Malte Laurids Brigges opptegnelser
1910
av Rainer Maria Rilke (forfatter).
Aschehoug 1996 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Det var Paris-årenes inntrykk samt inspirasjonen fra den danske prosaist og lyriker J. P. Jacobsen som munnet ut i denne Rilkes eneste roman. Romanens selvbiografiske bakgrunn og den tidstypiske fragmenterte dagboksformen forteller om opplevelsen av den moderne storby Paris. Boken er tidligere utgitt på norsk i 1965.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1996
Format Heftet
ISBN13 9788203261299
EAN 9788203261299
Serie Thorleif Dahls kulturbibliotek
Omtalt tid 1900-1945
Språk Bokmål
Sider 182
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 0 2 0 1 0
tor jones
Tore RenbergSitater fra dette verket
Elisabeth siterer Malte Laurids Brigges opptegnelser av Rainer Maria Rilke (side 143)
10:39, 21. september 2009 2 har det som favoritt.
Hvorfor forestiller jeg meg hvordan jeg vil holde dem usigelig forsiktig inntil meg, disse dukker som livet har lekt med. De åpnet armene, vår efter vår, ut mot ingenting og til ingen nytte, helt til de ble løse i skuldrene. De er aldri falt særlig høyt fra et håp, derfor er de ikke slått helt i stykker, men mislykkede er de og allerede kassert av livet. Bare hjemløse katter kommer til dem om aftenen på kammerset og klorer dem i hemmelighet og sover på dem.
Eirik Røkkum siterer Malte Laurids Brigges opptegnelser av Rainer Maria Rilke
01:28, 9. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
Her reiser den tenkende seg og går bort til vinduet, dette høye værelset er ham for nær, han vil gjerne se stjerner, hvis det er mulig. Han tar ikke feil av seg selv. Han vet at denne bevegelse fyller ham fordi der finnes én blant egnens piker, den ene som angår ham. Han har ønsker (ikke for seg selv, nei, men for henne); på hennes vegne forstår han i en flyktig nattetime kjærlighetens betingelser. Han lover seg selv ikke å si noe om det til henne. Han føler det som det ytterste, dette, å være våken og alene og for hennes skyld å tenke hvor meget rett hin elskende hadde: når hun visste at det med forening ikke kan være ment noe annet enn forøkelse av ensomheten; når hun gjennombrøt kjønnets timelige mål med dets uendelige hensikt. Når hun i omfavnelsens mørke ikke grov efter tilfredsstillelse, men efter lengsel. Når hun foraktet dette at det av to er én elskende og én elsket.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]")
Lister som inneholder dette verket
Mye fransk, mye bra!
Hvor mange har dere lest av disse?
Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.
Andre utgaver
-
1.
- 2.