2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er jul i den lille irske byen New Ross, og kullhandleren Bill Furlong har det travelt med årets siste leveranser. Hjemme forbereder han høytiden med kona og de fem døtrene. Aller siste tur, på selve julaften, går til byens nonnekloster. Her møter Bill et menneske som virvler opp hans egen fortid, og som stiller ham overfor et moralsk dilemma. Skal han sikre seg og familien, eller lytte til sin egen samvittighet? Småting som dette er en tidløs julefortelling om menneskelighet og mot. «Bejublet julefortelling om skrekkelige hendelser. «Småting som dette» er en fortelling som fortsetter å virke i leseren etter at boka er lukket.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Fin førjulsmelankoli. ... Litt mørkt, litt melankolsk, men fint på den klassiske dickensianske måten. ... Claire Keegan er en av irsk litteraturs mest feirede nålevende novelleforfattere. Setningene hennes er enkle, men presise. Mye dirrer utenom. I stemningen, som sitter i. Det betyr ikke at noe er uklart. Alt leseren trenger å forstå, blir vist fram.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788203367885
EAN 9788203367885
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 103
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En kort, liten roman i antall sider, men stor, stillferdig og mektig i språk og handling.
Vi er i Irland en kald høst- og førjulstid. Noen små indikasjoner viser at vi befinner oss i «moderne» tid (1990-tallet), men man får likevel nesten Dickenske assosiasjoner der vi følger juleforberedelsene til kullhandleren og hans familie. Det er fattigslig, kaldt og strengt. Et lite samfunn der kirken og nonneklosteret utgjør en viktig hjørnestein. Vår hovedperson, kullhandleren, er vokst opp litt på siden av samfunnet som et «uekte» barn oppvokst på en protestantisk herregård der moren fikk beholde jobben til tross for at hun kom i ulykka. Det er ikke rart han opprøres når han tar innover seg at «yrkesskolen» og vaskeriet som drives av nonneklosteret, er tvangsarbeidsanstalt for gravide kvinner.
Historien baserer seg på de såkalte Magdalenavaskeriene i Irland, der kanskje 10 000 eller kanskje 30 000 kvinner, ble sperret inne og satt i tvangsarbeid. Det siste stengte så sent som i 1996!
Historien er altså sterk og opprørende, men den er fortalt i et vakkert, stillferdig språk. Virkelig verdt å lese.
Fin, liten roman om Irland på 1980-tallet. Det beskrives så fattigslig at det føles som om handlingen like gjerne er tatt fra mellomkrigstiden, men det er den altså ikke. Alle hendelser er oppdiktet, men det siste Magdalen-vaskeriet ble stengt som sent som i 1996! Dette var institusjoner der "falne kvinner" eller kvinner som kunne mistenkes for bli dette, ble samlet og måtte jobbe hardt for kost og losji, uten inntekt og uten fritid.
Boken handler om å ha nok med seg selv, nok med å overleve i trange kår, men allikevel ha et hjerte og kunne strekke ut en hånd. Vakker, kort og lettlest, men den setter spor allikevel.
Wow! Boka begynner så stillferdig og hverdagslig, men ender med å gi meg et «Wow!» og lar meg sitte igjen med tårer i øynene og følelsen av å ha opplevd noe viktig! Bakgrunnsrammen er en irsk småby i moderne tid. Det er snart jul, og vi følger en kullhandler og familien hans. Forfatteren beskriver personer og omgivelser med et lettlest og enkelt, men likevel stemningsskapende språk, og gir oss innblikk i en hverdag med både gleder og sorger. Stemningen er litt sår, og det er noe urolig og uforløst hos hovedpersonen. Førjulsdagene går kronologisk, men vi får noen tilbakeblikk på hovedpersonen sin barndom og oppvekst. Det sentrale i boka er kullhandleren sine tanker og følelser ifht hverdagen, livet, og hva som er viktig og verdifullt. Mesterlig skrevet og absolutt verdt å lese. En kort bok i antall sider, men en stor bok i innhold! (Omtalen er basert på konseptet «Lesersørvis».)
Dette er en slags gammeldags julefortelling, men fortellingen er lagt til 1981, noe jeg stadig glemte mens jeg leste og ble overrasket over at de hadde fjernsyn og elektriske julelys. Hovedpersonen er kullhandleren Bill Furlong. En dag han leverer kull til det lokale klosteret oppdager han noe gruoppvekkende. Boka er tilegnet kvinner og barn som led vondt på mødrehjemmene og Magdalen-vaskeriene i Irland fra tidlig 1900-tall til 1996. En julefortelling verdt å lese.
En liten bok om et stort tema. Finner ikke selve fortellingen så veldig spennende, kunne mer tenkt meg en faktafortelling.
Råbra denne også, men den første jeg leste var hakket mer fantastisk. Jeg får unikt lyst på mer fra denne forfatteren, for dette er fantastisk litteratur!
«Furlong hadde arbeidet seg opp fra ingenting. Mindre enn ingenting, ville nok noen si. Moren hans var blitt gravid som sekstenåring, mens hun jobbet i huset hos Mrs. Wilson, som var enke og protestant og bodde i herskapshuset noen kilometer utenfor byen. Da det ble kjent hvordan det var fatt med moren, og familien hennes gjorde det klart at de ikke ville ha noe mer med henne å gjøre, hadde Mrs. Wilson, i stedet for å sende moren på dør, latt henne bli boende i huset og beholde arbeidet. Den morgenen Furlong kom til verden, var det Mrs. Wilson som hadde fått moren på sykehus og hentet dem hjem igjen. Det var den første april 1946, og enkelte sa at det kom til å bli en narr av gutten.»
Igjen en god roman fra den irske forfatteren Claire Keegan. Småting som dette ble utgitt i 2021 og på norsk samme år. Jeg ser frem til å lese romanen I seneste laget, det er ventetid på 3-5 uker på biblioteket.
Forlagets omtale av Småting som dette:
«Det er jul i den lille irske byen New Ross, og kullhandleren Bill Furlong har det travelt med årets siste leveranser. Hjemme forbereder han høytiden med kona og de fem døtrene. Aller siste tur, på selve julaften, går til byens nonnekloster. Her møter Bill et menneske som virvler opp hans egen fortid, og som stiller ham overfor et moralsk dilemma. Skal han sikre seg og familien, eller lytte til sin egen samvittighet?
Småting som dette er en tidløs julefortelling om menneskelighet og mot.»
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er bare barnløse folk som slipper å uroe seg.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.