Omtale fra forlaget
Her er historien om dyrene ved elvebredden. Om hr. Vann Rotte som ikke vet noe bedre enn å ro omkring på sin elskede elv. Om hr. Mold Varp som går seg vill i snø og kulde en sen natt i Ville Skogen. Om Grevling Greve som alltid vet hva som må gjøres, og som kjemper tappert for sine gode venner. Og om Padda – selvgode og uforbederlige Padda – som er fullstendig gal etter alt som går fort, og roter seg opp i trøbbel hele tiden. Det suser i sivet fra 1908 er en klassiker som står seg i generasjon etter generasjon – en eventyrlig og spennende fortelling om dyrene som bor langs elva. Forfatteren, Kenneth Grahame, begynte fortellingen om herr Padda fra Paddeborg og vennene hans på fireårsdagen til sønnen Alistair. Et par år nektet Alistair å dra på sommerferie av frykt for å gå glipp av historiene. Faren lovet å sende ham én historie i posten hver dag, og det var disse brevene som dannet grunnlaget for boka.
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788241904431
EAN 9788241904431
Språk Bokmål
Sider 214
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det var historien bak romanen som fristet meg til å kjøpe og lese den. Linkt til et innlegg på bloggen min om boken
Det bor svært mange i Ville Skogen nå. Det er slik som over alt ellers, noen er snille og andre er nokså slemme, og noen er midt imellom. Jeg nevner ikke noe navn. Det skal alle slags folk for å skape en verden. Men jeg skulle anta at du vet litt om det selv nå.
I neste øyeblikk satt han ved rattet, han ante ikke hvordan han var kommet dit. Og nå kunne han ikke styre seg lenger. Han tråkket på pedalen, svingte på rattet, tutet med hornet og fòr av sted. Han tenkte ikke på hva som var rett og galt, han satte farten opp. Gatene forsvant under ham, han var ute på landeveien! Han følte han var Padda, Padda som kjørte bil, Landeveiens skrekk. Fartens konge og Motorens helt! De som ikke flyttet seg, fikk angre det! Han sang av glede, og bilen svarte han, syntes han. Milene ble borte, han visste ikke hvor han kjørte hen, han visste bare at han gjorde hva han måtte, og han brydde seg ikke om hva som skjedde etterpå.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Jeg leser p.t. den argentinske forfatteren og litteraten Alberto Manguels A Reading Diary. A Year of Favourite Books. Manguel tar for seg tolv bøker; et par - nei, flaut: kun én - har jeg lest selv, noen andre har jeg i alle fall hørt om, og endelig er det noen jeg hverken har hørt om verket eller forfatteren før. Så for oversiktens skyld lager jeg her en huskeliste over disse bøkene - Manguels lese-dagbok er interessant, og jeg tror det kan være vel verdt å se nærmere på bøkene han skriver om, også!
Utvalget i denne listen er helt og holdent subjektivt. Jeg leste sikkert også andre ting, men det er disse bøkene jeg husker klarest og som gir meg nostalgiske minner.
Jeg har ofte tenkt over at hvilke bøker som gjør mest inntrykk i barndommen egentlig er ganske tilfeldig på det viset at det ofte kom an på hva som var tilgjengelig. Tenker også at det ikke bare er selve historien som gjør at man husker en bok, men også hvordan man opplevde å lese den, f.eks. når noe ble veldig spennende eller morsomt. Kort sagt hvem man var da man leste den for første gang.