Da er jeg ferdig med bok to i Veronica Roths Divergent-serie. Jeg likte Divergent veldig godt, og hadde høye forventninger til Insurgent. Dessverre levde den ikke helt opp til forventningene mine; det var ting jeg irriterte meg over, som gjorde at jeg ikke likte boka like godt. Ellers var den spennende, og jeg kommer helt sikkert til å lese siste boka i serien, Allegiant.

I Insurgent får vi vite mer om de som er Divergent. Det er spennende å få vite hva det går ut på, og hvordan andre reagerer på det. Jeg likte godt å lese om folks forskjellige reaksjoner; noen synes det var spennende, andre ble redde, noen begynte å slenge dritt, osv... Det kom tydelig fram at vi mennesker er redde for det vi ikke skjønner. Det ukjente har alltid skremt oss, og for dem som ikke var Divergent, var dette nytt og skremmende.

Insurgent var spennende. Historien var bra, og jeg ville hele tiden vite hvordan det kom til å ende. Til tider var det trist, som på slutten for eksempel. Ellers gjorde boka meg veldig frustrert. Det gikk ikke slik jeg håpet, og jeg likte ikke Jeanine Matthews. Ugh... Evelyn var jeg ikke sikker på hva jeg synes om, men hun gjorde ikke noe godt inntrykk på meg. Jeg får se hvordan hun utvikler seg i Allegiant.

Tris irriterte meg. I første boka likte jeg henne godt, men nå begynte hun å bli irriterende. Hun gjorde mange dumme valg, og jeg håpet hele tiden at hun ville ombestemme seg. I tillegg drev hun hele tiden og snakket om barrièrer mellom henne og Tobias. Jeg tror hun skapte dem selv ved å hele tiden tro at de var der. Det er ikke sikkert at det hadde vært barrièrer mellom dem hvis hun hadde latt være å tro det... Vel, det var ikke bare Tris som irriterte meg. Jeg synes Tobias virket mer fornuftig enn Tris, men han tok også valg jeg ikke synes var gode. Det at han ikke hørte på Tris synes jeg var veldig dumt. Jeg tror de hadde sluppet lettere unna hvis han hadde gjort det.

Selv om jeg likte den første boka bedre, kommer jeg til å lese siste boka. Insurgent var spennende og skapte mersmak selv om jeg synes Tris var irriterende.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Vanskelig å følge opp en så god og original førstebok som Divergent, men synes det går ganske bra, jeg altså. Nye spenningsmomenter og om ikke akkurat overraskelser, så nye vrier, i alle fall. Har sett folk klage over at Tris er en så sytete og selvkritisk hovedperson, men så lenge hun holder seg under tredelen av Bella (Twilight) sitt nivå, holder jeg godt ut. ;-)

Vi møter (endelig) igjen Tris og Tobias – i forrige bok forlot vi dem idet fraksjonene er i ferd med å gå til krig mot hverandre og de søker dekning hos de fredsommelige.
Hun sliter med vonde minner om ting som skjedde mens de fryktløse var under simulering, og hun måtte ta valg hun aldri trodde hun måtte stå ovenfor.
Nå er det full krig mellom fraksjonene, og rykter begynner å gå om at ting ikke er som man har blitt seg fortalt. Spesielt utenfor gjerdene tyder det på at det foregår ting som bare noen få vet om. Så da er spørsmålet, skal man forsøke å finne svarene på dette, eller skal man bare utrydde de onde slik at man kan gå tilbake til sine behagelige og trygge liv. Hva er det utenfor gjerdene, og hvorfor han noen blitt stengt innenfor?

Endelig kom bok nummer to! Den første sluttet så spennende at det var en pine – og grunnen til at jeg er så glad for at jeg som regel ikke oppdager trilogier før alle bøkene er utgitt! Men nå rakk jeg også å se filmen før jeg begynte å lese nummer to, og fikk i hvert fall opp igjen nysgjerrigheten på fortsettelsen.

Og jammen holder denne boken mål i forhold til forveningene – jeg blir stadig mer imponert over den unge forfatteren Veronica Roth, som har skapt dette universet og persongalleriet. Igjen følger vi Tris idet hun må reflektere og ta alvorlige etiske valg – og det ligger mye god lærdom i disse bøkene. Skal man handle for seg selv, eller for et helt samfunn, for en kortvarig belønning eller for et langtrekkende hele?

Denne boken begynner også å pirke litt i hva som er utenfor – gjerdene som er satt opp omkring Chicago og hvor de fem fraksjonene har levd… Og med en hilsen fra fortiden slutter denne boken – om mulig enda mer spennende enn bok nummer en! (Laaaaang ventetid følger, med andre ord…)

Jeg hadde veldig store forventninger til Insurgent fordi jeg elsket Divergent. Jeg elsker Insurgent også, men et bitte lite hakk under Divergent:)

Insurgent starter med at Tris, Tobias, Peter, Marcus og Caleb flykter til Amity Headquarters. Det har oppstått en konflikt blant distriktene, og de søker ly hos Amity i håp om å være trygge en stund. Amity vil dessverre ikke innblande seg i noen konflikt, men de får lov å bli.
Tris vet at Erudite kommer til å finne dem før eller senere og hun vil helst ikke finne ut av hva de vil gjøre med dem. . .

Samfunnet Veronica har skapt er veldig interessant.
Det var underholdende å lese om hvordan et samfunn som har vart så lenge plutselig kollapser. Alt blir kaos og ødeleggelse. I tillegg er ikke de fraksjonsløse et håpløs folk, men nesten som en ny fraksjon som arbeider sammen. Det er så mange hemmeligheter som er i samfunnet, og det forundrer meg egentlig ikke at det endelig blir kaos!
Persongalleriet er også veldig interessant! Tris og Tobias har et litt rart forhold, men jeg synes de er veldig søte sammen. Jeg likte ikke å lese om kranglene deres, men jeg elsket å lese om dem da de tullet med hverandre.
Tris er en veldig sterk person. Hun må ta så mange valg, og hun er bare 16! Ja, hun tar noen dumme valg i blant, men hva forventer man av en 16-åring som har mer press på seg enn noen andre i boka?! Jeg heier på henne ihvertfall:)

Jeg gleder meg til å lese Allegiant, men jeg har den ikke i bokhylla og det er venteliste på biblioteket, så jeg får vente litt da;)

Se også her!

Veldig spennende bok. Etter å ha sett filmatiseringen av den første boka, måtte jeg bare lese fortsettelsen med en gang! Sjelden jeg leser ungdomsbøker av en sånn kaliber. Anbefales!

Mål for 2013: fullføre 50 av disse bøkene.

Liste over bøkar eg les i 2014, og ei kortkort meining om dei. Mest som ein oversikt for min eigen del :)

Har endelig fått smaken på å lese (ut) bøker igjen etter mange år der det har vært veldig trått... Har nå permisjon, så har også tid til å lese litt. Her kommer en liste over det jeg har lest så langt siden jeg begynte å lese i slutten av juli.

Lest i 2014

Fant en uferdig liste fra 2014.