Beleiringen
av Helen Dunmore (forfatter) og Guro Dimmen (oversetter).
Press 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Leningrad, September 1941. Hitler beordrer tyske styrker til å innlede beleiringen av byen, med sikte på total utslettelse. Det blir begynnelsen på en av historiens kaldeste og mest desperate vintere. Hvordan komme gjennom et slikt inferno? For Anna og Andreij - og Annas aldrende far og hans venninne Marina - blir beleiringen en kamp for overlevelse. Men også en kamp for å forbli menneskelige gjennom det utenkelige. Beleiringen er et besettende litterært portrett av krig slik den oppleves av vanlige mennesker, og en annerledes og gripende kjærlighetsroman. Beleiringen ble nominert til Whitbread NovelAward og Orange Prize for Fiction da den utkom.
Bokdetaljer
Forlag Press
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788275474788
EAN 9788275474788
Serie Anna og Andrej (1)
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 325
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
7 10 4 1 0 0Bokomtaler
Sult i Russland
Vinteren 1941 innledet tyskerne en beleiring av Leningrad som skulle komme til å vare i flere år. Helen Dunmores roman "Beleiringen" handler kun om den første vinteren - om hva som skjedde da det man hadde ansett som helt utenkelig inntraff. Uforberedt var byens innbyggere på det som skjedde, og ingen husstand hadde matlagre beregnet på at de skulle holde en hel vinter. Ikke var byen forberedt på strømmen av flyktninger som skulle innta byen etter hvert som tyskerne rykket inn heller.
Og med alle forsyningslinjer blokkert - med unntak av vannveien - betydde dette den reneste katastrofe for byens innbyggere. I begynnelsen var vannveien lite verdt - ufremkommelig for båter pga. isen, og livsfarlig for biler og andre transportmidler før isen var tykk nok til å bære et kjøretøy uten å briste ...
I en leilighet i en leiegård bor Anna sammen med faren Mikhail og broren Kolja. Vi får høre om moren som døde i barsel da hun fødte Kolja, og om faren som er forfatter men som får alle sine forsøk på å skape litteratur kvalt i fødselen av kommunismens sensur. Da krigen kommer og deres kjære by beleires av tyskere, er de like uforberedt som alle andre. Denne vinteren skal det handle om å overleve - ikke bare om å stagge sulten, men også om å holde på varmen. Så blir faren syk, og den eneste som kan reise ut for å hente matforsyninger er Anna. Å bevege seg utendørs som ung kvinne er heller ikke ufarlig, for sulten gjør alle desperate. Så desperate at det handler om hvems rett det er til å overleve. Uten at Marina, farens elskerinne fra yngre dager, hadde dukket opp, spør det imidlertid hvordan det hadde gått med dem til slutt.
Med Marina følger mer mat og ekstraforsyninger, men også dette går tomt etter hvert. Og oppi all tragedien dukker Andrej opp, legestudenten som jobber på nærmeste sykehus. Han og Anna forelsker seg i hverandre, og kanskje er det dette som til syvende og sist holder dem begge oppe i en tid hvor det å bevare sin menneskelighet blir av største viktighet. Sulten og kulden gjør sitt til at intet får være uprøvd. Sjørbuk holdes på avstand ved å koke opp barnåler til en illeluktende suppe. Og varmen holdes ved å gå løs på farens boksamling. Først går leksikonet, deretter Shakespeares samlede verker ... Men så fryser de i alle fall ikke ihjel ... Selv en banal forkjølelse kan utvikle seg til noe dødelig, og små infeksjoner likeså. Legene mangler det meste av medisinsk utstyr, og etter hvert dør den ene etter den andre.
Helen Dunmore skriver svært godt! Jeg vet ikke om jeg vil gå så langt som Antony Beevor når han karakteriserer dette som "en roman i verdensklasse", men det som i alle fall er sikkert er at det ikke er mange språklige blødmer - om noen - ute og går, og at boka er kjemisk fri for dårlige metaforer. Jeg kjente sulten selv mens jeg leste boka, og jeg opplevde en økende følelse av desperasjon etter hvert som vinteren 1941 skred frem, og med økende mangel på mat.
Beleiringen kostet Leningrad halvparten av sine innbyggere den første vinteren, og det var et utarmet folk som møtte våren i 1942. Da var de like fullt i stand til å planlegge hvordan de skulle holde ut nok en vinter med stillingskrig med tyskerne - en krig som til slutt ikke handlet om hungersnød for russerne, men desto mer om nød for tyskerne. Heldigvis, får vi vel si!
Jeg mener at denne boka fortjener terningkast fem. Dette begrunner jeg med bokas språklige og litterære kvaliteter. Det skal irkelig vbli spennende å følge denne forfatteren videre!
Ble veldig fengslet av denne boka. Følte jeg ble godt kjent med hovedpersonene og levde meg inn i deres liv og kamp for å overleve. Boka er skrevet i presens, nåtid, noe som gir en ekstra nærhet til handlingen. Utrolig hva mennesker kan overleve hvis bare viljen og håpet om bedre tider er sterkt nok. En av mine favorittbøker.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Beleiringen av Helen Dunmore (side 5)
11:41, 14. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
... Der Führer har besluttet å slette Leningrad fra jordens overflate. Denne store byens videre eksistens er ikke av interesse så snart Sovjetrussland er beseiret. Finland har gitt uttrykk for en lignende mangel på interesse for denne byen ved landets nye grense.
[ Slettet bruker ] siterer Beleiringen av Helen Dunmore (side 9)
11:48, 14. februar 2013 1 har det som favoritt.
Vinden hvisker mykt. Vannet skvulper under midnattens broer. Og plutselig vet du at det ikke finnes noen større lykkke enn å være her, selv når du er så gammel at du ikke orker å gå. Du lener deg ut av vinduet i leiligheten med stive ledd og sviktende krefter, lener deg ut over byen du vet kommer til å overleve deg.
[ Slettet bruker ] siterer Beleiringen av Helen Dunmore (side 224)
11:55, 14. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
"Hva slags kjøtt er det?" hvisker hun hest. Ansiktet hennes er stivt av skrekk. Han skjønner straks hva hun mistenker. "Nei, Anna, nei, jeg sverger, det er ikke det. Det er ikke noe dårlig. Det er et marsvin."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Uthevet tekst
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
