I dag er det julaften. I dag er det fødselsdagen min. I dag er jeg femten. I dag har jeg begravd foreldrene mine i hagen. Ingen av dem var elsket.

Slik åpner boken Bienes død. Den handler om søstrene Marnie på 15 år og Nelly på 12, som finner faren død i sengen, og moren i skjulet, hvor hun har hengt seg.
De to jentene har aldri opplevd annet enn omsorgssvikt, men vil heller ikke at sosiale myndigheter skal blande seg inn, for dem har de dårlige erfaringer med. Derfor begraver de mor og far i hagen og prøver å late som om de bare har reist bort en stund, slik de ofte har pleid å gjøre.

Naboen Lennie er en gammel homse, som bor alene etter at samboeren døde. Han har en uheldig episode bak seg med en ung gutt i en park, og er nå registrert som pedofil. Det er han som nærmer seg de to jentene og gir dem omsorg, og jentene blir etter hvert nært knyttet til ham.

Marnie er den tøffe, hun som alltid har tatt seg av og beskyttet lillesøsteren, som Bienes død, av Lisa O'Donneller en sårbar, men veslevoksen type. Mens Nelly eksisterer i en slags uskyldsren virkelighet, henger Marnie med andre tøffe jenter, like skadeskutte som henne. Hun selger stoff for å få tak i penger, har sex med voksne menn og drikker mye alkohol. Lennie aksepterer og forstår oppførselen hennes, og langsomt blir Marnie mindre uregjerlig og mer tillitsfull.
Fortellingen blir vekselvis fortalt gjennom de tre personene, Marnie har den sinte stemmen, Nelly den forvirrede, oppstyltede, og Lennie er den bekymrede. Dette fungerer bra, synes jeg, det gir også et innblikk i hvordan karakterene utvikler seg. Språket er nøkternt og usentimentalt, ofte i kontrast til de fæle hendelsene som blir beskrevet.
Det antydes gjennom hele boken at en av jentene kan ha drept faren – men hva som egentlig har skjedd blir avslørt først mot slutten (selv om de fleste lesere sannsynligvis da vil ha forstått det av seg selv).

Forfatteren er skotsk, og handlingen foregår i en forstad til Glasgow. Boken er befolket av narkomane, narkolangere og prostituerte. Foreldre, enten de tilhører lave eller høyere sosiale lag – svikter sine barn, og i det hele tatt er omgivelsene temmelig begredelige. Men likevel er det en galgenhumoristisk grunntone i fortellingen som gjør den til mer enn en elendighetsbeskrivelse. Og flere karakterer i boken viser uselvisk omsorg, som Lennie, som er både klok og sterk.

Jeg likte det meste ved boken, og tenker at den kan passe både for voksen og ungdom, selv om handlingen til tider kan være ganske tøff.

Denne bokomtalen er tidligere publisert på bloggen Lesehorden: http://lesehorden.wordpress.com/2013/11/27/bienes-dod-av-lisa-odonnell/

Hva ville du ha gjort hvis du var en av karakterene i boka?

To jenter blir "overlatt" til seg selv og bærer på en mørk hemmelighet. Bare naboen deres, Lennie oppdager at noe er galt. Han vet at de har foreldre som egentlig ikke er "skikket" til å være foreldre, men i det siste har han ikke en gang sett snurten av dem, bare jentene. Har foreldrene bare stukket av og latt jentene bli igjen alene, som egentlig er altfor unge til å ta vare på seg selv? Selv om han ikke har hatt mye å gjøre med nabojentene fra før, føler han at det er hans ansvar å se hva som foregår i nabohuset og ta vare på jentene mens foreldrene deres er sporløst forsvunnet. Og hva betyr de engstelige blikkene jentene hele tiden veksler med hverandre? Er det noe de ikke forteller ham og har han rett i å få vite noe om det?

Jeg vet ikke hva det er med meg og spesielle bøker. Ofte dras jeg mot dem, men det har jeg ingenting i mot. Jeg liker å lese spesielle bøker, gjerne bøker som skiller seg ut og som byr på en mørk historie. Lisa O'Donnell har skapt en bok med disse ingrediensene. Boka er temmelig spesiell på mange måter og den skiller seg ut fra en del bøker jeg har lest tidligere. Jeg er vant til å lese mørke bøker og denne boka har ikke klart å sjokkere meg, men jeg liker boka likevel. Den bærer med seg litt svart humor, mørke tanker og handlinger, og karakterene som er involvert i det hele er noe for seg selv. Syns også det er interessant at perspektivene veksles hele tiden mellom søstrene Marnie og Nelly og med naboen Lennie. Det gjør historien ekstra interessant og det gjør til at man automatisk tenker hva man selv ville ha gjort i en slik situasjon. Hva ville man ha gjort hvis man var en av søstrene eller naboen?

Språket er temmelig røft og sprekt. Sarte sjeler vil nok ikke like denne boka, men jeg er vant til å lese slike bøker så det gjorde meg ingenting. Men de som er litt vare og sarte vil nok ikke lese denne boka mens man spiser. Konseptet er som sagt tøft og røft. Jeg likte karakterene som virket troverdige og levende med sine sterke og svake sider, og hele tiden skjedde det noe. Historien hadde et godt driv, og jeg brukte ikke mange dagene på å lese boka. Selv om slutten var litt forutsigbar og kanskje småskuffende for min del syntes jeg det likevel at boka var vel verdt å lese. Den er mørk og forfriskende.

Bienes død er en noe annerledes og spennende psykologisk thriller/mysterie. Det skjer noe hele tiden, sidene vender fort, nesten av seg selv og det er en bok som man ikke glemmer med det første. Tankevekkende og interessant lesestoff for oss som har sansen for det mørke.

PS: På baksiden staves naboen Lenny, men det står Lennie inne i boka, bare for å være oppmerksom på det.

Det er ikke enkelt å stable et stabilt hverdagsliv på beina når man akkurat har "drept" foreldrene sine og begravd dem i hagen. Men det er det Doyle-søstrene blir nødt til å gjøre i Lisa O'Donnells morsomme og rørende roman fra 2013.

At søstrene er henholdsvis femten og tolv, gjør sannheten om det som har skjedd og hva som kan skje når den blir avdekket (bokstavelig) både interessant og spennende. Før det skjer, blir vi i kapitler som skifter perspektiv kjent med søstrene, med deres homofile-kanskje pedofile nabo- Lennie, med Mick, som selger iskrem og dop, og med Bobby- Lennies nysgjerrige lille hund som stadig dras mot hagen til Doyle-familien.

Historien som O'Donnell forteller er så god og til tider så morsom at jeg bare måtte lese bokas tre hundre og trettifem sider uten avbrudd. Jeg ble underholdt, rørt og berørt og gjort kjent med karakterer jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Men jeg ble også litt skuffet på slutten. Ikke mye, bare litt. Slutten klinger ikke like riktig som begynnelsen og midten, noe ved den gir meg en følelse av at den var resultatet av et hastearbeid. Den burde hatt mer trøkk og følelsesmessig kick. I stedet ender den med å være en man tilgir fordi resten av boka er så bra.

Boka hadde fortjent bedre.

Likevel, hvis du leter etter en sjeldent tilfredsstillende roman med et overskudd av fortellerglede og humor, anbefaler jeg denne varmt.

Nesten uten forbehold.

Her finnes det allerede nok omtaler om bokens handling, så jeg skal formulere meg kort:

Dette tror jeg vil bli stående som en av mine absolutte favorittbøker noensinne. Det er noe med hele greia. Det mørke, det lyse, det absurde, det virkelighetsnære og den sterke lengselen etter frihet som på en eller annen måte treffer meg så dypt.

En dyster men likevel fin historie, les omtalen min her

Bøker jeg har lest eller hørt i 2013

Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.

Plutselig synes jeg det var så mange bøker som heter noe med enten blomster eller bier.