Omtale fra forlaget
Formørkelsen er et farlig ekteskapsdrama og en mesterlig kriminalroman. Dette er bok 14 i serien om Konrad Sejer. Ekteparet Sylvi og Miele sjekker inn på hotell med sin femten måneder gamle sønn Elias. Den lille gutten leker på teppet i lobbyen, og resepsjonisten Sun-Lee tar bilde av ham med mobilen. Tidlig neste morgen skjer det forferdelige: Gutten styrter i døden fra hotellrommets balkong i sjuende etasje. Både Sylvi og Miele utpekes som mistenkte, og Konrad Sejer settes på saken. Parets forklaringer spriker. Det som var et ekteskap, er blitt et destruktivt og spent spill mellom to desperate voksne. I mangel på bevis blir begge foreldrene frikjent, men Sejer slipper ikke saken. Tankene hans er hos det uskyldige barnet, og denne gangen vet han at det er uhyre viktig å finne sannheten.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788202600792
EAN 9788202600792
Serie Konrad Sejer (14)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 332
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Konrad Sejer er fremdeles Karin Fossums etterforsker, men i denne boka er han mer i bakgrunnen.
Sjokkerende sak
Konrad Sejer dukker opp i bok nummer fjorten i Karin Fossums krimserie som man ikke trenger å lese i kronologisk rekkefølge. Det er alltid en ny sak. Denne gang om et lite barn som dør i en stygg ulykke. Hvem har skylda? Moren eller faren? Var det en ulykke? Kommer en av foreldrene til å bli spist opp av skyldfølelse og tilstå hele greia, eller vil det forbli en uløst sak?
Dette er kanskje ikke en bok for foreldre å lese med tanke på at dødsulykken (eller var det en ulykke?), gjelder et lite barn. Selv vi som er barnløse har forståelse for tapet av et barn. Vi er ikke helt uvitende og kalde, bare for å understreke det. Dette er en sårbar bok for både lesere og de som er involverte i historien, selv om det bare er fiksjon.
Karin Fossum kan det å beskrive mennesker, spesielt de som befinner seg utenfor samfunnet, outsidere som ikke hører til noe sted. Men hun er også god til å beskrive enhver menneske hun plotter inn i konseptene sine, fordi hun har god psykologisk innsikt. Det fikk man greie på ganske tidlig i bøkene hennes. Jeg har ikke lest alle, men de fleste.
Ensporet krim
Selv om denne boka er sårbar i sin helhet, har den ingen gnist eller brytninger som i Fossums tidligere bøker. Denne føltes for enveiskjørt og hadde for lite utfordringer. Noen kommer kanskje til å bli overrasket over slutten, men for min del ble det dessverre for forutsigbart. Likevel er slutten noe "sjokkerende", men på en annen måte. Ikke sjokkerende fordi den lurer meg, for det gjør den ikke, men sjokkerende på en måte jeg ikke kan utdype meg om for ikke å avsløre noe, og jeg vil ikke avsløre noe som helst. Men leser man boka vil man skjønne hva jeg hinter til. Jeg liker ikke å være diffus, men man må være det noen ganger.
Det er litt skuffende at Konrad Sejer ikke er så fremtredende i Formørkelsen fordi det er en varm og menneskelig etterforsker. Han lar ikke noen være offer eller la en situasjon dømme andre. Han ser på et menneske som et menneske og ikke noe annet enn det. Istedet for å gjette og dømme, vil han vite sannheten uansett hvor lang tid det vil ta ham å finne ut av ting. Det har jeg sansen for. Han gjør ikke ting på en brutal måte. Han er ikke alkoholiker som de fleste andre etterforskere og jages ikke av indre demoner som er typisk for politietterforskere i dagens krimverdenen. Istedet er han gammeldags, saklig og veldig nøktern. En godt likt type.
Formørkelsen er dessverre ikke Karin Fossums sterkeste kriminalroman. Min favoritt er fremdeles Djevelen holder lyset. Men jeg leser gjerne flere bøker med Konrad Sejer. Han er en god grunn i seg selv å lese bøkene av Karin Fossum. For min del ble denne boka for forutsigbar og manglet dybde.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg har hatt stor sans for bøkene til Fossum, men denne vurderte jeg å gi opp da starten var heller treg. Etterhvert tok historien seg opp og det ble til og med snev av spenning. Det er historien til de to hovedpersonene som bærer hele historien og Konrad Sejer er bare en bakgrunnsfigur som såvidt stikker innom med jevne mellomrom, dermed blir boka mer en psykologisk beskrivelse fremfor en krimbok.
En annerledes krim, men allikevel spennende.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNaturen, tenkte han, er udeltagende. Vi tilber den, men den bryr seg ikke om oss. Den eier bare seg selv og følger sine egne lover. Finner den det for godt, slår den tilbake på oss med voldsom kraft, eller den gjør seg lekker med skjelvende blader og glitrende vann. Lokker oss ut i fjellheimen i godt vær, setter inn sitt drepende støt på bare et øyeblikk.
De menneskene som oppnår noe, er de som tør å bryte reglene. De som ikke er redde for historiens dom.
Han lurte på om de troende kanskje hadde en glidelås på brystet, som de kunne trekke ned, slik at Gud hadde fri bane inn til hjertet. For det hadde han ofte hørt. Du må åpne opp for Gud.
Så pen som dette er jeg ikke i virkeligheten, sa han. Etter noen glass med vin er jeg veldig retusjert.