"Doktor Fredrikis kabinett", Jørgen Brekke.
'Ingen kan skjule lykke, sorg, hat, tvil, ja, men ikke lykke'
På min evige søken etter gode setninger i bøkene jeg leser, var dette den beste i denne boka. At jeg likevel fullførte, er pga jeg liker å lese historier fra min egen by, mitt eget nabolag. Brekke er en ålreit fyr, jeg har lest de tre forrige bøkene, så jeg gledet meg til denne, hvis handling er lagt til ei uke på slutten av 1700-tallet, med godgutten Nils Bayer som politimester. Bortsett fra den setninga, var det Nils sine samtaler med en Mr. Engel, som kan være Thomas Angel, om litteratur som var mest spennende. Riktignok hevet boka seg ca halvveis, med en avsluttning som på en måte ble en litt morsom farse.
Bedre lykke neste gang til Jørgen Brekke. Hans bok nummer to er hans beste. Dette bar preg av hastverk. Noen sider var så fulle av han. Så mange setninger begynte med han, at jeg ble forstyrret og begynte å telle.

Jeg er meget glad i romaner, gjerne krim, hvor scenen er satt til fordums tider.
Her skjer det hele på 1700 tallet og Brekke gjenskaper en fin "gammeldags" stemning gjennom hele boka. Språket, høfligheten, tenkemåten, alt dette befester historien som "autentisk" og løfter boka flere hakk. Hovedpersonen, Nils Bayer, har tatt seg selv i nakken siden forrige fortelling og i håp om å forenes med sin Ingrid, mot står han den ene fristelsen etter den andre.
Jeg synes boka utvikler seg fint lenge, og jeg lar meg velvillig dras inn i mystikken rundt Fredrikis kabinett og de tvilsomme personene rundt dette. Men lite er som man først tror i denne boka. Etterhvert ingenting, faktisk. Det hele blir litt kaotisk og på samme måte som alle hans tidligere bøker, dras historien mot en lite troverdig avslutning. Altfor komplisert etter min mening.
Likefullt en av Brekkes absolutt beste.

Jeg har gitt Brekke høyeste terningkast for bøkene om Odd Singsaker, så det er med glede jeg også gir denne en positiv anmeldelse. I denne historien tegner Jørgen Brekke et livlig bilde av Trondheim på 1700-tallet. Jeg kan ikke stå inne for at alt er korrekt, men folk, omgivelser og leveforhold setter en god stemning i boken. Politimester Nils Bayer blir beskrevet på en fornøyelig måte, og jeg ble fort glad i ham. Etterforskingen bærer preg av at dette foregår for mange hundre år siden, men det gjør også denne krimhistorien original. Det blir etterhvert mange drap å forholde seg til for Bayer, og med bare noen stakkarer til å hjelpe seg, hvorav en ikke kan lese en gang, så er det ikke så lett å finne ut av tingene.
Han kommer selv ut for farlige situasjoner, og er delvis innblandet i ugjerningene uten at dette forstyrrer flyten eller troverdigheten. Når det kommer for en dag hvem gjerningsmannen er, forbauser det meg, som ikke har sett dette komme. Doktor Fredriki har ingen stor del i handlingen, ei heller hans kabinett, dette er mer med på å skape stemning og mystikk, noe som fungerer bra.
Kim Haugen har en legg gjenkjennelig stemme, men i denne historien passet stemmen hans bra. Han leser fort og feilfritt, og med en passe dose innlevelse. Har du ikke lest Jørgen Brekke før, og vil unngå å måtte lese de tre første bøkene hans, før du "tester" ham, er dette en grei bok, siden den ikke er en del av serien hans. Boken anbefales på det varmeste!

For det første må jeg få si at omslaget på denne boka er noe av det tøffeste jeg har sett :) Den drar iallefall mine øyne rett på boka og det er vel noe av det viktigste for ei bok. Omslaget har mye å si for førsteinntrykket . Det er jo det som gjør at du tar opp en bok og leser hva den handler om !
Så, dette er Jørgen Brekkes fjerde krim. Handlingen i alle sammen foregår i Trondheim, men mens de tre første har Odd Singsaker som etterforsker er denne en sidehistorie fra 1700-tallet der politimester Nils Bayer står for etterforskningen.

Trondheim 1769: Politimester Bayer har lovt å holde seg unna sterke drikker for å vinne hjertet til kropiken Ingrid Smeddatter. Han sliter også med helsen men har lite tid til å pleie seg selv. To soldater finner kroppen til en ung pike som er drept. Samtidig kommer en gammel kjenning tilbake til byen. Tidligere lege Fredriki dukker opp med et mystisk kabinett og ønsker å holde en forestilling. Politimester Bayer får etter hvert mye å bryne sin eminente hjerne på, og snart virvles han inn i en spiral av hendelser som blir tunge å bære for Bayer.

Jørgen Brekke blir bare bedre og bedre på å skrive:) Doktor Fredrikis kabinett er en godbit av de sjeldne! Språket...så.herlig, språk fylt av god gammeldags høflighet som vi aldri opplever lenger. Dette gjør historien så bra, så livlig og en fornøyelse å lese. Og den gretne og sinte politimesteren Nils Bayer som innerst inne er fylt med sorg, savn og kjærlighet, du må bare like han ! Intens spennende,trist, morsom, sjokkerende, irriterende......så bra var den at den fortjener terningkast: 6 !!

Kanskje Brekkes svakeste til nå, men det betyr ikke at denne er dårlig. Men plottet blir litt tynt mot slutten. Og ikke alle personene er like tydelig tegnet. Likevel, absolutt lesverdig, miljøet er levende og historien til tider svært spennende.

Brekkes dårligste roman med et søkt og usannsynlig plott

Ikke den beste jeg har lest av Jørgen Brekke, men alltid moro å lese om historiske byen min, Trondheim. Siden jeg arbeider som bibliotekar på Katedralskolen er det spesielt interessant å lese henvisninger til katedralskolens elever i denne boken (selv om det ikke nevnes så mye om det). Ellers en krimhistorie som ikke er opplagt, måtte vri noen hjerneceller før jeg fant ut hvem morderen var her ja.

Byen er Trondheim, året er 1769.
Politimester Nils Bayer er bekymret. Den tidligere legen i byen, Fredriki, har returnert med et mystisk kabinett. Kabinettet inneholder en søvngjenger med profetiske evner, og Fredriki ønsker å vise fram denne skikkelsen for byens befolkning.
I tillegg blir liket av en ung kvinne funnet i skogen utenfor byen. Det blir en travel tid for Bayer, som også har kjærlighetsproblemer.
Artig å lese om byen man bor i, selv om handlingen er langt tilbake i tid.

Vi er i Trondheim i 1769. Politimeisteren Nils Bayer får ei drapssak i hendene, ei ung jente er funne myrda i skogen. Samstundes har byen sin tidlegare lege, Fredriki, som blei tvinga til å reise frå byen, kome attende med ein mystisk søvngjengar i eit kabinett. Er det ein samanheng her? Det hastar med å finne ut av det, for snart blir det fleire mord.

Brekke gjer ein fabelaktig jobb i å formidle ei truverdig skildring av bymiljøet på 1700-talet. Det sparast ikkje på skildringar av vemmelege og uhygiensike detaljar. I eit etterord gjer han nøye greie for kva for stadar og personar som er autentiske, og kva som er oppdikta. Og t.d. ein oppdikta person som Søren Engel er tydeleg modellert etter den historiske Thomas Angell.

Sjølve plottet i boka er heller ikkje så verst. Ting blir avslørt i passe tempo, og det tok ganske lang tid før i alle fall denne lesaren forstod kven som var mordaren. Greit krim-handtverk, men med eit minus for ei scene mot slutten som blir litt for usannsynleg i mine auge. Det å påstå at Bayer er ein sjarmerande helt er kanskje å gå litt for langt, men det går i allefall an å kjenne sympati for mannen.

Slutten av boka kan tyde på at Brekke ikkje har planar om fleire forteljingar om Nils Bayer. Men det er aldri godt å vite. Det som i alle fall er heilt sikkert er at eg ikkje er ferdig med Jørgen Brekke, han har kome med ei ny bok etter denne, Paradisplaneten, som eg kjem til å lese, og finn han ut at han skal skrive enno fleire så les eg sikkert desse også. Eg liker meg nemlig særs godt i Brekke sine Trondheims-bøker.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!

Bøker eg har lest, eller har leseklare i bokhylla, der det er ein yrkestittel i tittelen.

Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.

Uthevet tekst

Kulturfondbøker - Norsk skjønnlitteratur 2014