Omtale fra forlaget
Simon er en stum gutt, skyllet på land fra et forlist skip. Joe er fosterfaren hans som drikker for mye og sørger over tapet av kone og barn. Kerewin er en utbrent kunstner som har funnet sitt tilfluktssted i et selvbygget tårn på en øde strand. Rundt disse personene bygger forfatteren sin fortelling om forsvar og tilbaketrekning, om vold og oppløsning, og kontakt og fellesskap. Romanen speiler dobbeltheten i møtet mellom to kulturer, maori og pakeha, den polynesiske urbefolkningen og de av hvit, europeisk herkomst.
Forlag Pax
Utgivelsesår 1994
Format Heftet
ISBN13 9788253017105
EAN 9788253017105
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Booker-prisen 1985
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Spenstig skrivestil, og forskrekkeleg historie. La meg først skryte av skrivestilen, den var bra. Innleiinga er kaotisk, det er uråd for lesaren å få tak på anna enn fragment av kva det dreier seg om. Så blir forteljinga sakte men sikkert litt meir samanhengande, før det sklir litt ut igjen mot slutten av boka. Der er ofte usamanhengande setningar, innimellom berre fragment, og perspektivet vandrar heile tida. Og dialogen blir gjerne avbroten av tankane til nokon av dei pratande (og kven av dei pratande det er må ein følge godt med for å finne ut av). Alt i alt ei utfordrande tekst, men det var givande å lese den.
Så til sjølve historia, som er lagt til New Zealand. Forfattaren Keri Hulme er delvis av Maori-ætt, og skriv boka frå ein Maori-ståstad. Den mest framtredande av hovudpersonane, Kerewin Holmes, er i stor grad ein versjon av seg sjølv som forfattaren har skapt i anledning forteljinga. Kerewin har tydelegvis rikeleg med pengar, som ho formodentlig har tent på kunst ho har skapt tidlegare. No har ho trekt seg attende til eit einebuarliv i eit tårn ved kysten, men blir oppsøkt av ein stum og uregjerleg gutunge med ei mystisk fortid. Gutungen, Simon, er einaste overlevande etter eit båtforlis, der korkje båten eller dei omkomne blei identifiserte. Simon bur hjå Joe, maorien som fann han på stranda, og som seinare mista kone og barn og sørger sterkt over dette.
Desse tre skakkøyrde sjelene finn saman i ein slags gryande familiekonstellasjon, dog utan nokon romantikk mellom dei vaksne. Men kvar er barnevernet, spør eg meg sjølv ganske tidleg i boka. Er det eg som er for snerpete, eller er det ugreit å gi røyk og sprit til ein liten gutunge? Og dette er berre småtterier, det kjem etter kvart for dagen omsorgssvikt av mykje meir graverande karakter. Heile gjengen blir etter kvart veldig, veldig sjølvdestruktive, det er nesten slik at lesaren mister trua på at dette kan snu seg til det betre.
Det er altså ei ganske fæl bok. Men den er på ein forunderleg måte også ganske fin. Og uansett ulikt alt anna eg har lest. Eg las den saman med gretemor sin lesesirkel, diskusjonstråden er her. Det var greit å ha kontakt med presumptivt normale folk medan ein var inne i denne boka.
Jeg har lest boken to ganger og skrevet om det her:
http://tittafroskenpersonlig.blogspot.no/2009/09/margfolket-en-utfordrende-godbit_04.html
Fra man våkner til man er våken er det et øyeblikk mettet med tvil og drøm, der man strever med å huske hvor man er og når det er og om man virkelig er.
En familie kan være forbannelsen i et menneskes liv. En familie kan også gi det meste av meningen i et menneskes liv. Ikke vet jeg om familien min er en forbannelse eller mening, men én ting er sikkert, borte er de, og de har etterlatt et stort hull i hjertet mitt.
Han gav ikke en lyd fra seg. Han hadde grått fra seg.
Og han ville ikke se meg i øynene.
På en eller annen måte, e hoa, kjære venn, har du prestert å få ham til å skamme seg over det du har gjort.
Ikke dårlig.
Det er rart. Av blod, kjøtt og arv er jeg altså bare åttendedels maori, men av hjerte, sjel og tilbøyeligheter føler jeg meg som full maori. Eller ... Hun så ned i koppen. - Jeg gjorde det. Nå føles det som om den beste delen av meg er gått tapt, på grunn av levemåten min.
De var ikke annet enn mennesker, for seg selv. Tilmed i par, enhver pardannelse, ville de ikke vært annet enn mennesker for seg selv. Men sammen er de blitt hjertet og musklene og tanken i noe faretruende og nytt, noe ukjent og voksende og stort.
Sammen, alle sammen, er de redskaper for forandringen.
114 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketEtter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
De 8 bøkene jeg har lest og skal lese i "Verden rundt på 8 bøker" prosjektet mitt.
Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.
Part 2: Asia, Australia, New Zealand etc.
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!