Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Maleren Peter Wihl fyller snart femti år, og skal åpne en ny, stor utstilling. Galleristen Ben advarer ham: For å si det rett ut, så har du ikke råd til å gjenta deg selv mer. Onde tunger sier at hvis du skal male flere legemsdeler nå, må du snart begynne på innvollene. Peter bor sammen med kona Helene, som er scenograf og arbeider med en oppsetning av Vildanden, og datteren Kaia på seks. Mens han sliter med maleriene til utstillingen, kjenner han at han begynner å miste synet. Peter inngår en pakt med djevelen, i skikkelse av en gammel klassekamerat. Romanen stiller spørsmålet: Hvor langt er Peter villig til å gå for å få laget sin kunst? Og hva er viktigst, kunst eller mennesker? Modellen er en glitrende, nådeløs skildring av en kunstners selvopptatthet og desperasjon - og et viktig skritt videre i Lars Saabye Christensens forfatterskap.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788202248772
EAN 9788202248772
Språk Bokmål
Sider 321
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Definitivt min favoritt blant Saabye Christensens historier. Et fantastisk språk forsterker historien så til de grader. Elsker denne boken.
Jeg får bare innrømme det; dette var ikke noe for meg. Kanskje er jeg ikke tilstrekkelig opptatt av kunstnere som sådan, eller kanskje var det fordi jeg syntes hovedpersonen, denne Peter, fremstår som en usympatisk, brautende, selvopptatt egoist. Jeg forstår at det ikke er meningen at leseren skal ha noen nevneverdig sympati for Peter, men slik han her fremstår, har jeg vondt for å ta ham som en representant for arten kunstnere. Hvilket jeg tror var meningen og et slags fundament for selve romanen.
Hans tankesett minner mer om det jeg forbinder med en hardkokt forretningsmann/kvinne, enn billedkunstnere.
Derfor detter det hele sammen, for min del.
Jeg synes heller ikke person-galleriet fremstår særlig levende, i hvert fall ikke så levende som en roman av denne type krever. Konas tanker får vi bare glimtvis tak i, selv om dialogen mellom henne og Peter er levende nok.
Han skriver likevel godt, L S C. det er det ingen tvil om. Man skal ikke ha lest mange sidene, før man forstår at her skriver en stor forfatter. Og historien har en svært ubehagelig og sviende brodd, uansett hvilken yrkesgruppe "Peter" måtte ha tilhørt.
Til slutt avslutningen, siste avsnitt. Trengte vi virkelig dette "tankekorset"?
Det blir bare en 3'er herfra, og det kun for måten H S C skriver på.
Peter løy ikke, han fortalte bare ikke alt, han trakk fra, å lyve er det motsatte, nemlig å legge til, eller erstatte.
Det er angsten. Den trekker til seg hele hans oppmerksomhet, hver tanke, hver bevegelse, hver eneste stemning. Angsten er ikke et redskap, som han straks kan utnytte og foredle, angsten er en sabotør, som undergraver, som bryter ned den hellige geometri, angsten er en armè som invaderer kroppen og sjelen og til slutt er det angsten som utnytter ham og angsten foredler ikke, den gjør alle heslige.
Angst er kaos.
Angst er presens.
For er det ikke slik at angsten først finner sin form, i kunsten, i ordet, i musikken, eller hvor som helst, når den er tilbakelagt, sett, erfart, når den engstelige endelig er leget og herdet, men ennå berørt, av den samme angsten?
Gutten spør: Hvis du kunne velge, ville du blitt blind eller død? Og i det samme våkner Peter igjen, med svaret fra drømmens spørsmål på tungen: Dette er ikke et valg. Dette er en trussel.
November kan også skinne.
Peter står i atelieret, foran det mørkeste av lerretene, med penselen i hånden. Kobolt og smaragd. Blyant og palettkniv i brystlommen på arbeidsfrakken, halstørkleet, sandalene, sokker på føttene, gulvet er for kaldt. Peter er klar. Det er akkurat som om lyset kommer fra alle kanter. Han sier til seg selv, høyt: jeg er klar. Likevel nøler han. Det er angsten. Den trekker til seg hele hans oppmerksomhet, hver tanke, hver bevegelse, hver eneste stemning. Angsten er ikke et redskap, som han straks kan utnytte og foredle, angsten er en sabotør, som undergraver, som bryter ned den hellige geometri, angsten er en armé som invaderer kroppen og sjelen og til slutt er det angsten som utnytten ham og angsten foredler ikke, den gjør alle heslige. Angst er kaos. Angst er presens.
Noen bøker setter spor, noen blir man forelsket i og noen grubler man litt på. Disse tenker jeg å lese en gang til. Ikke nå i de nærmeste dager eller måneder men èn gang.
"Dette er styrken til litteraturen. Litteraturen er fri, den er ikke låst til en sjanger på samme måte som filmer, musikk eller spill. For den er inni deg og historien blir din. Den tvinger deg til å lage dine egne bilder. Det blir personlig så fryktelig fort. Du har sluppet det inn. Det er ditt. De krappe svingene som film ikke makter. Temposkiftene som ødelegger en perfekt poplåt. Kunstverket som mister styrken sin i en flermedial utførelse. Musikkvideoene du sier går fort fort. Vel, litteraturen går fortere. Litteraturen er faster, harder, better, stronger. Fordi det er sånn hjernen vår er. Den er ikke lineær. Den er ikke i en modus. Den skifter. Frykt, kjærlighet og hat og tilbake igjen."
Det er så flott når venner, bekjende og ukjende legg ut ein heil haug av bøker på Facebook og blogger, og skriv at dei skal seljast. Alle bøkene på denne lista kosta mellom 5-35 kroner. Eg fekk karra til meg fire bøker som eg har tenkt at eg skal skaffe meg. Alt saman for 80 kroner :)
En liste over bøker jeg aldri vil gi fra meg, gjerne leser flere ganger og som har gitt meg mange tanker og følelser.