Bokelskere.no

Det jeg liker best med denne er at den ikke er fortalt i kronologisk. Den er to historier som flettes inn i hverandre. Mer blir avslørt etterhvert som det er behov for det. Historien er en legende hvor familie, maktkamp og skjebne spiller en stor rolle.

Denne historien gjorde veldig stort inntrykk på meg, og fikk meg til å ønske å lese mer av Zweig. Han forteller en veldig menneskelig historie hvor jeg-personen tenker tilbake på sin ungdomstid og sin inspirasjon som forfatter. Jeg-personen forteller med selvironi og en viss humor om sitt naive ønske om å hjelpe en annen ut av en tragedie, som han uten å vite det selv tar del i. Historien finner sted i keisertidens Tyskland, men slik jeg ser det er temaet universielt.

Dette er en roman som etter min mening burde oversettes til norsk siden handlingen foregår i Norge. Det handler om en gutt som blir foreldreløs under hungersnøden i Finland på 1800-tallet og kommer seg til Finnmarkskysten for å tjene til livets opphold. Ganske snart blir det oppdaget at han kan lese og han læres opp til å bli kjøpmann. Mye av konflikten i handlingen dreier seg om hvordan han vokser opp og den fremmedgjøringen han opplever, fra den dagen han skifter navn til den dagen han kommer seg tilbake til Finland og oppdager at han er fremmed der også.

Jeg liker veldig godt hvordan fiskersamfunnet beskrives og samspillet mellom nordmenn, samer og gruppen av kvener og nyere innflyttere fra Finland. Hovedpersonens sosiale posisjon stilles som kontrast til resten av gruppen som lever som fattige fiskere og ofte ble stigmatiserte og mistenkeliggjorte av datidens norske samfunn. Det interessante er at hovedpersonen selv delvis representerer den sosiale overklassen i kystsamfunnet.

Man merker tydelig at forfatteren hadde kontakter i Norge og kjente forholdene i Finnmark under dette tidsrommet. Veldig synd at han døde før han fikk skrevet ferdig tredje bok, da historien var ment å være en trilogi som skulle være et slags epos over Finnmark.

Jeg kjøpte denne av ren nysgjerrighet, fordi jeg hørte at den er mer tro mot den opprinnelige ideen. Historien følger stereotypen om gutten som drar ut på reise for å nå sine mål om å bli best og som redder verden fra Team rocket, men samtidig er dette en mye mørkere historie enn den i tv-serien (f.eks. pokemon kan bli drept i en pokemon-kamp eller dø av alderdom, unge trenere blir lurt til å sloss for mafiaen osv). Etter å ha lest dette fikk jeg følelsen av at tv-serien må ha blitt endret veldig for å være mer barnevennlig.

Da har jeg også lest Lolita, og jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg synes. Den er rystende, men verdt å lese, for den tvinger en til å dele tanker med en hovedperson som det helt klart ikke er meningen at man skal like.