Omtale fra forlaget
Witold Gombrowicz (1904-1969) begynte å skrive dagbok da han var 49 år gammel. Fjorten år tidligere var han ankommet Buenos Aires om bord på en atlanterhavsdamper. Planen var å returnere etter et par uker. Men så brøt krigen ut, og det skulle gå 24 år før Gombrowicz igjen satte føttene på europeisk jord. Sitt hjemland Polen så han aldri igjen.
Dagboken ble opprinnelig publisert som månedlige bidrag til det Paris-baserte emigranttidsskriftet Kultura. Den er ingen loggbok over forfatterens gjøren og laden, men en 16 år lang eksistensiell og kunstfilosofisk undersøkelse, skrevet av en forfatter som bevisst går inn for å bli «[s]in egen kommentator, rettere sagt [s]in egen iscenesetter ». I Dagboken skaper han sitt eget diskusjonsforum, en «blogg» lenge før internett.
Første bind av Dagboken utkom i fjor høst, og omfattet årene 1953-1958. Dette er andre og siste bind, som bl.a. skildrer Gombrowicz' farvel med Argentina, årene i Vence i Frankrike og hans giftermål med den drøyt 30 år yngre Rita. Vi møter en forfatter som står på randen av verdensberømmelse, samtidig som kreftene ebber ut.
Witold Gombrowicz skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling. Dagboken regnes som hans mesterverk. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater - fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. «I denne dagboken skriver jeg ned min egen historie. Det vil si - ikke det som er viktig for dere, men for meg. Hver og en av disse monologene er noe jeg trenger, hver av dem gir meg et puff.» - Witold Gombrowicz
Forlag Flamme
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282880084
EAN 9788282880084
Omtalt tid 1960-1969
Omtalt person Witold Gombrowicz
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi kunstnere har i det siste føyelig latt filosofer og andre vitenskapsmenn trekke oss etter nesen. Det lyktes oss ikke å være annerledes nok. En overdreven respekt for den vitenskapelige sannheten skygget for vår egen sannhet – i vårt altfor sterke ønske om å forstå virkeligheten har vi glemt at det ikke er vår oppgave å forstå den, men å uttrykke den – at vi, det vil si kunsten, er virkeligheten. Kunsten er et faktum, og ikke en kommentar til et faktum.
De andre smiler overbærende i salig uvitenhet om at deres kultiverte overbærenhet er minst like enfoldig.
En gang kommer man til å finne ut hvordan det har seg at så mange store kunstere i vårt århundre har skrevet så mange uleselige verk. Og hvordan i all verden disse uleselige og uleste bøkene har fått betydning for århundret og er blitt berømte. Med sann beundring og ekte anerkjennelse har jeg avbrutt lesningen av mang en bok som kjedet meg for mye. En gang kommer det til å komme for dagen hva slags fordreid ekteskap mellom kunstner og mottagere som har avfødd disse verkene uten et snev av kunstnerisk sex appeal. For en skam!
Bach? Nei, ikke Bach … Egentlig liker jeg ikke Bach… de, den moderne musikken, en dag vil de, hvis de ser nøyere gjennom sine briller, oppdage at Bach ikke var den rette veiviseren, og at han har ført dem til randen av bankerott. Dere dyrker ham fordi dere bare duger til matematikk, kosmos og renhet – akk, deres bleke, astronomiske ansikt piner og plager meg! Dere når de himmelske høyder, men jorden har glippet for dere – evnukker! Forelskede som dere er i Abstraksjonen, har dere glemt at sangen en gang tjente til å forføre hunnene, og nå sitter dere fast i denne Musikk som Sådan, den som dere har hengitt dere til i mangel av noe annet. Punktum. Finale. Hva gjelder Beethoven, har jeg også spist meg mett på hans symfonier, hans orkester klarer ikke lenger å lokke og fengsle meg på alvor – men kvartettene fra den siste perioden, med den vanskelige tonen, disse klangene som er på grensen, endog overskrider grensen … Å, du fjortende kvartett!
50 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketBøker jeg ønsker å konsumere i nær fremtid. En liste produsert av meg selv og primært for meg selv.
bøkene lest i 2013. målet var 50.
to tusen og tretten er det året da de postmoderne klassikerne og der nye forfattere vekket min oppmerksomhet.