Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.