Omtale fra forlaget
Agnes er 32 år, hun er blitt forlatt av kjæresten og flytter inn i farens leilighet. Her er hennes liv. Agnes lukker øynene og ser for seg begravelsen sin. Det er det samme hver gang. Den fullsatte kirka, den hvite kista nesten skjult under overdådige kranser, blomstene som strekker seg hele veien nedover midtgangen, den lille trykksaken i eksklusivt papir med et fordelaktig fotografi av henne selv på forsiden; smilende og livsglad, et hjerteskjærende gjensyn med dette unge mennesket som så meningsløst skulle bli revet bort. Man kan dø av sorg, også, tenker Agnes, det har hun lest et sted.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2012
Format CD
ISBN13 9788242154699
EAN 9788242154699
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vanskelige temaer fortalt med mye humor. Det er sjeldent, og dette var bra. En norsk "Bridget Jones dagbok." Skulle gjerne sett filmen "Agnes i senga".
Herlig roman om triste Agnes! Hørte den som lydbok, og Tone Beate Mostraums stemme passet helt perfekt til stemningen i denne boka. Det var en fryd å høre denne boka, og jeg likte fortellingen veldig godt. Lydboka er på drøyt seks timer, og det er en fin lengde på ei bok.
Agnes, som er i et trist humør etter at samboeren hennes har forlatt henne, er en herlig jente å bli kjent med. Etterhvert i boka blir vi bedre og bedre kjent med henne, og hennes forhistorie, og da forstår vi henne bedre. Hun har et trist syn på det meste, og ser stadig vekk for seg sin egen begravelse. Det er ikke mye optimisme i denne jenta nei!
Boka er morsom, da forfatteren har klart å skrive fortellingen på en måte som gjør at jeg stadig vekk måtte le og småhumre for meg selv. Oppleserens stemme passet i tillegg så perfekt, at jeg synes dette var en stor lytteropplevelse.
Denne boka gjør at jeg har veldig lyst til å lese mer av Heidi Linde. Det er noe med språket og flyten som gjør at det er så artig å lese/høre denne boka ihvertfall.
Heidi Linde (f. 1973) debuterte med romanen "Under bordet" i 2002, men så vidt jeg har forstått var det først da hun utkom med "Nu, jävlar" i 2011 at hun for alvor slo gjennom og ble en forfatter mange har et forhold til. Jeg forsøkte meg i sin tid på denne boka, men den fenget ikke og jeg la den derfor raskt fra meg. I og med at jeg har hørt så mye bra om hennes siste bok "Agnes i senga", ønsket jeg å gi forfatteren en ny sjanse.
Agnes er 32 år og hun er blitt dumpet av kjæresten hun trodde hun skulle dele resten av sitt liv med. Hun bokstavelig talt drukner seg selv i selvmedlidenhet, og tilbringer - slik tittelen så talende hentyder - lange perioder i senga, sykmeldt fordi hun er ute av stand til å gå på jobb. Hvorfor? Jo, fordi hun griner absolutt hele tiden.
I bokas åpningsscene fantaserer hun om sin egen begravelse. En storslagen begivenhet der absolutt alle hun har kjent kommer til å dukke opp - også hennes eks-kjæreste, som angrer dypt over at han for sent forsto hvilket enestående menneske Agnes var ... sånn egentlig ...
I tilbakeblikk får vi vite hvordan hun og kjæresten møttes for første gang, om fine perioder de hadde sammen, men også om feider og krangler i fylla. Og om sjokket da han fortalte at han hadde truffet en annen ... Men mens hun er som lengst nede er det faktisk et håp om ly i tunnelen der fremme et sted!
"Agnes i senga" er en morsom og underholdende bok om kjærlighetssorg. Og fordi de fleste av oss har opplevd kjærlighetssorg en eller flere ganger i livet, er det masse gjenkjennelse i stoffet, selv om Agnes kanskje tar det hele litt lenger ut enn det som er vanlig, tror jeg. Antakelig ville jeg ha synes at boka var enda mer morsom dersom jeg hadde vært 15-20 år yngre fordi den da ville ha berørt meg mer. For øvrig vil jeg fremheve Tone Beate Mostraums morsomme opplesning, som tilførte historien en snert og en frekkhet som jeg antakelig ville ha gått glipp av dersom jeg hadde lest den selv. En perfekt sommerbok dersom man ønsker seg lett underholdning som ikke er altfor krevende. For ordens skyld legger jeg til at jeg ikke har altfor mye erfaring med chic lit-genren.
Her blir det terningkast fire!
Leste denne når jeg selv hadde kjærlighetssorg. Den fikk meg til å le høyt for meg selv, i en tung periode. Veldig morsom bok, uten å være overfladisk, tar også vonde følelser og svik på alvor.
Herlig bok! Denne likte jeg kjempegodt og klarte nesten ikke legge fra meg.
Hun går for 02 beige, og mens hun smører kremen utover ansiktet og registrerer, ikke uten en viss forbløffelse, hvordan porer og urenheter forsvinner under dekket av lysebrun farge, forestiller Agnes seg at hun blir intervjuet i en spalte der ett av spørsmålene er Beskriv deg selv med tre ord. Og blant alle ord og absolutt alle adjektiv i hele verden er det disse tre hun ender opp med: snill, ordentlig, beige.
Jeg liker å lukte på min egen fis under dyna, sier Agnes.