2011
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Atten år gamle Aksel Vinding er dypt nede etter kjæresten Anjas død. Han er også usikker på om han ønsker å fortsette på pianistkarrieren, og han opplever prestasjonsangst i forhold til pianolæreren Selma Lynge. Aksel oppsøker Anjas mor, og problemene blir ikke mindre når han oppdager at han er tiltrukket av henne. Boken er en frittstående fortsettelse av Til musikken fra 2004.
Omtale fra forlaget
Den unge Aksel Vinding sliter med å akseptere tapet av sin store kjærlighet, Anja Skoog. Etter hennes død er han usikker på om pianistkarrieren han har satset alt på, er et riktig valg. I denne situasjonen innleder han et forhold til Anja Skoogs mor Marianne, uten å vite om det egentlig er den døde datteren han ikke klarer å løsrive seg fra. "Elven" er en kjærlighetsroman om en ung gutts bindinger til - og fascinasjon for - en kvinne som er mye eldre enn ham, og samtidig en roman om veivalg og moralske dilemmaer. Det er en fortelling om kunstens plass i våre liv, om kampen for å bli synlig, i eget og i andres. En roman om lidenskap og sorg.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2009
Format CD
ISBN13 9788242147820
EAN 9788242147820
Serie Aksel Vinding
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Når ikke opp til "Til musikken". Grunnen er at det blir litt for mye problemer og litt for mange som har problemer. Men god nerve og glimt av meget bra humor. Fantastisk musikkinvolvering!
Har til nå både lest "Til Musikken" og "Elven", og slukte hvert ord i disse to romanene på kort tid. Ser frem til å lese fortsettelsen "Damen i Dalen" som en avslutning på denne gripende og skjønne trilogien, fullpakket med sterke følelser, gåtefulle relasjoner og musikalske referanser.
Et menneske som ser deg og forstår deg. Et menneske som vil deg vel. slike mennesker bør man samle på.
Egentlig er det en historie om mangel på empati, om å bli oversett. Hva det kan gjøre med et menneske.
Hvem velger for oss? Er det lykken vi ønsker? Å ha det godt, enkelt og hyggelig for enhver pris? Lengter vi ikke heller etter det meningsfulle?
Alt ved mor var voldsomt. Det skal du være glad for. Hun var en sterk, selvstendig kvinneskikkelse. Hun var en stor fugl i et for lite bur, sier jeg. Det gjelder for mange kvinner (...)
Noe positivt, noe trofast. Noe ikke-negativt. Et menneske som ser deg, og forstår deg. Et menneske som vil deg vel. Slike mennesker bør man samle på.
Tempoet bestemmer nesten alt. Det blir som i livet selv. Vil du leve et oppskrudd liv, der alt går for fort, og du føler du har for dårlig tid uansett hva du gjør? Eller vil du ta sjansen på en langsommere rytme, og se hva som skjer, se hva du får tid til å reflektere over?
Så mye større natten er enn dagen, tenker jeg. Som om grensene for hva jeg kan tenke , drømme og håpe ikke finnes. Ikke grenser for gleden . Ikke grenser for smerten heller.
De som bare lever et meningsfylt liv når de mottar applaus fra andre, når de blir sett. Det er en sykdom skjønner du, og den rammer mange.
"Bare vær lei deg, Aksel," sier hun mildt. "Sorgen tilhører livet. Jeg vet det er hardt. (...) Men i sorgen kan du finne klarhet. Det er jeg sikker på at du har gjort. Sorgen skaper askese og viljestyrke. Jeg vet du har arbeidet hardt med deg selv. Jeg kan se det på deg."
Mahlers tredje symfoni.Som å gå til kildene og bli løftet ut av sitt eget. Ettermiddagssolen er i ferd med å treffe det store vinduet. Grantrærne gnistrer i solgrønt. Musikken faller og stiger.I denne symfonien løftes horisontene hele tiden. Jeg vet ikke om en mer eksakt beskrivelse av livets kontraster, ihvertfall ikke da, i dette stadiet av mitt liv. Men det er ennå mulig, tenker jeg, å tro på livet, å forme sitt eget, å gå videre, til tross for alt det vonde som har skjedd.