Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788202389604
EAN 9788202389604
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Anita Moorjani
Språk Bokmål
Sider 234
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Likte denne veldig godt. Det var interessant å lese om hennes oppvekst og liv i en helt annen kultur enn her som det står mye om før den fortsetter med da hun ble syk og frem mot nær-døden-opplevelsen. Syns det var veldig spennende å lese alle hennes tanker og følelser rundt denne opplevelsen også.
Boken ble likevel litt vel lang. De første 150 sidene raste jeg igjennom og storkoste meg mens jeg satt på bussen, resten har gått veldig mye treigere. Hun har ikke noe nytt å komme med lenger, det blir mye gjentagelser.
Syns boka har et veldig fint budskap og en veldig positivitet over seg tross vanskelige temaer. Anbefaler boka for alle som er åpne for en litt alternative tanker rundt alt dette.
Jo mer du avviser noe, jo mer slåss det for å overleve.
Hvis vi slutter å kritisere oss selv, vil vi automatisk føle mindre og mindre behov for å kritisere andre.
Kriminelle har mistet sitt sentrum, og det de gjør mot andre, er egentlig en avspeiling av hva de innerst inne føler for seg selv.
De vestlige legene var bare opptatt av kreften og fikk meg til å tro at noe utenfra angrep kroppen min, og dette noe måtte jeg kvitte meg med. Med andre ord var kreften fienden og måtte bekjempes. Diagnosen deres fylte meg med frykt.
Østens leger så mer helhetlig på mitt velvære,. De betraktet min sykdom som kroppens måte å prøve å lege sin ubalanse på - ikke bare den fysiske, men også den følelsesmessige og mentale. Kreften var faktisk min allierte. Disse metodene var mye mer trøstende og gav meg mer håp.
Alt som tilsynelatende skjer i det ytre, skjer for å sette i gang noe inni oss, for å utvikle oss og føre oss tilbake til den vi virkelig er.
Jeg vet nå at alt jeg trenger, allerede finnes inni meg og er ubegrenset tilgjengelig hvis jeg åpner meg for det jeg føler er sant for meg
Jeg tror at i innerste kjerne er ingen virkelig ond - at det onde bare er et produkt av vår frykt
Bare se på livsveien min! Hvorfor, hvorfor har jeg alltid vært så streng mot meg selv? Hvorfor bebreidet jeg alltid med selv? Hvorfor sviktet jeg alltid meg selv? Hvorfor gikk jeg aldri i bresjen for meg selv, og viste verden hvor vakker min egen sjel var?
Hvorfor undertrykte jeg alltid min egen intelligens og kreativitet for å gjøre andre til lags? Jeg forrådte meg selv hver gang jeg sa ja når jeg mente nei! Hvorfor har jeg øvd vold mot meg selv ved alltid å ha behov for andre godkjennelse av at jeg bare kunne være meg selv? Hvorfor har jeg ikke fulgt mitt eget vakre hjerte og uttrykt min egen sannhet?
Religion er bare en vei til å finne sannheten: religion er ikke sannhet. Det er bare en vei. Og forskjellige mennesker følger forskjellige veier.
Selviskhet kommer av mangel på kjærlighet til en selv.