Nini
av Lars Lillo-Stenberg (forfatter) og Lars Lillo-Stenberg (oppleser).
Lydbokforlaget 2018 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Nini Stoltenberg var vakker, vittig og hadde en unik utstråling. Faren Thorvald var mangeårig statsråd, moren Karin toppbyråkrat. Broren Jens ble statsminister, søsteren Camilla ble lege og direktør. Selv ble Nini heroinavhengig og døde i 2014, bare 51 år. Hva skjedde med henne? Hvem var hun egentlig? Dette er spørsmål Lars Lillo-Stenberg utforsker i denne boken. Lars og Nini var venner i ungdomstiden, og vennskapet danner utgangspunktet for fortellingen om Nini. I boken møter vi miljøene de vanket i, holdningene som preget dem og menneskene som sto henne nærmest. Thorvald, Jens og Camilla bidrar gjennom flere dybdeintervjuer, det samme gjør mange av Ninis beste venner. Ikke minst viser Lars Lillo-Stenberg hvordan hans eget liv er viklet inn i Ninis historie, men at deres skjebner fikk vidt ulike utfall. Nini er en nær, varm og rørende fortelling der forfatteren med sitt nysgjerrige blikk gir leseren anledning til å se det hele mer innenfra. Her kan du høre en del av musikken som er omtalt i boken. Spillelisten er satt sammen av Lars Lillo Stenberg selv. Sagt og skrevet om boken: «Boka er god. Den handler om et usedvanlig menneske, som var ytterst til stede i verden» (Fredrik Wandrup, Dagbladet) «En nydelig bok som jeg anbefaler alle å lese» (Marte Stokstad, NRK Nitimen) «Nini er tett knyttet til sin samtids 80- og 90-tall, bildene av tiden er mange og gode. Den svarer ikke på det umulige spørsmålet: Hva gikk galt? Det er også en styrke.» (Leif Ekle, NRK) «De sterkeste passasjene er samtalene med søsteren Camilla, broren Jens og faren Thorvald som ærlig går tilbake i tid og tenker og summer rundt hva var det som skjedde?» (Guri Hjeltnes, VG) Sagt og skrevet om boken: «Boka er god. Den handler om et usedvanlig menneske, som var ytterst til stede i verden» (Fredrik Wandrup, Dagbladet) «En nydelig bok som jeg anbefaler alle å lese» (Marte Stokstad, NRK Nitimen) «Nini er tett knyttet til sin samtids 80- og 90-tall, bildene av tiden er mange og gode. Den svarer ikke på det umulige spørsmålet: Hva gikk galt? Det er også en styrke.» (Leif Ekle, NRK) «De sterkeste passasjene er samtalene med søsteren Camilla, broren Jens og faren Thorvald som ærlig går tilbake i tid og tenker og summer rundt hva var det som skjedde?» (Guri Hjeltnes, VG)
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2018
Format Lydfil
ISBN13 9788242168443
EAN 9788242168443
Omtalt person Nini Stoltenberg
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 7 13 2 0 0Bokomtaler
Nini var redningsløs fordi hun var retningsløs. Tidligere venninner gikk lei av dette retningsløse - og hvorfor hadde hun ikke noe fokus, når hun faktisk tok 2. avdeling juss? Hun kunne jo når hun ville, og markerte seg mot slutten av livet i narkotikapolitikken.
Nini kan ikke fylle to permer, men når Lillo-S. likevel har skrevet en lesverdig bok, er det fordi den like mye er beretningen om en epoke i Oslo vest og de som var unge da, ikke minst Lillo-S. selv. Dette er vel verd å få med seg - for en sitter jo igjen i den største bestyrtelse.
Mor til Ninis venninne mistenkte hasjrøyking og kontaktet Stoltenberg-familien. Hun ble ikke trodd. Hun forsøkte å få til en avtale om at jentene må være hjemme kl. 23. «Ikke tale om,» sa Thorvald S. Hvorfor ikke det? Hvorfor var fast innetid så utenkelig for ham?
Han kan selvsagt ikke ta på seg hele skylden for misèren til en datter som var så amper i oppveksten at han forsøkte å hindre at hun var alene med sin mor. Nini var jo også en vennlig jente, ekstremt inkluderende, slik også Lillo-S. opplevde det. Men de brå og voldsomme stemningsskiftene får tankene hen på cyklotymi. Ved hevet stemningsleie er personen ikke ukritisk som ved bipolar lidelse, heller ikke suicidal når stemningsleiet snur mot depresjon. Personen fungerer rimelig bra når hverdagen ikke blir for stri.
Og sånt slapp jo Nini å tenke på. De siste 20 årene jobbet hun ikke - hun fikk penger hjemmefra. Ja, den dama trengte nok ikke å stille på Nav! Men tenk om hun ble nødt? Tenk om Nini måtte hanskes med realitetene slik resten av oss må?
Trøbbel med rektor? Thorvald kjente alltid rektor fra en eller annen sammenheng, og fikk snakket jentene ut av trøbbel. På samme måte snakket Nini seg inn på utesteder, snakket seg først i drosjekøen… Hennes opplevelse må ha vært at hindringer og ubehag er noe man snakker seg ut av - eller pappa ordner opp. Og da det til slutt gikk skeis likevel, fortsatte hun å snakke – nå som en slags narkotikapolitisk rådgiver! Havnet i den smørja var neimen ikke hun den rette til å gi noen råd. Ordet «rusmisbruker» skulle omgjøres til «rusbruker», enda et blikk på fjeset hennes var nok til å se at her var det en som hadde MISbrukt, og ikke «brukt», rus.
Jeg forstår Ole Paus’ skepsis til at boken ble skrevet. Lillo-S. har vært ærlig mot oppdraget sitt og unngått skjønnmaling. Etter å ha lest boken to ganger, og aldri møtt den levende personen, sitter jeg tilbake med inntrykket av en person som skulle kjenne alle og ha folk rundt seg som en distraksjon fra humørsvingningene som må ha plaget henne selv også – som aldri ble stilt til ansvar ved trøbbel, men fikk andre til å ordne opp i problemer hun ikke kunne snakke seg ut av selv – og hadde hatt mye å tjene på en familie som hadde satt grenser for henne og ikke firt en tomme, til hun hadde forstått alvoret som ligger i det å være i live, og som før eller senere innhenter alle.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
RandiASitater fra dette verket
Tove Obrestad Wøien siterer Nini av Lars Lillo-Stenberg (side 157)
14:09, 21. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
- Ja, det er som jeg sikkert har nevnt før, at hun sa at heroin er ubeskrivelig vidunderlig og nettopp derfor må dere ikke prøve. Man kan bli hekta etter ett forsøk.
[Frå kapittelet Andre samtale med Thorvald]
Tove Obrestad Wøien siterer Nini av Lars Lillo-Stenberg (side 169)
14:14, 21. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
Thorvald har sagt at vi må ta til oss ros, men ikke tro på den. Jeg forstår godt hva han mener, men man kan jo bli forvirret likevel. Her er mitt forslag til forklaring: Hvis noen gir deg noen deilige kanelboller, så spis dem og vær glad, men ikke tro at det er viktig og sunn mat for kroppen din. På samme måte er det med kritikk. Du kan også ta til deg sur kritikk, men du trenger ikke tro på den heller. Du kan ta imot et råttent eple, men trenger ikke spise det ut fra ideen om at epler er sunt. Er det råttent, så kast det og husk så hyggelig det var med kanelbollene. Stort sett er det maten du lager selv du skal basere din føde på. Jeg tror det er noe sånt.
[Frå kapittelet Mer fra samtale nummer to med Thorvald]
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Her er ei liste med bøker som er litt i samme gata som Innsirkling-trilogien til Carl Frode Tiller.
Bøker jeg har lest/hørt i 2020.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
