En forbrytelse i familien

av (forfatter) og Sverre Dahl (gjendikter).

Forlaget Press 2017 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.40 (20 terningkast.)

53 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

En personlig fortelling om brutalitet, heltedåder og familiehemmeligheter som avslører en av de mest ekstraordinære historiene fra krigens mørkeste kapitler.

Ikke langt fra den Røde armes front våren 1945, i Rechnitz på den Østerriksk-Ungarske grensen, holdt Grevinne Margit von Batthyany en fest til ære for fremtredende nazi-topper. Krigen var nesten over og tyske aristokrater og SS-offiserer danset og drakk samtidig som de visste at alt var tapt. Utpå natten gikk selskapet til landsbyen der 180 jøder satt fanget. Fangene ble kledd nakne og skutt, før selskapet gikk tilbake og festet mer. Massakren ble lagt lokk på og forble en hemmelighet i flere tiår helt til Sasha Batthyany ble konfrontert med familiens mørke hemmelighet og begynte å undersøke saken. Han husket sin grandtante Margit vagt fra barndommen. Tante Margit var en av Europas rikeste kvinner.
I En forbrytelse i familien stiller Sasha Batthyany spørsmålet «og hva har det med meg å gjøre?» Svarene han finner avdekker en av de mest ekstreme historiene fra krigens dager. Forbrytelsene gjort i Rechnitz under krigen har flere forgreininger: Krigens kaos i Budapest, Sovjets okkupasjon av Ungarn, Stalins Gullag-leirer og drapsleiren Auschwitz. Sasha Batthyany reiser til mange av de sentrale stedene i boka. Underveis lurer han på hvorfor nettopp han føler han må gjøre dette. Taushetens rundt familiens brutale krigshistorie har ødelagt mye, i flere generasjoner, og Batthyany-familien er langt fra den eneste som er rammet av disse fortielsene.
Fortalte dels gjennom de overlevende sine dagbøker, av samtaler med forfatterens familie er En forbrytelse i familien en rørende og sjokkerende beretning i samme gate som Haren med øyne av rav. Sasha Batthyany avdekker barbari og tragedier, men hans undersøkelser fører også til forsoning og fred. Til syvende og sist oppdager Batthyany at selv om hans arv er brutal, trenger ikke han bære på den alene.

Bokdetaljer

Forlag Forlaget Press

Utgivelsesår 2017

Format Innbundet

ISBN13 9788232800810

EAN 9788232800810

Genre Biografisk litteratur

Omtalt tid 1945-1999 2000-tallet

Omtalt sted Østerrike

Omtalt person Margit Batthyány-Thyssen

Språk Bokmål

Sider 291

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 5 7 3 1 0

Bokomtaler

En historiefortelling som tar pusten fra deg!

Jeg skal ikke påstå at det var helt tilfeldig at jeg kom over denne boka, selv om jeg aldri hadde hørt om forfatteren fra før av. Saken er vel heller den at jeg alltid følger godt med når Forlaget Press gir ut nye bøker. Det skjer ikke for ofte, og erfaringsvis blir jeg sjelden skuffet. En kjapp titt på baksideteksten på herværende bok var tilstrekkelig til at jeg skjønte at denne bare måtte jeg ha. Og boka? Den var utlest i løpet av få timer. Jeg klarte ikke å legge den bort.

Om forfatteren

Sacha Batthyany (f. 1973) er født og oppvokst i Sveits. Han studerte sosiologi i Zürich og Madrid, og har siden vært redaktør i Neue Zürcher Zeitung og forelest i journalistikk ved journalisthøyskolen i Sveits. Han bor i dag i Washington DC og arbeider som politisk korrespondent for Süddeutsche Zeitung. (Kilde: bokas smussomslag)

Forfatterens foreldre kom i sin tid som flyktninger fra Ungarn, og hele oppveksten hans bar preg av en opplevelse av å bo feil land. Foreldrene slo aldri røtter i Sveits, og flyttet tilbake til Ungarn etter at Muren falt.

Litt om bakgrunnen for boka

Sacha Batthyany hadde i grunnen nok med sitt eget liv, nyforelsket som han var, da en kollega viste ham en avisartikkel med tittelen "Vertinnen fra helvete". Kvinnen på bildet var ingen ringere enn hans tante Margit - den styrtrike Grevinne Margit von Batthyany. I følge artikkelen skulle hun ha vært delaktig i en massakre på 180 jøder i den østerrikske grensebyen Rechnitz. Her skal hun ha holdt en fest for nazistene etter at det var klart at krigen var tapt. Det ble danset og drukket. Rundt midnatt gikk noen av festdeltakerne ut og drepte de 180 jødene. Først hadde de gravd sine egne graver. Etter hvert som de ble skutt, ble de veltet opp i gravene. Et knippe jøder fikk i oppdrag å grave igjen graven, før de selv ble drept. Deretter fortsatte festen som om ingenting hadde hendt.

Selv husket han sin tante pga. hennes spisse tunge, som stakk ut når hun snakket, og hennes aversjon mot barn. Tanten som resten av sitt liv bodde i Sveits og levde det glade liv, uten å være preget av noen form for anger eller noe som kunne ligne ...

"Det var en massakre på 180 jøder som vekket min interesse for familiens historie", skriver forfatteren på side 19 i boka.

Om forfatterens tanker rundt bokprosjektet

Sacha Batthyany begynte å gjøre undersøkelser, og etter hvert avdekket han flere familiehemmeligheter som hadde vært godt bevart i alle årene som fulgte etter den fryktelige hendelsen. Blant annet fant han ut at et par hevnmord i forbindelse med etterforskningen førte til at innbyggerne i Rechnitz levde i evig angst for gjengjeldelse. Ingen sa noe, og tausheten har holdt seg helt frem til i dag.

Jeg leste om foreninger for krigsbarnebarn, om mennesker på min egen alder som på grunn av begivenheter som ligger sytti år tilbake i tid, føler seg rotløse, retningsløse, som om de er født i et vakuum. "De har arvet sine foreldres ubearbeidede emosjoner," leste jeg. "Nå prøver de å frigjøre seg fra fortidens lenker." Mange følte seg skyldige fordi de ikke hadde klart å lindre sine foreldres nød og forvirring. Jeg leste om overdreven hardhet mot seg selv, om å skape en illusjon om en intakt verden, om å kompensere for en følelse av at noe manglet. Én skrev: "Jeg vil endelig falle til ro i livet mitt." Og en annen spurte: "Hva slags mennesker har det gjort oss at foreldrene våre tiet, alltid bare tiet?" Jeg kjente meg igjen i disse linjene selv om jeg ikke ønsket å tilhøre noe fellesskap av lidende. Jeg er ingen selvhjelpsgruppe-type.

"Hver generasjon har sine oppgaver," sto det på en nettside som befattet seg med temaet. "Foreldregenerasjonen brettet opp ermene for å fjerne de ytre ruinene. Å fjerne de psykiske ruinene - det er barnebarnas oppgave." Er det slik? Var ikke alt dette for enkelt? At traumer går i arv, særlig fra besteforeldre til barnebarn, hadde jeg allerede lest om, men jeg ville ikke riktig tro det. Som om bomberegnet min far opplevde som barn, var en unnskyldning for min tidvise melankoli. Som om de ti årene som min bestefar tilbrakte i GULag i Sibir, var årsaken til min særhet. Og likevel var det en forbindelse her, eller var alt dette bare noe jeg innbildte meg? (side 30-31)

Mens Batthyany graver i fortiden, tenker han at motivasjonen hans er "å finne ut hva som egentlig skjedde". Etter hvert skjønner han at sannheten er mer kompleks, og at han gjør det for sin egen del. Kanskje for å bli hel?

Litt om kildene og Ungarns historie

Sacha Batthyanys farmor etterlot seg en del papirer som hun fikk sin sønn og forfatterens far til å love at han skulle brenne etter hennes død. Slik gikk det heldigvis ikke, og etter hvert fikk Sacha tilgang til disse papirene. Her dukker enda flere hemmeligheter opp. Som skjebnen til ekteparet Mandl ... Også de var jødiske. Disse hendelsenes betydning oversteg det faktum at hun selv mistet begge sine barn under krigen, og at mannen hun var gift med tilbrakte 10 år i GULag ... I alle fall ut fra sideantallet i notatene å dømme.

I boka beskrives et føydalsamfunn i Ungarn, som var svært tilbakestående sammenlignet med resten av Europa på den tiden. En intellektuell, kulturell og vitenskapelig elite holdt til i Budapest, og dette var for en stor del jøder. Resten av det ungarske samfunnet besto av et godseieraristokrati, som Sacha Betthyanys foreldre hørte til, og hundretusener av landarbeidere.

Selv før nazistene kom hadde jødene i Ungarn det vanskelig. Dette skriver også Monica Csango om i sin bok "Fortielser - Min jødiske familiehistorie". Blant annet var det vanskelig for jøder å få lov til å studere, og dette førte til at mange måtte reise utenlands, et tema som også Julie Orringer skriver om i sin fiksjonsroman "Den usynlige broen".

Gjennom dagboknotatene til Maritta, forfatterens bestemor, og Agnes, datteren til Mandl-ekteparet, får vi innblikk i en tid der store omveltninger skjedde i Ungarn. Tidligere venner ble fiender, alle var seg selv nærmest og det handlet om å overleve. Oldeforeldrene til Sacha kunne ha reddet Mandl´ene, men gjorde det ikke. Hvorfor? Og hva ville han selv ha gjort i dag, om han ble stilt over for et tilsvarende dilemma? Kanskje ikke han heller? Men mens bestemoren led under sin unnlatelse resten av sitt liv, valgte tante Margit et liv i sus og dus, uten å preges av noen som helst form for samvittighet.

Mens forfatteren jobbet med boka, reiste han og faren til GULag-leirene i Sibir, der farfaren hans hadde vært i 10 år av sitt liv. Han opplevde at faren tidvis var betenkt. Hva ville det føre til å grave opp alt dette grumset fra fortiden? Hvorfor vekke gamle spøkelser?

Jeg svarer: "Oppgjør med fortiden er bare mulig om man hele tiden snakker om hva som foregikk. Denne setningen stammer selvsagt ikke fra meg, men fra Hanna Arendt." (side 77)

Hvorfor sa ingen noe?

Etter at Sachas besteforeldre flyktet fra Ungarn til Sveits, var det tante Margit og onkel Ivan som tok dem imot. De var bemidlede og hjalp til med skolegangen til Sachas far, og sørget for at faren fikk seg jobb. Det var kanskje ikke så rart at det ikke var rom for de store konfrontasjonene i familien den gangen? Så mye som de hadde opplevd ... blant annet en krig som fikk mennesker til å oppføre seg som dyr. Skulle de skjære bort den greinen de nå klamret seg til? Var det for mye forlangt?

Undersøkelsene fører forfatteren i kontakt med Agnes og hennes døtre. Agnes overlevde Auschwitz og bosatte seg i Buenos Aires. Det blir et møte som til fulle viser på hvilken måte fortiden og ting som skjedde før vi ble født, fortsetter å definere oss, uten at vi nødvendigvis vet hva dette er.

Hvor mye av familiens historie fester seg i senere generasjoner?

I ettertid reflekterer Sacha Batthyany over det han har opplevd. Han kjenner seg ikke igjen i tante Margits maktsyke, og deler absolutt ikke hennes sympati med nazistene. Han reflekterer imidlertid over egne holdninger til ulike ting.

Blir vi ikke lydige og pliktoppfyllende straks det er snakk om å redde eget skinn? Er vi ikke en Sikmanovskij eller Böhme, har vi ikke alle litt Margit i oss?

Vi er riktignok ikke voktere og foretar ingen forhør, men hvordan handler vi i konfrontasjoner som er langt mindre truende enn i kriger? På kontoret for eksempel, når vi vil gjøre et godt inntrykk? Er vi oppriktige nok til å si sannheten, også en ubekvem sannhet? Har vi tatt mennesker i forsvar når de ble mobbet av sjefen vår - eller har vi bare stått og sett på, som de forbipasserende i Budapest da man druknet jødene i Donau? Hadde vi slått et slag for dem fordi de led urett, eller hadde vi tiet, som bestemor? Ville vi tatt sjansen? Er vi villige til å ta noen som helst risiko? For hvem da, i så fall? For hva? (side 256)

Min vurdering av boka

Jeg har en forkjærlighet for bøker som handler om andre verdenskrig og om hva som hendte med menneskene i den forbindelse. Det gis ut mye litteratur om tematikken, men alt er ikke like bra. Innimellom kommer jeg imidlertid over noen perler, som fortjener toppkarakter! Sacha Batthyany´s bok "En forbrytelse i familien" er definitivt en slik bok! Forfatteren har en helt fantastiske formidlingsevne! Dokumentarbøker som dette gir enormt mye mer enn hva fiksjonslitteratur kan makte å gi.

Selv om forfatteren tar utgangspunkt i sin egen familiehistorie med alle dens hemmeligheter, som også handler om en forbrytelse som berørte ca. 200 jøder i en gruoppvekkende massakre, handler boka om så mye mer. Den handler om hva krig gjør med mennesker generelt, hvilke ofre som alltid gjøres i en krig og om hvordan mange mister sin menneskelighet i kampen om å overleve. Og den handler om den prisen ærlighet vil kunne få dersom man våger å bryte tausheten. Kanskje er det derfor det gis ut så mange bøker i dag, der den egentlige sannheten presenteres. For nå er jo de fleste døde ... Det gjør det enklere.

Å finne ut at ens egen slekt har hatt delaktighet i en grusom forbrytelse - for ikke å si flere - og så velge å skrive bok om det, kan ikke ha vært en helt enkel beslutning. Men Sacha Betthyany har faktisk gjort det, og underveis byr han rikelig på sitt eget følelsesregister, familiens tanker og beveggrunner - før han til slutt på et vis setter inn nådestøtet. For hvor mye handler dette bare om hans familie, og hva ville vi selv ha gjort i en lignende situasjon? Alle som protesterte risikerte ikke bare sitt eget liv, men hele familiens liv.

Vi kommer tett inn på menneskene underveis i beretningen, og den eneste som det ikke finnes noen formildende omstendigheter rundt, er i grunnen tante Margit, hun med tungen. Historien grep tak i meg, og jeg fant også flere lag enn de som var forfatterens hovedanliggende, men som han også beskriver og funderer rundt. Som hvordan det er å forlate et høyt elsket hjemland, og hvordan lengselen hele tiden lå der og førte til at forfatterens foreldre vendte hjem så snart anledningen bød seg. Det var ikke i Sveits de skulle bli gamle. Det var i Ungarn.

Dette er slik bok som fortjener all den oppmerksomheten den kan få! Jeg håper at mitt innlegg om boka fører til at mange blir oppmerksom på den! Jeg pleier ikke å dele ut terningkast på bloggen min lenger, men dersom jeg hadde gjort det, ville det blitt en sekser denne gangen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er fortellingen til den sveitsiske journalisten Sacha Betthyanys familie. Han blir konfrontert med den mørke historien på jobb. Et avisutklipp med et navn han kjenner; grandtante Margit, som i utklippet blir kalt "vertinnen fra helvete".
Våren 1945 var hun vertinne for en fest til ære for flere nazioffiserer. Mens Margit og offiserene festet, ble 180 jøder fraktet til landsbyen Rechnitz. Der ble de avkledd, skutt og gravlagt. Det blir sagt at Margit også var medvirkende.
Sacha husker tanten fra barndommen. Han likte henne aldri. Hennes mørke hemmelighet har han derimot aldri hørt. Han konfronterer flere familiemedlemmer, og begynner å grave i fortiden.
Historien forteller om krigskaoset i Budapest, Stalins GULAG-leire, okkupasjonen av Ungarn, og Auschwitz.
Sacha oppsøker flere av stedene, og skjønner at fortielsene har rammet flere enn hans familie.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne her traff meg rett i hjertet. Den familien historie var veldig rørende. Det virker som forfatteren har gjort et godt arbeid med undersøkelsen sin på de ulike kildene og er også kritisk til de ulike kildene han drar frem i boka. Jeg visste faktisk ikke mye om massakren av 180 jødene rett før krigens slutt og dette var veldig traumatiserende skrevet. God bok og et verk jeg skal lese om igjen når jeg går tom for lesestoff. Jeg ble sittende mange timer i dag for å lese den ferdig og det var verdt tidsbruken.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Interessant og gripende historie, men jeg synes boka ble langtekkelig

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fortielser av norske Monica Csango bør nevnes i denne forbindelse. Begge bøker gir et levende bilde av et Ungarn som var, og som jeg fornemmet ekkoet av da jeg besøkte Budapest som helt ung jente i 1977. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Romaner å lese i forbindelse med tur til Polen og Auschwitz


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker med litt annen vinkling enn rene krigsskildringer


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Piken fra Europa - en families reise gjennom det 20. århundret" av Jana Weidemann
  • "Mischling" av Affinity Konar
  • "I slaktemåneden - roman" av Fartein Horgar
  • "1914 - inn i katastrofen" av Roy Andersen
  • "Den tapte våren - roman" av Stein Arne Nistad
  • "Mellom dem" av Richard Ford
  • "En strålende fremtid - roman" av Catherine Cusset
  • "1917 Petrograd - fanget i den russiske revolusjonen" av Helen Rappaport
  • "Hviskingenes bok" av Varujan Vosganian
  • "Håpet - 1787-1825" av Mich Vraa
  • "Ormeegget" av Alexander Løken
  • "De hemmelige holocaust-dagbøkene - Nonna Bannisters ukjente historie" av Nonna Bannister
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver