Ingen hylle
2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka handler om Herman Sachnowitz og forteller om hvordan han ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz i Polen sammen med faren sin og de sju søsknene sine. En etter en faller familiemedlemmene fra, enten ved å bli sendt til gasskamrene eller ved at de bukker under for slavearbeidet og alle prøvelsene de blir utsatt for, og etter at også lillebroren Frank dør i 1943, er Herman den eneste gjenlevende av familien.
Omtale fra forlaget
Dette er den gripende historien til Herman Sachnowitz som sammen med sin far og sju søsken ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz i Polen under den annen verdenskrig. Hermans far og de tre søstrene ble gasset i hjel ved ankomsten til leiren, mens Herman og de fire brødrene hans klamret seg fast til livet . en stund. Men én etter én falt brødrene fra i en hverdag preget av vold, fornedrelse, slavearbeid, minimalt med mat, epidemier og kulde. Etter få måneder var det bare Herman og minstebroren Frank igjen av den store familien. De delte alt og ga hverandres tilværelse et snev av menneskelighet. Men så ble også Frank syk, sendt på transport og senere likvidert. Herman var alene igjen av en familie på ni. Og han bestemte seg: Han skulle tilbake til Norge. Han skulle overleve. Og han hadde tilfeldigvis skrevet seg inn som musiker i fangeleiren . Boken forteller hans dramatiske historie.
Forlag Holm og Tangen forl.
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788281450035
EAN 9788281450035
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt person Herman Sachnowitz
Språk Bokmål
Sider 190
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En av få norske jøder som overlevde oppholdet i Auschwitz, forteller sin historie som er full av grusomheter, men også menneskelig varme og håp. Herman var fast bestemt på å overleve og returnere til Norge, noe han også gjorde som den eneste i familien. Resten var blitt utslettet av nazistene.
En uhyre sterk og viktig leseropplevelse. Nesten umulig å lese uten å ta pauser.
En meget sterk,(og sann!), historie om en manns kamp for å overleve i de tyske konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Den er forferdelig og opprørende å lese. Veldig sterk kost for sarte sjeler. Likevel burde den leses. Vi glemmer mer og mer om hvilke grusomheter disse menneskene gikk gjennom i denne mørke perioden. Vi må ikke glemme at ondskapen finnes, og hvor ille menneskene egentlig kan være mot andre medmennesker. Foreldre bør lese boka først og se an om ungdommen er moden nok til å takle en slik lesing. Anbefaler ikke at barn leser denne boken.
Kort sagt; en god bok.
Ingen fiksjon kan noen sinne komme i nærheten av å beskrive brutaliteten som foregikk i disse grusomme krigsårene. Tånegler som rives ut, kroppsdeler som kappes av, likbæring, og sult så stor at enkelte tyr til kannibalisme er bare noe av det.
Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.
En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.
Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.
Det slår meg at etter å ha lest flere bøker fra holocaust-overlevende, så evner hver og en av bøkene å fremkalle følelser. Enten det er snakk om redsel, takknemlighet, ydmykhet eller sjokk. Jeg har faktisk hatt vanskelig for å sove de dagene jeg har lest lignende bøker, for innholdet har fremkalt angst hos meg. Det romsterer i hjertet og hjernen, og det er det meningen at det skal gjøre. Boka eier tyngde, refleksjoner over det å være menneske, tap, mot, samhold, lidelse og så mye mer. Min generasjon og de som kommer etter har alle et ansvar for å holde oss informerte om tidligere historie, verne om demokratiet, menneskerettighetene osv, engasjere oss lokalt og globalt med mer til. Vi skylder oss selv å dukke inn i historiens mørkeste kapitler, sørge for at det ikke skjer igjen og reflektere over hvor samfunnet vårt er på vei hen.
Dette er en sterk og viktig bok. Bør leses.
LES denne, den forandrar deg.
Døm ikke andre før du kjenner dem og deres liv til bunns!Døm aldri - før du med sikkerhet vet hva du selv ville gjort i livets avgjørende øyeblikk!
Velsignet være søvnen, den drømmeløse, og den som bærer oss til lysere land og riker!
En dag skulle jeg bli sterk igjen , sterk nok til å kunne fortelle sannheten - til enhver den det måtte angå- sannheten om alle mine døde, seks til syv millioner jøder som ble systematisk utslettet i tyske konsentrasjonsleirer.
Fange nr. 79 235 Herman Sachnowitz
Han var Frankemann, og Gud skal vite at jeg trengte ham. Han var meningen med livet mitt. Han var halmstrået jeg klynget meg til. Uten Frankemann ville alt være slutt.
Fjernt hørte jeg "Sammy" snakke til meg. Lavt og medfølende. Jeg hørte min egen stemme svare at jo - Sammy og jeg, vi skulle være brødre så lenge det var en gnist av liv igjen i oss. Før hadde det alltid vært "Frank og Herman". Det var et fast uttrykk i vår blokk: "Frank og Herman, de er uatskillelige." Nå skulle det bli "Sammy og Herman". Sammy var en god gutt, snill, forståelsesfull og trofast.
Men han var ikke Frank!
Han kunne aldri bli det!
Blod er blod!
Jeg takket Sammy - og gikk.
Skjønnlitteratur og sakprosa.
Denne lista er et lite utvalg på 10 bøker som gir en spennende og til tider uhyggelig stemning. Noen har spor av humor i seg, mens andre er gravalvorlige.
Kort sagt, dette er bøker som setter følelsene i sving.
Nummereringen er tilfeldig.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!
Har lest svært få biografier, og innimellom dukker det opp noen jeg er nysgjerrige på. Men, så glemmer jeg dem ut og vil derfor samle dem her slik at sannsynligheten for at jeg faktisk leser dem øker!