Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken inneholder en fullstendig oversettelse av samlingene Kanelbutikkene og Sanatoriet under timeglassets tegn, samt fortellingen Kometen. Boken utkom første gang på norsk i 1964.
Omtale fra forlaget
Kanelbutikkene og andre fortellinger kom opprinnelig ut på norsk i 1964, og inneholder bidrag fra de fantastiske fortellingssyklusene Kanelbutikkene og Sanatoriet under timeglassets tegn. Den 19. november 1942 ble Bruno Schulz skutt av en Gestapo-soldat på gaten i den vesle polske byen Drohobycz. Han ble 50 år gammel. Drapet var et hevnoppgjør innen Gestapos egne rekker. Den jødiske billedkunstneren Schulz hadde blitt tatt under vingene av en kunstinteressert Gestapo-offiser. Før han døde, hadde Schulz rukket å gi ut noe av det mest merkverdige og fascinerende innen europeisk skrivekunst. Det er vanskelig å finne sammenlikninger, den mest nærliggende tilhører kanskje malerkunstens verden: Chagall. Schulz blir også sammenliknet med Franz Kafka: Begge hadde et traumatisk forhold til en dominerende farsskikkelse, begge bygde drømme- eller marerittaktige litterære verdener, og begge fikk ikke den anerkjennelsen de fortjente før etter sin død.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788205299948
EAN 9788205299948
Serie Gyldendals små grå
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Ukraina
Språk Bokmål
Sider 324
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg leid meg tidvis gjennom boka. Som ein draum, består ho av brotstykker, og skildringane er utmalande og merkelege, tidvis uforståelege. Eg hugsar berre ein og anna ting no etterpå.
Døme: "Desse primitive skapningane var derimot ingenting samanlikna med formrikdommen og storleiken til pseudofaunaen- og floraen som kunne oppstå i visse smalt avgrensa omgivnader. Desse omgivnadene er gamle husvære, metta med utstrøymingar av talrike liv og hendingar - oppbrukte atmosfærar, rike på dei spesifikke ingrediensane i menneskelege draumar - ruinar bognande av minnetung mold, lengslar og karrig keisemd. I dette jordsmonnet spirte pseudevegetasjonen raskt, parasitterte rikeleg og flyktig, dyrka fram kortliva generasjonar som blømde snøgt og strålande for like fort å slukne og visne."
Slik held det eigentleg fram i heile boka, draumeaktige skildringar utan særleg mål og meining. Klart, innimellom kjem det lysglimt der skildringane treff meg, men samla sett ikkje mi greie.
Et lesetips jeg plukket opp i Alf van der Hagens bok om Dag Solstad.
Det var et kjempemessig register av alle høstens farver, stablet i lag efter lag, sortert efter nyanser. Farvene klatret opp og ned i toneskalaen som i en klingende trapp; de begynte nederst og prøvet usikkert og klagende alle altstemmens nyanser og halvtoner, gikk så over til fjernhetens utvaskede asketoner og gobelinblått, strakte seg oppover i stadig rikere akkorder, kom til dype blåtoner, til fjerne skogers indigo og brusende parkers plysj for til slutt, gjennom alle sjatteringer av oker, rødt, rust og sepia, å gli inn i visnende havers raslende skygger og nå frem til soppenes mørke duft, pustet av muld i høstnatten og de dypeste bassers hule akkompagnement.
Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.