Kathe, alltid vært i Norge

biografi

av (forfatter).

Oktober 2003 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.86 (36 terningkast.)

120 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Forfatteren bruker biografimetoden til å beskrive et vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Hans kildebaserte fremstilling følger Kathe Lasniks familie fra foreldrene kommer fra Vilnius som flyktninger til Kristiania i 1908, og til forfølgelsen, deportasjonen og drapet på denne familien. Den 1. desember ble Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2003

Format Innbundet

ISBN13 9788270949267

EAN 9788270949267

Omtalt tid 1900-1945

Omtalt sted Norge

Omtalt person Kathe Lasnik

Språk Bokmål

Sider 165

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 16 8 3 0 0

Bokomtaler

Da jeg nærmet med slutten i boken Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søbye, tenkte jeg: nå vil jeg ikke lese mer – jeg vil dikte en annen slutt på livet enn det Kathe Lasnik fikk. Men det skal ikke bare være fryd og glede å lese bøker. Innimellom må man også lese bøker som gjør vondt å lese. Boken er ikke dyster, men når man nærmer seg slutten og det unngåelige er et faktum, blir denne historien brutal å lese.

Boken er en biografi om Kathe Lasnik. Hun ble arrestert sammen med moren Dora og søsteren Anna den 26. november 1942. Samme dag ble de og faren Elias ført ombord på skipet DS Donau fra Oslo. Ombord på skipet var det tilsammen 532 jøder. Kathe, foreldrene og søsteren Anna ble alle drept i Birkenau 1. desember 1942. Bare ni av passasjerene kom tilbake. En dyster del av norsk historie.

Boken jeg skrev om i innlegget: Marte Michelet: Den største forbrytelsen gjorde inntrykk. Men boken til Søbye gjorde et sterkere inntrykk. En bok jeg ble tipset om i radioprogrammet Faktasjekken som jeg har skrevet om i flere innlegg. Kathe, alltid vært i Norge ble utgitt i 2003. 165 sider inkl. etterord, register mv. Boken inneholder også bilder.

Kathe Rita Lasnik født 13. oktober 1927. Hun var bare 15 år da hun ble drept:

«Jeg ville aldri ha støtt på Kathe Lasnik hvis jeg ikke hadde fått en e-post fra en kollega som arbeidet ved krigsforbryterdomstolen i Haag. Han hadde fått noen spørsmål fra William Seltzer ved Fordham University i Bronx som ville undersøke hvilken rolle statistikken hadde spilt da jødene ble identifisert, lokalisert og arrestert under Den annen verdenskrig. Det var avsnittet han hadde skrevet om Norge jeg skulle kommentere.
Jeg arbeidet i Statistisk sentralbyrå, men visste ikke noe om statistikk og jødeforfølgelsene i Norge. Det var pinlig, men jeg fant ut at William Seltzers spørsmål ikke lot seg besvare ordentlig av historikernes framstillinger heller. Noen måneder etter at jeg hadde sendt av sted mine mangelfulle kommentarer ble jeg spurt om å holde foredrag på det 21. Nordiske statistikermøte i Lillehammer. Jeg valgte som tema nettopp hvilken rolle den offisielle statistikken hadde spilt da jødene ble deportert fra Norge høsten 1942.»

I Riksarkivet fant han skjemaet som Kathe og andre jøder i Norge måtte fylle ut på initiativ fra Nasjonal Samlings Statistiske kontor. Skjemaet er datert 16. november 1942. På spørsmålet Når kom De til Norge? i skjema har hun svart:

«Alltid vært i Norge»

Han leter videre og undersøker mappen til Kathe i Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer – den er tom. Da bestemmer han seg for å finne alt som er mulig å finne om Kathe Lasnik.
Det han fant er blitt til biografien Kathe, alltid vært i Norge. Han finner blant annet ut at Kathe hadde to eldre søstre som flyktet til Sverige høsten 1942. Begge levde – Jenny bodde i Boston og Elise i Israel.

«Etter besøkene hos Jenny Bermann og Elise Bassist var beholdningen av samtidsdokumenter om Kathe Lasnik og familien hennes noen få fotografier. Papirer, attester, vitnemål, brev, dokumenter, fantes ikke. Det var ikke mye de kunne ta med seg da de rømte til Sverige, da de kom tilbake etter krigen var alt borte. Kathe Lasniks søstre svarte på spørsmålene mine, men det var vanskelig å spørre, jeg skjønte at det var smertefullt å bringe lillesøsteren og den tida de hadde hatt sammen fram i erindringen. Jeg var ikke forberedt på at mine forsøk på a finne ut mest mulig om Kathe Lasnik skulle lammes av erindringens smerte.»

Jeg har i dag begynt å lese boken til Sidsel Wold: Landet som lovet alt, min israelske reise – en veldig god bok forresten. Hun skriver at i over 20 år var holocaust et ikke-tema i Israel:

«Etter annen verdenskrig og frem til 1960 levde ofrene for holocaust i taushet med sine mareritt. De ville ikke snakke. Noen hadde dårlig samvittighet for at de selv hadde overlevd, mens resten av slekten forsvant. Andre ville ikke rippe opp i de grufulle minnene. Mange orket ikke å si noe av redsel for ikke å bli trodd eller bli møtt med at «jødene i Europa gikk som sauer til slaktebenken uten å gjøre motstand». Auschwitz var et sted, en tilstand det var umulig å forklare for andre.»

At søstrene til Kathe hadde vanskelig for å snakke om fortiden er ikke vanskelig å forstå. Uansett; forfatteren har klart å finne nok informasjon til å skrive denne gripende historien.

Link blogginnlegget omtalen er kopiert fra

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er underlig å lese en biografi der hovedpersonen nesten ikke er til stede. Espen Søbye har gjort grundig research, men bare funnet noen få holdepunkter som er direkte relatert til Kathe: Fødselsdato, navn på familiemedlemmer, bosteder, skoler, ferier o.l. Kathe sjøl må vi lete oss fram til mellom linjene. Vi får derimot ganske detaljerte beskrivelser av "utvendige" hendelser og kan hele tida forestille oss hvilken effekt disse må ha hatt på Kathes liv.

En sterk beretning om et skammelig kapittel i norgeshistorien.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Jødeaksjonene ble så effektive fordi de som kunne ha ytet motstand deltok.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har De merket, at det naar en jøde har begaat noget umoralsk, altid sterkt pointeres, at han er jøde, og har De lagt merke til, at naar en jøde har indlagt seg fortjenester, at det da altid forties, at han er jøde.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han hadde svensk pass og i all hast hadde han fåt ordnet vielse hos byfogden med det samme. Da ville Elise Lasnik også få svensk pass og være utenfor fare. Hun gjorde som han sa, etterpå gikk de nygifte på Bagatelle og spiste lunsj. Da Elise Lasnik kom hjem og fortalte moren at hun hadde giftet seg, åpnet de en boks fiskeboller.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et større parti smudsig trikot billig til salgs.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

...en svensk jøde også hadde blitt arrestert. Fehlis svarte at hensikten overhodet ikke hadde vært å arrestere jøder med svensk statsborgerskap, men han håpet at de snarest vendte hjem til Sverige.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Finnes mange vakre kvinnenavn i titlene.


Godt sagt! (11) Varsle Svar

Skjønnlitteratur og sakprosa.


Godt sagt! (7) Varsle Svar

Nokre bøker eg har lest og som har gjort inntrykk på meg. Anbefalast!


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.

Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bøker eg har lest og kan anbefala om krigen og holocost i særdeleshet.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Til siste slutt - jeg var Hitlers sekretær" av Traudl Junge
  • "Hanas koffert - en sann historie" av Karen Levine
  • "I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge" av Kristian Ottosen
  • "Kvinneleiren - historien om Ravensbrück-fangene" av Kristian Ottosen
  • "Tidsvitner - fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen" av Jakob Lothe
  • "For Leas skyld - roman" av Marianne Terjesen
  • "Et lykkebarn - gutten som overlevde Holocaust og ble dommer i Haag" av Thomas Buergenthal
  • "Ikke si det til noen!" av Randi Crott
  • "Nådeløse nordmenn - statspolitiet 1941-1945" av Eirik Veum
  • "Gutten på trekassa" av Leon Leyson
  • "Falskmyntner i Sachsenhausen - hvordan en norsk jøde overlevde Holocaust" av Moritz Nachtstern
  • "De som falt - nordmenn som døde i tysk krigstjeneste" av Eirik Veum
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver