Omtale fra forlaget
En 17 år gammel skiløper blir funnet skutt i sporet under siste etappe av en stafett i Holmenkollen. Udåden skjedde i åpent lende, men uten vitner. Politietterforskeren Kolbjørn "K2" Kristiansen har fått en ny brysom sak å bryne seg på. Det er 13. januar 1973 at stortalentet Ingeborg Hole Samuelsen dør en ensom og kald død i skisporet. Jo mer K2 graver under den tilsynelatende udramatiske overflaten i livet til den drepte ungjenta, desto flere dramatisk hendelser finner han frem til. Drapsofferet var adoptert og levde alene med adoptivmoren i en temmelig kjølig atmosfære. Ingeborg tålte ikke morens nye kjæreste, dessuten lette hun intenst etter sannheten om sitt opphav. Hun hadde nettopp funnet ut hvem hennes biologiske foreldre var. Faren lever med ny familie, men moren forsvant sporløst under et familietreff i Østfold da Ingeborg var liten. Ingeborgs skepsis til adoptivmorens nye kjæreste henger sammen med hans fortid som frontkjemper under krigen. Det viser seg at adoptivmorens kjæreste dessuten var en av fire unge menn som kom i søkelyset etter at en ung kvinne ble drept under krigen. Etterforskningen av drapet på skiløperen Ingeborg i 1973, veves slik sammen både med et uoppklart drap fra Oslo anno 1941 og et uoppklart forsvinningsmysterium fra Østfold 1956. Dessverre er ikke forholdet til Patricia slik K2 kunne ønske, og det er uten større glede at han dukker opp hos henne for å spise middag og diskutere saken. Patricia er enda mer dyster og hemmelighetsfull enn vanlig, og maser stadig om hvorfor Ingeborg gikk i yttersporet da hun ble skutt. Uventet mye om etterforskningen kommer ut i VG, og det kan virke som sjefen til K2 mistenker noe ureglementert knyttet til Patricia. Midt i det hele opplever K2 en stadig sterkere tiltrekning til en hjelpsom ung bibliotekar han møter gjennom etterforskningen. Sporvekslingsmordet er en tankevekkende familiehistorie om et adoptivbarn fra 1970-tallets Norge, og samtidig et nytt klassisk krimmysterium i serien om K2 og Patricia. Til og fra den avdøde Ingeborg går det spor i alle retninger. For K2 gjelder det å velge rett trasé gjennom etterforskningen. Bare den kan føre ham frem til målet og oppklare drapet.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format E-bok
ISBN13 9788202529109
EAN 9788202529109
Serie K2 og Patricia (7)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1970-1979
Språk Bokmål
Sider 431
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Er redd dette ble den første - og siste Lalum- boken for meg. Ikke at den var direkte dårlig, men når man nærmer seg slutten av boken, - og bare skumleser for å bli ferdig; da er boken for lang og hele historien blitt en smule kjedelig. Men den var veldig lite blodig, og DET var positivt for meg, da.
Her er min omtale av Sporvekslingsmordet. Ekstern lenke.
Det her ble altså for tørt for min del. Føles ut som jeg leser en sakkyndig rapport eller et manus. Avbryter for denne gang.
Uff da. Jeg liker Lahlum, jeg, med hans merkelige, stive karakterer og språk. Men denne gangen tok det overhånd, synes jeg. Nils Nordberg leser utmerket, og uten hans variasjon i stemmebruk, er jeg redd disse personene hadde blitt paddeflate. Rike, fattige, kvinner, menn, unge, gamle, direktører, advokater eller butikkansatte, alle ordlegger seg nøyaktig samme, arakiske måte. De tenker og oppfører seg merkverdig likt også. Jeg likte plottet godt, men det sklei også ut etter min mening. Dessuten forsto jeg da hva dette handla om leeeeeenge før de supersmarte etterforskerne. Løsningen falt da også til jorden med et klask. Så nei. Jeg er ikke det minste overraska over at denne ble nulla av Kulturrådet.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTemperaturen var like under null, kroppen topp opplagt, løypesporene nypreparerte og skismøringen perfekt. Over nysnøen føk hun fra de første stavtakene frem så lett og raskt som hun aldri kunne huske å ha gått før. Hun hadde bestemt seg for å holde fokus på løpet det drøye kvarteret det skulle vare. Det gikk greit mens hun fortsatt var inne på stadion, og kunne høre applausen og tilropene fra noen hundre fremmøtte der. Men ledelsen var for stor og tankene for engasjerende til at hun klarte å holde fokus på sporet etter at hun var ute av stadion, og bare så en og annen tilskuer ute i løypa.
Jeg ble så lei meg at jeg satt alene og led meg gjennom et uvanlig trist finsk fjernsynsteater etterpå.