Jentene
av Emma Cline (forfatter) og Trude Marstein (oversetter).
Cappelen Damm 2017 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Jentene er en roman som forsøker å forstå hendelser som fremstod som meningsløse og sensasjonelle tragedier i sin tid. I ettertidens harde lys kan vi se tydeligere og kanskje forstå bedre, ikke bare menneskene dette handler om, men også noe i oss selv. Det er sommeren 1969 og fjorten år gamle Evie kjeder seg og er lei seg fordi foreldrene skal skilles. Hun henger rundt i de glohete gatene i Marine County mens solen steker og ingenting skjer. Hjemme er det fiendtlig taushet, ute finner hun ingen venner. Synet av tre overlegne eldre jenter som blåser i alle regler og oppfører seg utfordrende er pirrende og får henne til å lengte enda mer vekk fra sitt eget liv. Og da Suzanne, en av jentene, viser henne oppmerksomhet blir Evie fullstendig betatt og oppslukt så naivt at hun gjør hva som helst for sin nye venninne. Før hun vet ordet av det er hun en del av en kult, en kult styrt av en galning. En kult som snart skal bli beryktet for ubegripelig vold. Emma Cline skriver stilsikkert og godt om en formbar jentes vei inn i motkulturen ved slutten av en æra. Med klinisk presisjon skriver hun om hvor kraftløs man blir ved å søke sin egen styrke hos andre, hvor skremmende lett man kan forme et åpent og ufullstendig sinn, og hvor langt en kan gå for å bli sett som et selv, å finne en identitet.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788202480486
EAN 9788202480486
Omtalt tid 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 279
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 11 9 4 1 0Bokomtaler
En gjennomført god oversettelse gir følelsen av å lese boken på originalspråket.
Den reflekterte, midaldrende hovedpersonen tenker tilbake på den fjortenåringen hun en gang var - helt "andrestyrt" i stedet for "indrestyrt" - nærmest uten tillit til sitt indre kompass.
Det er virkelig bra at vi ser tenåringen Evie gjennom dette filteret, for her har vi med en ulidelig dum dåse å gjøre. Attpåtil henger hun sammen med Connie, som er samme ulla - fornøyd med å sløve foran TV, klemme ut kvisene på hverandres rygg, prate om gutter.
Det er jammen lov å vente noe mer av fjortenåringer! Tenk om jentene hadde tatt seg bryet med å lese? Bøker ville gitt dem andre tanker og tatt dem til et annet sted, før de ble gamle nok til å flykte fysisk fra all bevisstløsheten.
I stedet roter Evie seg inn i et bekjentskap med nittenårige Suzanne, et medlem av den snuskete kulten rundt lederskikkelsen Russell. Han er tydelig modellert over Charles Manson - og da aner leseren hvor dette bærer hen.
Evie selv splittes i to - hun er en fremmed hjemme hos den rike, fraskilte moren på kritikkløs jakt etter det første, det beste mannfolket som kanskje vil flytte inn hos dem. Faren er oppslukt av sin nye partner, sekretæren han stakk av med, og Connie har knyttet seg til en ny venninne som ikke vil vite av Evie.
Evies verden snevrer seg inn til det eneste stedet der hun - iblant - føler seg velkommen: Det skitne reiret til Russell og tenåringsharemet hans. Selv om leseren må undre seg over at ikke en jente på 14 år reagerer med spontan avsky på kaoset rundt Russell - vanskjøttede småbarn infisert med lus og uten tilsyn - og på å bli presset til å yte seksuelle tjenester, noe de fleste er svært vare overfor.
Resten av livet ser Evie ut til å ha tilbrakt i skyggen av det mørket hun nesten lot seg oppsluke av den gangen. Tankene sirkler rundt hvor nær hun var, og livet hennes bærer preg av det: Et skyggeliv uten noe eget hjem, som betalt assistent hjemme hos ulike kunder, der hun kan bo til oppdraget er over.
Til gjengjeld har hun utviklet seg fra å være en irriterende dum og påvirkelig dåse til en dame det er verdt å lytte til - mens en kan mistenke at venninnen Connie, hvor hun enn ferdes, fortsatt er samme dumme dåsa. Slik sett var det nok bra at livet røsket tak i den unge Evie den gangen og viste henne hva Russel og gjengen hans egentlig stod for.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Karen Patricia siterer The girls av Emma Cline (side 107)
11:16, 5. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
The boy smiled, raffish, and I tried to smile back. He was young, his hair long and dark, a medieval droop to his face I took as romantic. Handsome with the feminine duskiness of a cinematic villain, though I'd find out he was just from Kansas.
Lisbeth Larsen siterer Jentene av Emma Cline (side 159)
16:09, 16. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
Mitch betraktet meg med et spørrende, selvtilfreds smil. Det var så lett for menn, den umiddelbare verdivurderingen. Og hvordan det virket som om de ville ha deg til å underslå din egen dom.
Lisbeth Larsen siterer Jentene av Emma Cline (side 5)
16:06, 16. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
De hadde en masse billige ringer, som et ekstra sett knoker.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?
Bøker jeg har lest i 2017.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
- 7.