104
roman
av Christopher F-B Grøndahl (forfatter).
Aschehoug 2007 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I romanen er menneskeheten drevet på flukt fra solsystemet. De befinner seg på et romskip, men reisens mål er ukjent. Om bord på skipet blir hovedpersonen Ben en del av et opprør. Sammen med andre opprørerne sperres han inne på fangedekk 104. Ben og de andre tror ikke de vil klare å holde seg i live til skipet når sin destinasjon. Men en revolusjon er helt nødvendig for at menneskene ikke skal gå under. Ben kjemper for livsbetingelsene til sin handikappede datter og for hele menneskehetens fremtid.
Omtale fra forlaget
Vil mennesket overleve Jordens undergang? Bør mennesket overleve? I Christopher Grøndahls tredje roman er menneskeheten drevet på flukt fra solsystemet. Et gigantisk skip er bygget, men endemålet er uvisst. Imens skal et samfunn fungere.
Denne tankevekkende romanen er en poetisk fremtidsvisjon, en håpefull undergangsberetning. Hovedpersonen Ben blir viklet inn i et opprør om bord på romskipet. Han og de andre på fangedekket 104 vet at ingen av dem vil oppleve dagen da de får fast grunn under føttene. Likevel må det bli revolusjon. Alt må forandres, opprøret finnes fremdeles i mennesket.
"104" er en viktig fortelling i en tid der vi i større og større grad er avhengig av å finne felles løsninger på de utfordringene vi står overfor. Det er også en fortelling som lar oss gjenoppdage verdien av det vi lett tar for gitt.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788203193101
EAN 9788203193101
Genre Science fiction
Språk Bokmål
Sider 231
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 7 5 1 0 0Bokomtaler
En tilfeldig bok jeg hadde liggende. Og for en positiv overraskelse. For de som er glad i sci-fi er dette virkelig ei bok å anbefale. Jeg vil ikke røpe noe, men ei av de beste bøkene i år.
Meir spennande enn Fahrenheit 541. Men ikkje den beste dystopien eg har lest. Syns boka blei skjemma av ein god del anglisismer. Som om forfattaren har skrive originalmanuskriptet på engelsk og omsett til norsk.
Ellers syns eg slutten verka uferdig, som det skulle ha vært ein oppfølgjar eller to. Kva skjedde vidare med Marianne? Mia? Helene? Trådane bindes ikkje opp.
Til sist vil eg sei at eg er ueinig i "sluttkonklusjonen" til boka, at mennesket/menneskeheten er overflødig i naturen/verden/kosmos.
Jeg hadde denne som en av tre bøker i særemne på videregående. Temaet var norsk science fiction, og jeg valgte den fordi den var forholdsvis ny da jeg jobba med det. De andre bøkene var Epp og Niels Klim. Det jeg husker fra den-gang-da var at boka var nokså typisk scifi uten et særlig norsk preg. Jeg husker også at jeg ikke likte siste del av boka særlig godt.
Nå, 12-13 år senere, er jeg stort sett enig med min tidligere vurdering. Boka er delt i tre avskilte deler som alle følger samme hovedperson. I første del jobber han på et bordell på månen Europa, hvor restene av menneskeheten har rømt fra jorda. I de to neste delene er han på skipet som forlater Europa på jakt etter et nytt permanent oppholdssted. Boka tar for seg menneskelighet, miljø, sosiale klasser osv. - men gjør (i mine øyne) ikke noe særlig nytt eller spennende. Verden Grøndahl har skapt er spennende den, men den blir ikke utforska nok i denne boka alene. Jeg ser for meg at han hadde planlagt å skrive oppfølgere, siden slutten ikke er særlig avsluttende og det er mange løse tråder.
Jaja. Det var likevel kjekt å lese denne boka på nytt. Skulle ønske jeg hadde tatt var på mine notater fra videregående.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Ajiniakra
Jonas Alexander LarsenSitater fra dette verket
Christine Blauenfeldt siterer 104 av Christopher F-B Grøndahl (side 16)
13:14, 2. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg savner de merkeligste ting: Å sitte i en nattlig drosje langs en brosteinsbelagt gate. Den fargede julebelysningen som hang rundt vinduet i en leilgihet jeg lånte. Jeg savner mattheten solen skinte med i september. At en liten vinkel på kloden var nok til å få dagen til å kjennes som kveld.
Jeg savner tiden på Europa. Årene i Villeneuve, nå omgjort til myk, meningsløs melankoli: den føflekkede huden til en kvinne jeg mistet. De objektene som omga henne, bøker av et bestemt slag, et glassbord som gjorde det lille rommet større, dusjforhenget med fargede dyr i naive streker.
Alt dette har blitt et landskap som overstråler livet selv.
Og jeg fylles av et falskt håp, en dunkel fornemmelse om at noe godt en dag skal komme.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
44 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Her er en liste over dystopier som man i utgangspunktet tror er en «vanlig» roman
Andre utgaver
-
1.
-
2.
