Galgedans er en spennende og godt skrevet bok som vil gi god underholdning, og uhygge, i påskeferien. Men den anbefales ikke sarte sjeler! Den er en skikkelig god grøsser med mange flotte og humoristiske parti som mest av alt miner meg på eldre bøker av Stephen King.(Bakerst i boken står det at det vil komme to bøker til fra Viktoriahavn og jeg ser frem til ha det vil bli).
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Tor Håkon Gabriel Håvardsen "Galgedans"

Jenny Ness er ingen vanlig jente. Jenny Ness har en kraft i seg. En mørk kraft. Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending ... Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid.

"Galgedans" er første bok i en trilogi, og den ligner ikke noe jeg har lest tidligere. Her blir så mange drept, at jeg måtte en tur på loftet å hente kulerammen fra barndommen for å ha kontroll. Romanen er rå, intens, brutal og bekmørk, med mye blod og drap. Det viser seg at familien Næss er en familie med mørke og farlige hemmeligheter, noe som blir veldig skjebnesvangert for de familien møter på sin vei. Boka blir bare bedre og bedre utover, og selv om boka er rå og brutal, er den samtidig genial med poetiske personskildringer. Romanen hadde også et ellevilt og brutalt plott som jeg digga.
Liker du bestialsk krim som inneholder mye groteske ting, er dette boka for deg, men er du skvetten og har frynsete nerver bør du velge noe annet. Som sagt så ligner den ikke noe jeg har lest tidligere, forfatteren har her skapt noe nytt, og det er vanskelig å sjangerbestemme romanen. Kanskje det er en grøsser-krim?
Jeg ser alt frem til de to neste bøkene i serien. Denne bør komme på påskekrimlista di!
Boka er mottatt på PDF fil fra forlaget.
Terningen lander på en meget sterk femmer
Terningkast 5

Splatterthrillere er ikke noe for meg

Tenk å ha et så ondskapsfullt barn. Hva ville du ha gjort?

Barn er skumle, eller?
Ondskapsfulle barn i skrekksjangeren er ikke akkurat nytt, men det er utsepkulert og en interessant kategori. I Galgedans er det også et ondskapsfullt barn. Hun heter Jenny Ness og er ikke som de andre barna hun går på skole med. Hun smiler aldri og foretrekker å være for seg selv, med en bok som selskap. Hun leser ofte mørke skrekkbøker, og hun skremmer de andre barna med sin passive væremåte. De prøver å utfordre henne med interne opplegg, men Jenny vet bedre. Hjemme er det heller ikke spesielt idyllisk. Hun har ingen søsken. Hun bor sammen foreldrene sine i Viktoriahavn i et lite, hvitt hus.

Andre har en tendens å synes at denne familien er litt rar som ofte holder for seg selv, men virker harmløse. Familien består av Jenny, og foreldrene Theodor og Margareth. Theodor er kjent på stedet siden han er begravelsesagent. Han er trivelig, men virker kanskje litt blyg? Margareth blir fort sint av det meste. Hun irriterer seg over de andre i huset og slår Jenny av og til. Det virker som om de glir mer og mer fra hverandre i det lille huset. Vil de finne tilbake til samholdet? Vil foreldrene noen gang få Jenny til å smile?

På tide med mer norsk skrekk
En dag oppdager faren hennes noe forferdelig, og til tross for tett oppfølging fra profesjonelle, klarer ikke Jenny å forandre seg helt. Faren ser til sin store forskrekkelse at hun liker å torturere dyr, og ting blir verre når det viser seg at hun ikke er redd for å ta livet av mennesker, heller. Det eneste som gjør henne glad, og som gir henne litt energi, er å drepe noe(n). Faren hennes skjønner han ikke har stort valg, og hun er tross alt en datter. Derfor velger han å dekke over hennes grusomheter. Moren hennes har ikke så tett bånd til henne, og uten å si noe til henne, og hver gang Jenny tar livet av noe(n), bestemmer han for å holde Margareth utenfor. Folk forsvinner, og politiet kommer nærmere. Viktoriahavn er ikke et stort sted. Hvor lenge kan de holde på uten å bli mistenkt for drapene?

Endelig er det noen som satser på norsk skrekk. Selv har jeg lest en god del amerikansk horror, og litt norsk skrekk, men ikke de siste årene, for det blir publisert veldig sjeldent. Godt mulig fordi det ikke blir sett på som noe seriøst. Mange mener at skrekk er en barnslig og unødvendig sjanger, kanskje, men for meg er det en favorittsjanger, og det er godt å se norske forfattere som våger å publisere litt skrekk. Det er på tide, og selv om dette ikke er originalt eller nyskapende, var boka noe underholdende og mørk. Det eneste som var noe irriterende, er at den kanskje var noe gjentakende og monoton i lengden. Likte politimannens marerittscener, og de siste førti-femti sidene. Hadde vært moro hvis boka hadde det samme tempoet. Derfor kunne boka godt ha blitt noe forkortet. Synes både familiedynamikken og Jennys mørke side blir noe gjentakende, også. Samtidig blir jeg fascinert og nysgjerrig på denne Jenny, og vil gjerne lese resten av trilogien av den grunn.

En fin og mørk start på en norsk skrekktrilogi, dog noe slapp. Likevel er jeg interessert i fortsettelsen, og se hvordan det hele utvikler seg. Håper det blir mer fres og uhygge i neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Theodor jobber i et begravelsesbyrå, og er gift med Margareth - som er ganske kald. Sammen har de datteren Jenny. Margareth virker ikke så interessert i Jenny, men Theodor forguder henne. Barnehagen og senere skolen er bekymret for Jenny, det virker ikke som om hun passer helt inn. Når Jenny nærmer seg tenårene, begynner marerittet.

Dette var en spesiell bok. Mine tanker om boka varierte fra wow, kjempebra bok, ekkel bok, makabert og tilbake til fantastisk grøsser. Les den om du tør ;)

Les hele omtalen her

Liste over bøker jeg vil og skal lese

Min egen liste over leste bøker gjennom året