Eit frustrerande mørke

Det er vanskeleg å skulle bedømme ei sånn bok som dette, fordi historia er så mørk og tung. Det blir feil å seie at ein likar ei bok som dette, som skildrar voldtekt, grooming og misbruk frå offeret sitt perspektiv. Men det er ei bok som bør lesast av alle, for om denne ikkje får deg til å føle noko, vil ingen bok gjere det.

Boka følgjer Vanessa Wye frå ho er 15 og ut i tidlege 30-år. Me får sjå korleis ho møter ein lærar, går gjennom eit forhold med han, og sidan etterverknadane av dette forholdet. Heile vegen gjennom kjenner ein frustrasjon over at Vanessa sjølv ikkje ser kva ho blir utsett for, blanda med raseri over kva læraren, Strane, gjer mot ho.

Ingen gøy lesning

Dette er definitivt ikkje ei bok ein leser for å bli underhold av. Det er ei bok som får deg til å føle mykje, sterkt, og den treffer utruleg hardt på veldig mange måtar. Først og fremst er det frustrerande å lese korleis Strane manipulerer Vanessa til å tru at ho ønskjer alle disse tinga, medan me, med innsyn i hennar tankar og beveggrunnar, skjønnar at ho blir det.

I tillegg blir ein forbanna på utruleg mange folk. På Strane sjølv, for alle tinga han gjer mot Vanessa, ja. Men òg på folka som jobbar på skulen, som høyrer rykter, som ser ting, høyrer ting, men ikkje gjer nokon ting som helst. Folka som beskyttar den nokre og førti år gamle læraren, heller enn den 15 år gamle jenta.

Og ein blir trist. Trist over skjebnen til Vanessa, og andre offer for overgripere. Ein kjenner kjenslene hennar inn i ryggmarga, undervegs i boka lev me dei saman med ho. Alt dette fordi forfattaren lykkes med å gjere historia truverdig smertefull. Det verkar aldri usannsynleg at noko sånn som dette skal kunne skje, det verker ikkje usannsynleg at reaksjonane ville spegle verkelegheita. Og det, meir enn noko anna, treff oss gjennom heile boka.

Det ekte offeret

Forfattaren, Kate Elizabeth Russel, levner ingen tvil i denne boka om kven som er offeret. Ikkje berre i denne saken, men i alle sakane som har komme opp gjennom #metoo-rørsla. Me får sjå victim blaming, me får sjå folk som ser mellom fingrane, beskyttar feil personar. Me får sjå alt, samtidig som me får sjå kva det gjer med dei ekte offera. Det er ikkje overgriperen som er #metoo-offeret. Det er den overgripne.

Dette gjer boka til ei utruleg viktig bok. Me too traff samfunnet som ein ambolt på storetåa, og hadde potensiale til å verkeleg få gjennom forandringar i samfunnet. Men etter kvart har me sett overgripere enter mediesirkuset igjen etter ein viss periode, som om ingenting har skjedd. Me ser internett fylt opp med hatmeldingar mot offera, ikkje mot overgriparen.

Me treng sånne bøker som Min mørke Vanessa, som minner oss alle på kven som verkeleg er offera i disse sakane. Det er ikkje Harvey Weinstein som må sitte i fengsel, eller Trond Giske som ikkje får vere yrkespolitiker. Det er dei disse folka har forbrutt seg mot. Det er dei som lid, og dei lid ikkje gjennom noko feil dei har gjort, men nokon andre sin. Boka illustrerer utruleg godt kor utruleg urettferdig sympati kan bli fordelt av og til, sjølv etter #metoo-kampanjen.

Ei lidelsens bok – for alle

Som samfunn må alltid målet vere å utvikle seg til det betre. Denne boka, og andre som den, er viktige skritt på vegen mot dette. Derfor er det viktig at disse bøkene blir lest, diskutert, og debattert, sånn at me faktisk kan oppnå forandring.

Det holder ikkje at me ser offera i fem minuttar, og så går me vidare i livet. Derfor er det viktig at sånne bøker som Min mørke Vanessa framleis blir skrivne, og enda viktigare er det at alle leser den. Om alle leser denne boka, og tenker over innhaldet, kva det betyr, korleis det spegler samfunnet, og kvifor visse ting må bli endra på; då blir samfunnet vårt på sikt betre.

Jeg er svært usikker på terningkastet her for den første 2/3 av boka var veldig god, men jeg er usikker på om jeg synes forfatteren klarte å ro i land slutten på en måte som falt i smak hos meg.

Vanessa er 15 år i år 2000. Hun går på en privat internatskole. Vanessa er smart, men sårbar. Forrige skoleår hadde hun en saftig krangel med bestevenninnen, og Vanessa har aldri vært særlig sosial, så nå er hun ensom. Dette skoleåret får hun ny engelsklærer, og han ser Vanessa. Jacob Strane er karismatisk og 42. Det går ikke lang tid før han innleder et forhold til Vanessa. Forholdet må selvsagt holdes hemmelig.

17 år senere blir Vanessa kontaktet av en tidligere elev av Strane. Hun har anmeldt ham for seksuelle overgrep, og hun trenger Vanessas støtte i kampen for å få Strane straffet. Vanessa blir som besatt av saken, og minnene fra skolen dukker opp, og får Vanessa til å vakle. Kan hun ha tatt feil av Strane og hans kjærlighet til henne? Men forholdet til Strane var jo frivillig? Hvordan kan hun svikte ham som elsket henne da hun trengte det som mest? Hun var jo ikke et offer?

En veldig aktuell bok med tanke på #metoo. Historien er like interessant som rystende, og den gir et godt innblikk i en sårbar tenårings følelsesliv. Anbefales på det sterkeste!

Utrolig godt skrevet roman, som treffer tematikken med hele sin bredde

En ukjent bok som ble veldig fort synlig.

Faren til Kate Elizabeth Russell spurte Stephen King om han kunne lese manuskriptet til datteren hans. Hvor kult er ikke det? Med eller uten Stephen King i bildet, er dette en god bok om en metoo sak, sett fra et annet perspektiv.

En annen vinkling i en sensitiv sak
Vanessa føler seg ofte utenfor det meste, kanskje fordi hun føler seg modnere enn de andre i sin egen aldersgruppe. Det er i hvert fall det inntrykket jeg fikk av henne mens jeg leste boka. Hun er bare femten år gammel da hun blir fascinert av en av de mannlige lærerne hennes, og det viser seg at fascinasjonen er gjensidig. Hun blir strakts hans favorittstudent. Små stunder sammen fører til sterkere bånd, og etter hvert til "uskyldig" kyssing. Hun bryr seg ikke om den store aldersforskjellen og klarer ikke å slutte og tenke på ham. Historien veksler fra den tiden hun er hans student til senere når hun er 32 år. Hun blir oppsøkt av en jente som påstår at hun er blitt misbrukt av samme lærer, og vil ha Vanessa på sin side for å forsterke sin sak. Men problemet er at Vanessa ser det ikke på som misbruk, fordi hun har følelser for ham. Kommer hun til å bytte side, eller kommer hun til å være på hans side for alltid? Er båndet deres så spesielt som hun skal ha det til?

Interessant tema med en annen type vinkling i en slik type sak. Hvem er uskyldig og kan det oppstå virkelige følelser mellom en lærer og student? Det er også spennende hvordan Vanessa betrakter forholdet på. Selv om boka er noe mørk og dyster, har hun noen artige og underlige tanker om alt og ingenting som hun deler med oss. Det gjør personligheten hennes fargerik og mer levende. Det gjør henne mer ekte. Det er også spennede å lese om henne både som ung og som voksen person. Hun forandrer seg, men samtidig ikke. Hun har de samme følelsene, og hun er fremdeles noe kaotisk av seg, men likevel prøver hun å skaffe seg et liv som fungerer. Hun er bare et eksempel på at ingen er perfekte. Boka er også et eksempel på at noen bånd er vanskeligere å kutte av enn andre.

Spesiell mor og datter forhold
Jeg likte spesielt godt å lese om forholdet mellom Vanessa og moren hennes som har sine oppturer og nedtur, som de fleste mor og datter forhold har. Moren er kanskje overbeskyttende, noe Vanessa ikke liker, men moren hennes vil bare hennes beste, og vil at datteren hennes skal være trygg. Mens Vanessa påstår gjennom hennes handlinger at hun er voksnere enn sin egen alder. Hun ønsker i hvert fall at andre skal tro det. Det virker som hun har det travelt med å bli fort voksen istedet for å nyte barndommen.

Min mørke Vanessa har vært en godt synlig bok i de siste månedene, og jeg grugledet meg lenge til å lese den. Alltid skeptisk til en bok som får mye ros, for som regel er jeg ikke enig, men dette er en stødig og verdig bok om noe som er aktuelt, til tross for at metoo bølgen ikke er like sterk som da kampanjen startet. Likevel er det en sak som er viktig å legge vekt på, og selv om dette er en roman, var den nesten like spennende å lese som en god krimbok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nyansert og intenst om relasjonen mellom en lærer og en elev. Viktige og sterke skildringer av hvordan det kan oppleves for det de utenforstående kaller for "ofre", i en ujevn maktrelasjon, der kun én har det regelrette ansvaret for det som foregår. Intens og medrivende lesing.

Herregud, for ei bok! Velskrevet, provoserende, vakker og skremmende.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det kan kanskje høres mye ut med 464 sider der historien foregår på innsiden av hodet til denne jenta/kvinnen, hvor det hele tiden kvernes ubønnhørlig på det samme temaet.
Men Kate Elizabeth Russell skriver så overbevisende godt at du ikke tviler ett eneste sekund på Vanessa. Ikke som søkende ungjente, og definitivt ikke som voksen kvinne der hun kaver rundt i sitt eget mørke, i en runddans mellom jobben, fylla, psykologen og tilfeldig sex.
Og telefonsamtaler.

Det du må lese – Aschehougs lesesirkel

Aschehoug arrangerer flere leseutfordringer i løpet av 2019-2020:

Lesing sommeren 2019:
Macbeth av Jo Nesbø
Dronen av Unni Lindell,
Motiv X av Ahnhem med flere

Våren 2020 leste vi 6 stemmer på Instagram
Sommeren 2020: Seksukerslesing med blant annet bøker av Jo Nesbø og Jussi Adler-Olsen. Høsten 2020 kom det nye bøker å lese.

Bøker jeg ikke fikk lest dette året.

Bøker lest i 2020.

Egen liste over leste bøker