2023
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tyskland, 1930-tallet. Ved bredden av en innsjø utenfor Berlin bygger en arkitekt et sommerhus til sin unge hustru. Huset har forseggjorte detaljer: fargede glassvinduer, en jernfugl smidd på balkongrekkverket, en skjult dør i kleskottet på soveværelset. Huset er omringet av en frodig hage og er tenkt som et sted for rekreasjon og hvile. Det henger imidlertid mørke skygger over landskapet og menneskene som skal komme til å bo der: en ung kvinne har druknet seg i innsjøen, de jødiske naboene forsvinner én etter én, Den røde armé raserer huset og hagen, en kvinne gjemmer seg i kleskottet i krigens kaotiske siste dager, en ung østtysk student forsøker å svømme til frihet i vest, et ektepar returnerer fra brutalt eksil i Sibir. Sommerhuset står støtt gjennom alle omveltninger og skiftende eierskap - til det ikke lenger gjør det.
"Hjemsøkelse" er en fortettet og fascinerende beretning om Tysklands nyere historie, fortalt gjennom gjenstandene og landskapene som overlever et menneske. Det er en fortelling om et mørkt århundre, men også om dets uendelige timer med hverdag.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788249521364
EAN 9788249521364
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-tallet
Omtalt sted Tyskland
Språk Bokmål
Sider 169
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Historiefortelling med utgangspunkt i et landskap og eiendom som fast punkt. Huset som føres opp på eiendommen blir til og opphører i løpet av boken. Historien fortelles gjennom små glimt av menneskene som bor og oppholder seg i huset og på eiendommen i løpet av 1900-tallet. Selv om boken formidles med distanse og beskrivelsene er vage, blir fortellingen likevel besettende. Boken anbefales på det sterkeste.
En slags novellesamling om en eiendom og dets tilhørende mennesker, men samtidig handler det i stor grad om Øst-Tysklands historie. Årene går og naturen går sin vante gang, mens samfunnet rundt endres.
Passer særlig godt for deg som både liker god litteratur og er opptatt av nyere historie.
Kronologien er ikke alltid like lett å følge - det oppgis få årstall, men handlinga gir noen pekepinner. Ikke alltid like lett å følge persongalleriet heller. Så ikke en roman i tradisjonell forstand, men denne motstanden gjør også at man blir tankefull og sitter igjen med en følelse av å ha bladd gjennom et fotoalbum fra Tyskland gjennom nittenhundretallet, et fotoalbum der det ikke står hva personene heter eller hvilket år bildene er tatt.
De første kapitlene var nydelige og jeg gledet meg til fortsettelsen. Men der ble jeg skuffet. Romanen er unødvendig ullen, bare enkelte personer er navngitt og jeg klarer ikke henge med i forbindelsene eller hva som egentlig skjer med enkelte av karakterene. Dette er en hus-krønike, der vi følger eierne av huset opp gjennom tidene, sånn i motsetning til en slekts-krønike. Det er et spennende grep! Det er også noe tydelig Jon Fossesk over skrivestilen, med stadige gjentagelser av linjer og hele avsnitt - men der dette grepet har en manende effekt hos Fosse, gir det bare inntrykk av latskap hos Erpenbeck..
Jeg er også usikker på om jeg egentlig lærte mer tysk historie av romanen. Tror nok det hadde vært en fordel om jeg kunne mer tysk historie før jeg leste den. Men jeg ble mer nysgjerrig på å lese mer om DDR-tiden etter krigen i alle fall. Dessuten kommer det skrekkelige ordet "avjødifiseringsgevinst" til å henge ved; den tyske stat krevde at tyskeren skattet av fortjenesten han fikk når han kjøpte hus og hjem billig av flyktende jøder. Overgrep satt i system der altså.
Som huskrønike har romanen en gripende tittel: Hjemsøkelse (på tysk Heimsuchung). Det handler om mennesker som søker hjem, lengter hjem, hjem til trygghet, hjem til det vante og kjente, hjem til en tid som er tapt og ikke finnes. Innledningsvis siterer Erpenbeck "Akk, min barndoms skoger, når jeg kommer, kan dere gi meg min ro tilbake?" (Friedrich Hölderlin). Min barndoms skog er tapt og borte, erstattet av nye, store bolighus, så jeg kjenner følelsen. I tysk sammenheng, med den turbulente historien de har gjennomgått med skyld og skam må hjem-søkelsen være desto mer desperat. Vi trenger noe i livene våre som er bestandig, som står der og er slik det alltid har vært. En skog, en hage, et hus.
Med huset som hovedakse beskrives historien fra 1930 til kanskje nåtid. En historie med krig, skjebner og hendelser sett med huset som ramme. Forfatteren skriver godt. Kjølig, distansert, beskrivende blir for meg til levende, varmt og virkelighetsnært. Gripende bok.
Ved en innsjø utenfor Berlin, bygger en arkitekt et sommerhus til sin kone. Det er et nydelig og forseggjort hus, med en fantastisk hage, takket være stedets gartner. På dette stedet skal man hvile, og nyte late dager, men det henger mørke skygger over landskapet. En ung, lokal kvinne, druknet seg i innsjøen, de jødiske naboene forsvinner, før den røde armé kommer for å rasere. I krigens siste dager, gjemmer en ung kvinne seg i et hemmelig rom i huset, en østtysk student prøver å svømme til frihet i vest, og et ektepar returnerer etter et brutalt eksil i Sibir.
Fascinerende, men såpass ujevn og til tider uklar, at den havner under middels for min del.
Nydelig bok. Gleder meg til resten av forfatterskapet!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNår man kommer frem, er flukten da fortsatt en flukt? Og når man flykter, kommer man da noen gang frem?
Der hun stod med ordførerens dagbok mellom hendene, ble hun uvel ved tanken på at den tyske funksjonæren likevel hadde beholdt embetet og kontoret sitt og fortsatt å styre byen helt til Den røde armé marsjerte inn og han flyktet vestover. Likevel har hun aldri klart å glemme det han skrev om at han ville hjem, bare hjem, som et rop fra et barn som er villig til å gjøre hva som helst for å slippe å se, men i det korte øyeblikket da han likesom slo hendene for øynene, hadde selv den pliktbevisste tyske funksjonæren forstått at hjemme aldri mer kom til å bety Bayern, aldri mer nordsjøstrender eller Berlin, hjemme var forvandlet til selve tiden som lå bak ham, Tyskland var for alltid forvandlet til noe legemsløst, den fortapte ånd som verken visste om alle grusomhetene eller behøvde forestille seg dem.
Kom gjerne med tips til lignende bøker (og kom gjerne også med forslag til en bedre liste-tittel).