2011
2009
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er november, og Mummifamiliens venner lengter etter sommeren. Derfor legger de i vei mot Mummidalen. Men de finner Mummihuset tomt, alle er dratt til fyret for å søke eventyret i havgapet. Budskapet i denne boka er at alle har sine svakheter, som man må lære å leve med.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788203250149
EAN 9788203250149
Genre Godnatthistorier
Språk Bokmål
Sider 172
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Om boken Sent i november skriver Tuula Karjalainen i sin biografi om Tove Jansson bl. a dette: "Sent i november er den siste mummiboka, en avskjed med den litterære Mummidalen og dens beboere. Bokas tema er forsakelse og livets endelighet. Medlemmene av mummifamilien er borte, likevel får nettopp fraværet dem til å være sterkt til stede, kanskje sterkere enn om de faktisk hadde vært der. Mummiverdenens vesener som har vandret til mummitrollenes hjemtrakter, forenes av lengsel og håp om at familiemedlemmene skal vende hjem. Kommer familien tilbake, er gjenkomsten bare innbilning eller en refleksjon av skyggespillet til dalens gjester? Alt forblir åpent. I verden er alt foranderlig, og «Et oppbrudd kommer som et sprang!», som i livet til Snusmumrikken."Mer i et innlegg på bokbloggen
Hemulen kunne ikke fordra å kle på seg og kle av seg, det gav ham en følelse av at dagene gikk uten at det hendte noe av betydning. Og enda drev han på med å ordne og styre og stelle fra morgen til kveld! Rundt omkring ham levde folk sine slurvete og planløse liv, -hvor han så var det noe å legge til rette, og han slet seg fordervet for å få dem til å forstå hvordan de skulle ha det.
Sent i november igjen- og da er det frem med SENT I NOVEMBER av Tove Jansson. Det føles som første gang jeg leser den hver gang-! Så mange underlige tanker fra disse skapningene som alle velger å dra til Mummidalen for å se om Mummifamilien er hjemme. Som en slags ”Mens vi venter på Godot.” Denne gangen ble jeg mer oppmerksom på denne stamfaren i skapet. Og Mymle. Og så Filifjonka da, som herjer på med storrengjøring og matlaging. Men kommer Mummifamilien tilbake til Mummidalen mens de går rundt og venter? Det sier jeg ikke. Men mens de venter lager de en stor fest i Mummihuset, den er verdt å få med seg. Tove Jansson, eg takkar deg. Vi unner oss et lite gullkorn til fra Hemulen som snakker med Snusmumriken:
”Det har blåst.” sa Snusmumriken.
”Jeg strever så fælt,” buste hemulen ut bak ham. ”Jeg vil så fryktelig mye.” Snusmumriken kom med sin vanlige vage lyd som betydde at han hadde hørt etter, men ikke hadde noe å tilføye.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlt Snusmumriken sa lød klokt og riktig, og etterpå, når du var alene igjen, skjønte du ikke hva han hadde ment, og det var så flaut å gå tilbake og spørre.
Jeg har det godt helt ned i tærne
En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.
Det finnes ingenting som er så deilig som å ha det bra og ingenting som er så enkelt.
Snusmumrikken labbet av gårde rolig og jevnt, skogen lukket seg om ham og det begynte å regne. Regnet falt på den grønne hatten og på regnfrakken som også var grønn, det hvisket og dryppet overalt og skogen gjemte ham i en mild og utsøkt ensomhet
Det som er så koselig med deg, sa hemulen fortrolig, er at du sier så lite. Alle tror du er forferdelig klok, fordi du ikke sier noe. En får lyst til å snakke om båter.
Han var forferdelig gammel og hadde lett for å glemme. En mørk høstmorgen våknet han og hadde glemt hva han het. Det er litt melankolsk å glemme de andres navn, men bare deilig å kunne glemme sitt eget ...
Skogen var tung av regn, og trærne stod helt ubevegelige. Alt hadde visnet og dødd, men nede på bakken vokste senhøstens hemmelige hage med rasende kraft rett opp av forråtnelsen, en fremmed vegetasjon av blanke, svulmende planter som ikke hadde noe med sommer å gjøre. Det nakne blåbærriset var gulgrønt, og tranebærene mørke som blod. Bortgjemt lav og mose begynte å vokse, de vokste som et stort mykt teppe til de eide hele skogen. Det var nye, sterke farger overalt, og overalt på bakken lå det glinsende rognehær. Men bregnene var svarte.
Hemulen våknet langsomt og kjente seg selv igjen og ønsket at han hadde vært en han ikke kjente.
Han var enda trettere enn da han gikk og la seg og her var det nå en ny dag som skulle fortsette helt til kvelden og så kom det en til og en til som fortsette på samme måte som dager gjør...
Jeg leste 248 bøker i 2015.
Her er mine 48 favoritter blant dem.
Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.
Tove Jansson er mest kjent for sine bøker om Mummitrollet som er blitt tvserie, tegneserie og er blitt en del av populærkulturen . Det som er mindre kjent er at hun har skrevet mange gode bøker som passer for voksne.
Kriteriet for å komme på denne listen, er at jeg får lyst til, eller er blitt lokket til, å lese boken uten å vite noe som helst om den. Disse omslagene taler til meg på en spesiell måte - eggende, litt foruroligende og vakre.
Det er langt mellom de virkelig gode omslagene. Hvorfor - kan man spørre seg.
Barnebøker stående i bokhylla. Kom gjerne med anbefalinger!
(Prøvde å legge bøkene alfabetisk, men ser ut som de hopper litt rundt av seg selv.)