Longyearbyen

roman

av Heidi Sævareid (forfatter) og Anna Bache-Wiig (oppleser).

Lydbokforlaget 2020 Lydfil

Gjennomsnittlig terningkast: 4.28 (25 terningkast.)

62 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Vinter i 50-tallets Longyearbyen, et samfunn av tundra, snø og is, og med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert, ingen skip eller fly, ingen forsyninger ... og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i dyp - og farlig - krise, og må innlegges, mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert, med to små barn, en alltid arbeidende mann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger i bakken. Anmelderne mener: «Knallgod! [...] en imponerende, velskrevet og lesverdig roman.»Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG

Bokdetaljer

Forlag Lydbokforlaget

Utgivelsesår 2020

Format Lydfil

ISBN13 9788242184955

EAN 9788242184955

Omtalt tid Etterkrigstiden

Språk Bokmål

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 6 14 3 0 0

Bokomtaler

Torill Revheim om Longyearbyen av Heidi Sævareid:

23:24, 4. april 2021

Heidi Sævareid skriver om livet på Svalbard på 50-tallet. Her berører hun tema som familieforventinger, kjønnsroller og psykisk helse.

«Longyearbyen» er et portrett av et lite lukket samfunn og et ekteskap som stilles på prøve underveis. Det var ikke helt enkelt for Eivor å reise fra Oslo til Svalbard for å være husmor der mens mannen Finn inn jobber som lege. Eivor følger ganske motvillig med ektemannen. Hun vet lite om hva som venter henne. Hun er ensom og sliter med å finne seg ordentlig til rette. Klimaet er tøft og Eivor finner trøst i hunden Jossa. Det blir fort tydelig at Eivor mistrives. Finn jobber mye, og når han har fri, er de alltid sammen med andre. Det er en rolig roman. Jeg liker den godt, men vil tro at for noen vil den oppleves som stillestående. Jeg blir irritert på Eivor innimellom, selv om jeg også forstår hennes frustrasjon. Blir også frustrert på de valg Finn tar underveis. Det er tausheten som råder her.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Emiliesk siterer Longyearbyen av Heidi Sævareid

17:38, 28. april 2020 Ingen har det som favoritt.

Hun husker hva Karen sa en gang, om at man ikke skulle overføre menneskelige følelser på hunder. Det var den gangen Eivor lurte på om ikke Jossa kjedet seg eller ble ensom nå som hun ikke hadde hundespannet sitt. Ut fra Karens reaksjon på spørsmålet skjønte hun at hun brydde seg om dyr på feil måte, ikke slik man skulle Svalbard

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket