2014
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka er skrevet som en monolog, lagt i munnen på en fransk advokat i Amsterdams hovedkvarter. Tidligere var han et tilsynelatende vellykket menneske, en fremgangsrik jurist, populær som venn og hos kvinner. En opplevelse får ham til å innse sin falskhet og skyld. Fra nå av ønsker han å vise andre veien til den samme selverkjennelse. Forfatteren mottok i 1957 Nobelprisen i litteratur.
Omtale fra forlaget
Boka er skrevet som en monolog, lagt i munnen på en fransk advokat i Amsterdams hovedkvarter. Tidligere var han et tilsynelatende vellykket menneske, en fremgangsrik jurist, populær som venn og hos kvinner. En opplevelse får ham til å innse sin falskhet og skyld. Fra nå av ønsker han å vise andre veien til den samme selverkjennelse. Forfatteren mottok i 1957 Nobelprisen i litteratur.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1995
Format Heftet
ISBN13 9788203201349
EAN 9788203201349
Serie Alfa
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Amsterdam
Språk Bokmål
Sider 119
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
På en sliten havnekro i Amsterdam, sitter den tidligere advokaten, Jean-Baptiste Clamence. Han er pariser, og forsvarte de utstøtte og fattige; ja han elsket å hjelpe andre. Så falt han, hardt og brutalt, og nå fører han sak mot seg selv. Tilhøreren er en landsmann, og vedkommende får høre om fortiden, der utskeielser og forfengelighet var en selvfølge for den ivrige advokaten.
Den lille boken er en slags monolog, som er meget godt skrevet. Forfatteren fikk forøvrig Nobelprisen i 1957.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSlik gikk det til at jeg ble opptatt av en uekte lidenskap for et elskelig hønsehode. Hun hadde lest den kulørte pressen så inngående at hun snakket om kjærlighet med samme sikkerhet og overbevisning som en intellektuell forutsier det klasseløse samfunn.
Det lyktes meg å elske samtidig kvinner og rettferdighet, hvilket slett ikke er lett.
Ekte kjærlighet er vel å merke noe helt eksepsjonelt, det forekommer to til tre ganger per århundre omtrent. Resten av tiden er det forfengelighet og kjedsomhet.
Jeg har ingen venner lenger, jeg har bare medskyldige.
Åpner med:
Jeg risikerer vel ikke å virke påtrengende om jeg tilbyr Dem min hjelp? Jeg er redd De ikke vet hvordan De skal gjøre Dem forståelig for den fortreffelige gorilla som hersker i dette etablissementet. Han snakker virkelig bare hollandsk. Hvis De ikke gir meg lov til å tale Deres sak, vil han neppe gjette at De ønsker et glass genever. Der ser De; jeg tror han har forstått meg. Nikket må være et tegn på det. Der går han virkelig. Han skynder seg med avmålt langsomhet. De er heldig; han knurret ikke. Hvis han ikke vil servere, er knurring tilstrekkelig. Ingen tør da insistere. Alle store dyr kan tillate seg å være lunefulle. Nå går jeg - det gleder meg at jeg kunne hjelpe Dem. Jeg sier gjerne takk, hvis jeg kan være sikker på at jeg ikke er til uleilighet. De er for elskverdig. Så setter jeg altså mitt glass ved siden av Deres.
Det hender jeg drømmer om hva fremtidens historikere kommer til å si om oss. En eneste setning er alt som skal til om det moderne mennesket: Han drev hor og leste aviser. Etter denne sterke definisjonen vil emnet være uttømt, om jeg så må si.
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.