Omtale fra forlaget
Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen, hun er sporløst borte. Hva er det som skjuler seg i vintermørket? Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine. «Hennes debutbok viser en usedvanlig fin hånd og en mesterlig evne til å lage et omfattende og intelligent intrigenett.» Kjetil Moe, Kulturspeilet «… en rågod kriminaldebut med en dirrende uhyggestemning og et svært godt komponert plott.» Det Gode Liv «Det er ikke ofte norske krimdebutanter leverer så friskt og appetittvekkende.» Per-Magne Midjo, Trønderavisa «Nærgående og til tider faretruende tett på intimsfæren, lar hun «kamera» følge både etterforskere og involverte personer. En hårfin balanse, som Reiersgård i denne boken klarer å mestre.» Lars Nilsen, Bergens Tidende «Hun greier å fange de sterkeste følelsene og skildre hjerteskjærende scener på en overbevisende måte.» May Grete Lerum, VG «Plottet er komplekst og fint satt sammen, spenningen bygger seg opp rundt en liten krets mennesker som vi følger og har sympati for. Forfatteren har lagt sitt univers tett opp til en hverdagsvirkelighet mange kan kjenne seg igjen i.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788205429666
EAN 9788205429666
Serier Gyldendal krim Verner Jacobsen og Bitte Røed (1)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 307
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Stolpesnø er ein krimroman med strek under roman. Eg vart positivt overraska over denne boka, som er Marit Reiersgård sin debut som krim- og vaksenbokforfatter. Tidlegare har ho gitt ut to barne- og ungdomsbøker.
Boka er spennande og velskriven, stillferdig og langsam.
Fem år gamle Oda vert sporlaust vekke medan ho leikar rett utanfor heimen. På ein annan stad i bygda finn unge Raimo ei kvinne valdteken og drepen. Etterforskarduoen Bitte Røed og Verner Jacobsen prøver å finna ut av kva som har skjedd. Det viser seg at i eit heilt kvardagsleg lokalsamfunn med heilt vanlege menneske, finst det fleire som har noko å skjula. Kvifor har ingen sett noko? Kva er det som ikkje blir sagt? Kva er det som skjular seg i snøføyka og vinterkulden?
Snøen lavar ned frå fyrste til siste side i boka. Dette er stemningsfullt, - snøen lagar eit ekstra trist og dystert teppe over hendingane som vert fortalde. Forfattaren har gode og truverdige person- og miljøskildringar, spesielt skildrar ho godt mor til Oda si redsel og fortviling.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.
En litt stillferdig krimroman, godt skrevet, fengende og lettlest. Reiersgård er et nytt bekjentskap og føyer seg inn i rekken av gode norske krimforfattere. Jeg gleder meg til å ta fatt på neste bok.
hyggelig bekjentskap, god krimbok (men jeg fant den skyldige veldig tidlig i historien). liker bøker med mange hemmeligheter og "skjulte" motiv.
En veldig god krimbok :-)
Oda er 5 år. Utenfor er landskapet dekket av masse snø, og det laver stadig ned mer. Oda vil ut og leke, og får til slutt mast seg til å få lov. Så lenge hun bare er rundt huset, og ikke går ned til den farlige veien. Det snør og snør, og Oda forsvinner i alt det hvite...
Politietterforsker Verner Jacobsen og hans nye makker Bitte Røed finner fort ut at det er mange på det lille tettstedet som har hemmeligheter de vil skjule for omverdenen.
En god krim som fokuserer på den menneskelige psyke. Spennende uten at det blir hesblesende.
Han var en liten og oppblåst fyr,faktisk så oppblåst at halve håret var blåst vekk i lange viker.
Han hadde for det meste sittet ute i skolegården og røyka,med den tomme skisseblokka på fanget.Dagen hadde gått fort.Minuttene hadde hatt det så jævlig travelt.
Bitte Røed blunket så hardt at han kunne sverge på at han kjente et kjølig vinddrag.
Johan Breisnes sto ved det ene vinduet og forsøkte å følge ett og ett av de tunge snøflakene gjennom lufta helt til de traff bakken.Som å lese rulleteksten til en film,tenkte han.Det gjorde ham svimmel å se snøkjerringene som styrtlanda nedenfor vinduet.
Radioen som sto på benken, spilte for tørre smuler og tomme kopper.