Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Josefine Klougart skriver sine romaner i en stillferdig, lyrisk prosa, hvor temaer som tilblivelse, tilknytning, tilhørighet og motsatsen hjemløshet går igjen. I «Én af os sover» handler det om det å miste en man elsker, om bruddet med en man trodde man hadde for alltid. Men boka er også et festskrift til kunsten og poesien. For selv om den beskriver en voldsom følelse av ensomhet og tap, henvender også den seg til et «du», med dets håp om at også dét kan deles.
Forlag Heinesen forlag
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788281770256
EAN 9788281770256
Språk Bokmål
Sider 273
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Josefine Klougart (f. 1985) er en dansk forfatter og poet som sin unge alder til tross har opplevd å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger; første gang for romanen "Stigninger og fald" i 2011 og andre gang for "En av oss sover" i 2013. Det er ikke mange dagene til vi får vite hvem av de nominerte som stikker av med prisen. Hele fem bøker har Klougart utgitt fra debuten i 2010. (Kilde: Wikipedia)
"Det er aldri ett menneske som forlater et annet; man forlater hverandre, tenker jeg. Det skjer, er én bevegelse; man har blitt én kropp, og denne kroppen faller fra hverandre. Det er ingen skyld å plassere, det er en hel masse regnskaper å gjøre opp, og ingen å sende regningen til. Alt jeg har, er ditt. Den følelsen." (side 124)
Romanen "En av oss sover" handler om å bli forlatt og å miste etter at man trodde at man hadde funnet den store og altoppslukende kjærligheten som skulle vare livet ut. Bokas hovedperson - en kvinne - reiser hjem etter at bruddet med mannen hun har levd sammen med i åtte år er over, og hun omtaler ham konsekvent som sin avdøde mann. For det er slik hun føler det. Kjærligheten er død. Ergo er mannen hun elsket også død - i alle fall for henne. Kun slik kan hun makte å forholde seg til sorgen sin på. I et nesten hudløst og gjennomsiktig språk skildres sorgen, og jeg kan ikke forstå annet enn at den må være selvopplevd fra forfatterens side. For slik er det ikke mulig å skrive uten å ha kjent følelsene på egen kropp ... I et poetisk språk skildres en sorg så dyp at det nesten er vanskelig å fatte at det er mulig å komme levende fra det.
"Så er det altså det man gjør. Etter åtte år. Etter åtte år reiser man seg fra senga og går helt fattet, men samtidig alt annet enn fattet, helt uten form, gjennom et rom, et annet, låser seg inne på et bad, og faller sammen der. Smeltet menneske som sitter sånn, helt stiv; og slår hodet mot en dør. Det er kanskje det eneste som er å gjøre. Åtte år, telle opp dagene, og langsomt begynne den samtalen som starter som en hvisking gjennom en dør. Så er det kanskje det som skal til, så er det kanskje sånn det starter. Den slags øyeblikk som har all tid skrevet inn i seg, det som har vært, det som skal komme, det som aldri blir og, ja, det som aldri var." (side 92)
Mens jeg leste meg gjennom boka, sluttet jeg aldri å tenke på at forfatteren bak ordene ikke en gang er 30 år. Likevel opererer hun med en dyp psykologisk innsikt og har språket i sin makt. Hun beskriver følelser i bilder og på den måten gjør hun dem svært konkrete - og det uten å falle for fristelsen til å bevege seg inn i det banale. Helhetsinntrykket er at hun gir et meget sterkt bilde av hva det vil si å være i dyp, dyp sorg etter å ha mistet den man satset alt på ... Boka er tilsynelatende svært lettlest, men jeg vil på det sterkeste advare mot å "feie" gjennom den i full fart. For å få fullt utbytte av den, mener jeg at man bør gi seg tid til å dvele ved det man leser - for å finne frem til den mollstemte stemningen som ligger mellom linjene. I motsatt fall kan man nemlig risikere å føle at det hele blir for lett. Og kanskje må man også ha opplevd noe lignende selv for å forstå alt som ligger bak ordene ...
Jeg er i tvil om jeg skal gi boka terningkast fem eller seks, men ender med en sterk fem´er. Boka er nok blant dem som vil vokse ved andre og tredje gangs lesning. Og så blir det spennende å se om Josefine Klougart stikker av med prisen når årets vinner av Nordisk Råds Litteraturpris skal kåres!
Blir nysgjerrig på forfatteren etter dette intervjuet på nrk.no
Den dype fortvilende sorgen når stor kjærlighet er tapt. Hva savnes, for alt var ikke perfekt, men likevel kunne det vært noe varig. Stemningen i boken er stille, reflekterende, bilder og følelser skapes i det poetiske språket. Skildrer episoder som til sammen gir en handling og en helhet. Boken er lettlest, språket er enkelt men den bør leses sakte for at handlingen skal komme tydelig frem. Det kan virke litt forvirrende for leseren hvor forfatteren er i skildringen sin. Hvilken karakter skildres hvor med hovedpersonen.
En sjeldent vakker bok. Skulle bare ønske jeg først hadde lest den på dansk. Det kommer jeg til å gjøre med de andre bøkene hennes.
Selve historien er bra, men da du hele tia er forvirra om hvem hun skriver om så blir det ikke bra for min del. Altfor komplisert måte å skrive det som kunne vært en fin tekst å lese. Ble skuffa.
Dypt og vakkert om tap og sorg. Det tar litt tid å bli vandt til stilen, men det er verdt investeringen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLandskapet har revet seg løs. De forskjellige delene beveger seg eller står stille for seg selv. Bakken strekker seg fra rododendronbuskene foran østgavlen og ender bak klessnoren og eiketrærne. Én bevegelse. Jordet bakenfor, der snøen legger seg i striper, en annen. En sommer et bål, som man senere forstår er et menneske. En latter over at man kan bruke tiden sin på å late som det ene og det andre. Kunsten. Teateret som vinner land. Og en følelse av at man likevel har et ansvar.
Våken.
Det er alltid en av oss som ikke får sove; i en seng er det alltid en som må ligge våken. En som ikke klarer å sove et sekund lenger. Jeg går en runde i leiligheten og samler sammen noen ting, slik man samler sammen ting i hager om sommerkveldene. Det er den samme kalde følelsen av for sent. En av oss sover.
Klærne mine ligger som et dyr på gulvet. Jeg plukker dem opp uten en lyd, jeg går.
Kan man savne noe som sitter i kroppen på en.
Kanskje en familie ikke er det samme som en familie. Det er en konstruksjon, det er sånn, fordi vi ikke kan holde ut noe annet.
Det er så forsvinnende lite man vet, man kan like gjerne la være å regne med det, bli gledelig overasket til slutt hvis man mot formodning skulle få avkreftet sin antagelse.
Hvis jeg overlever deg, tenkte jeg, blir du et monument. Hvis jeg ikke overlever deg, blir jeg det.
Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"
Onsdag den 30. oktober vet vi hvem som får Nordisk råds litteraturpris 2013. Her er noen av de nominerte
Når jeg har kommet meg gjennom nok pensum, om det noen gang skjer.