Omtale fra forlaget
Vinter i 50-tallets Longyearbyen, et samfunn av tundra, snø og is, og med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert, ingen skip eller fly, ingen forsyninger … og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i dyp – og farlig – krise, og må innlegges, mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert, med to små barn, en alltid arbeidende mann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger i bakken. Om romanen: «Knallgod! […] en imponerende, velskrevet og lesverdig roman.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG «Heidi Sævareids første voksenroman er så overveldende god at det vil overraske om hun med tiden ikke blir en av landets største forfattere.» Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «Imponerende! […] Sævareids mesterskap ligger nettopp her: Hun løfter familiens historie gjennom et uvanlig presist og vakkert språk. Hun har et imponerende blikk for detaljer, hun gjør bagateller vesentlige og skaper en dvelende uro som aldri blir støyende, aldri overdreven, bare gripende og gjenkjennelig vakker på et støydempet, blåfarget og melankolsk vis.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Romanen er tidvis så spennende som en thriller, den har nydelige beskrivelser av landskapet, og gode og troverdige karakterer som lever sine liv mellom kullstøv, alvorlige ulykker i gruva og drama i eget liv.» Solgunn Solli, Altaposten «Sævareid har treft tidsånda midt i blinken, på alle måtar, utan oppramsing av tidstypiske element. Dette er berre éin av mange litterære prestasjonar som gjer Longyearbyen til ein svært god roman. Mellom andre slike er evna til å skildra dårleg personleg kjemi med to–tre ord; dette stiller krav til både menneskekunnskap og språkleg musikalitet. [Romanen] er ekte, engasjerande, gjennomtenkt og velskriven.» Odd W. Surén, Dag og Tid «Sævareid maner frem de fysiske begrensningene ved å overvintre på Svalbard så klaustrofobien formelig kveiler sine kalde fingre rundt halsen på leseren […] På ett plan leverer romanen en Michel Foucault-aktig meditasjon over makten, i Finns skikkelse, som en subtil, halvveis skjult størrelse. Samtidig maner den frem og stiller spørsmålstegn ved den veletablerte forestillingen om heterofile parforhold som en slags naturgitt kampsituasjon, hvor mye av spenningen, tiltrekningen, oppstår nettopp i konflikten.» Leif Bull, Bokvennen Litterær Avis «Solid Svalbardroman.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «… skildrer stillstand og maktesløshet, men en helt annen, mer langvarig og fundamental enn den vi opplever med korona. Handlingens langsomhet er noe av det som gjør romanen spesiell og sterk. Leseren får på elegant vis ta del i Eivors liv, og den smittende rastløsheten knytter oss sam...
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format E-bok
ISBN13 9788205534339
EAN 9788205534339
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 317
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Heidi Sævareid skriver om livet på Svalbard på 50-tallet. Her berører hun tema som familieforventinger, kjønnsroller og psykisk helse.
«Longyearbyen» er et portrett av et lite lukket samfunn og et ekteskap som stilles på prøve underveis. Det var ikke helt enkelt for Eivor å reise fra Oslo til Svalbard for å være husmor der mens mannen Finn inn jobber som lege. Eivor følger ganske motvillig med ektemannen. Hun vet lite om hva som venter henne. Hun er ensom og sliter med å finne seg ordentlig til rette. Klimaet er tøft og Eivor finner trøst i hunden Jossa. Det blir fort tydelig at Eivor mistrives. Finn jobber mye, og når han har fri, er de alltid sammen med andre. Det er en rolig roman. Jeg liker den godt, men vil tro at for noen vil den oppleves som stillestående. Jeg blir irritert på Eivor innimellom, selv om jeg også forstår hennes frustrasjon. Blir også frustrert på de valg Finn tar underveis. Det er tausheten som råder her.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun husker hva Karen sa en gang, om at man ikke skulle overføre menneskelige følelser på hunder. Det var den gangen Eivor lurte på om ikke Jossa kjedet seg eller ble ensom nå som hun ikke hadde hundespannet sitt. Ut fra Karens reaksjon på spørsmålet skjønte hun at hun brydde seg om dyr på feil måte, ikke slik man skulle Svalbard
Bøker som får masse skryt og yatzy i seksere - uten at jeg helt skjønner hvorfor...
Velkommen til Lesesirkel på nett.
Hver måned leser deltakerne en bok og møtes for å diskutere boken på Zoom.
📕 Februar 2021: Tvillingenes dagbok av Agota Kristof
📕 Mars/April 2021: Longyfearbyen av Heidi Sævareid
📕 April/mai 2021: Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
📕 August 2021: Alt det lyse og alt det mørke av Brynjulf Jung Tjønn
📕 September 2021:»Heroin chic» av Maria Kjos Fonn