Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En roman om en mann som får sitt professorat, men som mister sin sjel.
En bredt anlagt og leseverdig roman om den unge Geir Kinsarviks vekst og fall. Han vokser opp i Oddas gamle industristrøk, med far som arbeider på Smelteverket og mor som vasker arbeiderbrakkene. En forferdelig hendelse i barndommen hvor han blir stygt misbrukt og mobbet av skolekamerater, får han til å bli besatt av hevntanker. Han vil opp og fram i verden, han forlater Odda, sin klassebakgrunn og solidaritetstanken. Han satser på høyere utdannelse, og bryter med farens teser "Å vera skuleflink er eit tap", "den er svakast den som står aleine".
I Oslo gifter han seg med Amalie, pen pike fra beste vestkant, og får en sønn med henne. Men Geir svikter også Amalie og sønnen, det er mørke sider i ham som han ikke er seg bevisst og som får ham til å påføre sine nærmeste stor smerte. Han får sitt Ruf i Tyskland, men han har mistet sin sjel, sin identitet og kontakten med sine nærmeste.
Romanen skildrer tiårene fra 1960 og frem til i dag; politisk og kulturelt, og med klare allusjoner til norske forfattere som Kjartan Fløgstad og Dag Solstad. (Bak lurer kanskje også Agnar Mykle). Ved siden av realistiske tidskoloritter, byr romanen på storslagne, overdrevne scener av det magisk realistiske slaget, og hysterisk morsomme scener som kan minne om en Elias Rukla.
"Sjeldent vellykket debut fra smelteverket i Odda."
"Den anbefales på det varmeste."
Cathrine Krøger, Dagbladet
Terningkast 5
Sterk debutroman om en manns flukt fra seg selv."
"Her sjongleres det elegant mellom det realistiske og det fantastiske."
"Seljestad innleder debutantåret 2005 med et brak.
Sindre Hovdenakk, VG
"Lars Ove Seljestad har høstet mange lovord for sin roman «Blind», og Seljestad har en suveren debut med denne romanen."
Nøste Kendzior, NRK.no
"En kort og pregnant tittel på en språklig rikt flommende fortelling."
"Lars Ove Seljestads sterke debut smaker det Vesaas-pris av".
Terje Stemland, Aftenposten
Les hele anmeldelsen
"Moden debutant....uanstrengt og stram."
Dagens Næringsliv
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788202260118
EAN 9788202260118
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Nynorsk
Sider 242
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det kongelige norske arbeiderparti har promotert skulen som ein veg til sjanselikheit og det klasselause samfunnet. Det er deira utdanningsutopi. Eg skal fortelle deg kva som er det verkelege innhaldet i denne utopien. Det verkelege innhaldet i denne utopien er at talentfulle og intelligente arbeiderungar som du sjøl kjem til å svikta arbeiderklassen og det arbeidande folket til fordel for individuelle karrierar og individuell vinning. Skulen kjem til å kolonialisera og omsosialisera arbeidertalenta til impotente og mislykka etterplaprarar av middelklasseideologi. Det er skolens viktigaste bidrag.
I dag blir fleire og fleire av ungane haldne i avhengigheit og maktesløse til dei er nærmare tredve år gamle. Mange bur hjemme hos foreldra sine. Dei tærer på mor og fars tolmodigheit som gjøkungar som er blitt flygedyktige for lenge sidan, men som nektar å flyga og klara seg på eigne venger. Dei har det for bekvemt heime. Det blir ikkje stilt verkelege krav til dei. Verken heime eller på universiteta og høgskulane der dei tilbringar tida si. Dei trur dei lærer noe viktig. Men det dei lærer er ideologi som ikkje har noe å tilføre det verkelege livet som er arbeidslivet.
Alt var utan fargar, og han kraup fram frå det grå bordet, langs den grå sofaen, og over det grå golvteppet mot den grå gangdøra. I gangen fant han dei grå skorne sine, den grå dongerijakka, den gråstripete hua og dei grå polvottane med den grå refleksstripa skrått over. Og til sist det gråspragla lange skjerfet som han surra to gonger om halsen, og som likevel stakk ut under den korte grå dongerijakka og dekka det grå skrittet hans. Han kava mot den grå utgangsdøra, pressa den grå dørtrykkerten, og kom seg ut blant dei grå husa på Egne Hjem. Mens han sjangla innover i den grå snøen, blei han forbikjørt av ei rekke grå bilar. Framfor seg skimta han dei grå lysa frå smelteverket. Han visste at han var fortapt. Han ville aldri meir koma til å kunne reisa seg. Han var Lost in Legoland. Og det var berre ein ting han ville. Han ville døy.
Jeg har vært på en fin fin ferie og det ble noen ( les: flere) bokinnkjøp. Jeg har handlet mye på salg, bruktbokhandel og lignende. Jeg bare MÅ fortelle at jeg har vært på en bruktbutikk som selgte tidens billigste bøker til den latterlige prisen 1 kr!!!:O. Ja du hørte riktig!!!. Eg synest nesten at det var nesten som å si indirekte at bøker er egentlig ingenting. Jeg kjøpte der Sjelens Herre og Arsenikktårnet til 2 kr:D. Jeg angrer,angrer, angrer på at jeg ikke kjøpte novellesamlingen La stå! av Ingvild Rishøi for bare 1 kr.