2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tolv mennesker er på vei mot Nationaltheatret fra hver sin kant av byen. Alle har billett til premieren på Hedda Gabler. En tid for å leve er en roman om den umistelige verdien av å møtes, sitte tett sammen i en sal; om hvordan mennesker påvirker hverandres liv uten at de er klar over det. En lærer har gått for nær en elev og frykter at han vil bli viklet inn i en metoo-skandale. En far som har mistet datteren i selvmord, vet ikke om han orker å se et teaterstykke hvor en person skyter seg selv i siste akt. En samfunnsengasjert jente har planlagt å reise seg midt under forestillingen og rope ut en protest. En tid for å leve, lagt til mars 2019, handler om alt vi ikke vet om hva som vil skje til neste år. Og om vår tids jag etter oppmerksomhet. Hedda Christine Foss spiller hovedrollen i Ibsens stykke, og nå står hun på scenen med en pistol - ladd med skarpe skudd. På tredje rad sitter en forhenværende kjæreste. På fjerde rad sitter en forhatt kritiker. På første rad sitter landets statsminister
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Lydfil
ISBN13 9788203369094
EAN 9788203369094
Omtalt tid 2010-2019
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En tid for å leve. Jan Kjærstad.
For en leseopplevelse. (selv om det var ei lydbok).
Kjærstad er en nestor i faget, og er en av våre aller beste samtidsforfattere. I denne boka tar han Norge på kornet ved å følge 12 forskjellige personer på sin vei til Nasjonalteateret for å oppleve en oppsetning av Hedda Gabler. Noen av stemmene skal opptre, andre ikke. De fleste ikke. Boka er utrolig stilig komponert, ved at vi følger disse forskjellige til et felles sted for en felles opplevelse, men uten at flere her ikke har så mye annet til felles, eller andre berøringspunkter. Deres historier blir på en måte egne noveller, med frempek til teateret og med tilbakeblikk i forskjellige liv, med et skråblikk på vår nasjon - på godt og vondt.
Helt fantastisk. Denne boka vil stå seg lenge. Det er mulig, jeg vet ikke for jeg er ingen Ibsen-fan og har heller ikke sett noen Hedda Gabler forestilling, men kanskje dere som har det får enda mer ut av denne enn hva jeg gjorde. Velger å tro at det ikke spiller noen rolle, for Hedda har blitt tolket i så mange roller.
Løp og kjøp.
De siste nettene har jeg blitt underholdt av Jan Kjærstads nyeste bok, En tid for å leve. Det er ingen komedie, og ikke spesielt festlig, men underholdning kan være så mangt.
Handlingen foregår i 2019, akkurat ett år før nedstegningen. Den tiden man var mer vant til et normalt liv. Teaterstykket Hedda Gabler har premiere og man blir kjent med en del av folka som skal se det, og man kommer inn i hodet på noen av skuespillerne. Det er ikke helt sikkert, men av en eller annen grunn, føles det som om noe forferdelig skal skje, eller er det bare innbilning?
Mangfold i salen
Har sansen for mangfoldet i salen. Det er klasseforskjeller, aldersforskjeller og ikke alle har en like stor interesse for Henrik Ibsen. I teatersalen er det en lærer, en influenser, en datter som er bekymret for faren sin, en nyforelsket gutt som sitter med jenta han ønsker seg og mange flere. Likte best å lese om skuespilleren Hedda Christine Foss. Det er lett å tro at skuespillere er selvopptatt, og det var morsomt å lese fra et perspektiv av noen som synes selv de er pen og som er redd for å bli glemt. Syntes også at Kjærstad beskriver Stalker-Stine på en morsom måte. Influenseren som lager videoer og skriver om filmer. Synes at han beskriver influensere svært treffende.
Fine karakterbeskrivelser
Syntes de fleste var fengslende å lese om. Likte også måten Kjærstad delte opp perspektivene på uten å miste flyten i det hele. Jeg var hele tiden nysgjerrig på fortsettelsen, for mange av karakterene hadde sitt å stri med, samt hemmelige ønsker. Han beskriver det hverdagslige livet veldig godt. Man kjente at det bygges opp en slags intensitet
En tid for å leve er en leken roman som inneholder både alvor og humor. Karakterene var for meg svært levende og det føltes nesten som å sitte i salen sammen med dem. Denne boka var en av de jeg var mest nysgjerrig på da den kom ut i fjorhøst. Dessverre kom andre bøker i veien, men edre sent enn aldri. Det er også skremmende å anmelde en bok av noen som har utgitt bøker lenge før min tid. En som har vært i bransjen lenge.
Hadde forventet meg en tørr roman av en eller annen grunn, men denne var alt annet enn det.
Fra min blogg: I Bokhylla
I en frekk flørt med Ibsen utstyrer Kjærstad Hedda Gabler med en ladd pistol. Ramma for historia er premieren på Hedda Gabler. På skuddhold befinner det seg en rekke personer som kan tenkes å bli mottaker av ei kule: på scena står også Heddas utro samboer, i salen sitter statsministeren, Heddas ekskjæreste og en forhatt kritiker. Dette er en thriller fra start til slutt, rik på detaljer, litt samfunnsrefs og med mange spennende referanser som f.eks Shakespeare, Colin Firth og Kings of Convenience.
Denne boka har alt en teater-nerd behøver! Fantastisk historie fra teatersalen, fra scenen, fra fjellet, fra parforholdet, om familie relasjoner, om kulturforskjeller, om meningen med livet og hva som er igjen etter oss når vi dør.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMen God damn it, det kunne ta på å være engelskmann i et land hvor man hadde gjort kjedsomheten til en dyd, tenker han mens han svelger unna smakfulle strimler av oksekjøtt og tar en slurk øl. Man så det tydelig av de enormt populære sakte-TV-programmene - som tok for seg alt fra Bergensbanen til Hurtigruta. Nordmenn skjønte ikke selv hvor horribelt det tok seg ut på avstand - sett for eksempel fra det sønderbombede Damaskus: et helt folk som i sin bekymringsfrie tilværelse ikke hadde annet å gjøre enn å sitte foran en skjerm og se på at ingenting hendte. Var det definisjonen på avsondrethet - å ha tid til dette?
Jeg slakter ikke, sa han, folk oppfatter alt som ikke er skryt, som slakt. Jeg gir dem bare et rapp over baken. En korreksjon. (...) Forsto hun hva det kostet å være anmelder i et land hvor det halvgode stadig ble hevet til himmels? Min kongstanke er å angripe alt det dvaske og opportune, sa han. Jeg angriper unnfallenheten. Noen må våge å si ifra når det ordinære blir hyllet som mesterverk. Når ryggslikkingen tar overhånd. Det minner meg om barn som får ros av kjærlige foreldre, også for helt alminnelige prestasjoner. Noen må nekte å rope hosianna for rent møl!