2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tidlig på høsten 1302 møttes en norsk konge og en svensk hertug på en holme i Gøta Elv. Der inngikk de en krigsallianse. For å besegle forbundet, lovet kongen bort sin ett år gamle datter. Han visste ikke at han samtidig la kongerikets skjebne på hennes små skuldre. Jomfruen fra Norge tar for seg selve skjebnetimen for det norske kongedynastiet i middelalderen. Da Håkon 5. arvet kongsmakten ved inngangen til det urolige 1300-tallet, var han Nordens mektigste mann. Under ham nådde det norske riket sitt kulturelle og politiske høydepunkt. Men gjennom datterens forlovelse med den både ridderlige og hensynsløse hertug Erik av Sverige, ble han dratt inn i et maktspill som skulle få uante konsekvenser for vårt lands historie. I likhet med debutboka Alv Erlingsson er dette en bredt anlagthistoriebok om en lite kjent epoke i norsk historie. Tore Skeieskildrer et intenst forhold mellom to sterke og svært forskjelligemenn, som hver på sin måte definerte sin tid. Boka viser fram en tapt verden av riddere, trubadurer, slott og jomfruer, men også et nådeløst samfunn med skruppelløse maktmennesker, krigstog og leiesoldater. Oget politisk system der ekteskap mellom barn kunne avgjøre kongerikers framtid. "Sverige har sin Peter Englund. Hans norske motstykke heter Tore Skeie." Arne Hugo Stølan, VG
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788243006119
EAN 9788243006119
Omtalt tid Middelalderen
Omtalt person Håkon V Magnusson Erik Magnusson
Språk Bokmål
Sider 311
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne treffer mitt interesseområde for fullt og gav med tilfredsstillende lesning så lenge den varte. Derfor full pott fra meg. Tittelen gav meg nok den antakelsen at jeg skulle lese om kvinner i større grad, men det er kun i første del og avslutningsvis at vi får presentert royale kvinner. Men det at man i mellomtiden har fulgt mennenes på deres krigerske veier på både hesterygg, føtter og langskip, setter på et vis de royale kvinnene inn i den settingen de levde i: en virkelighet preget av maskulin maktkamp. Og jeg bruker ordet "royale" fordi dette er ikke en bok om verken kvinner eller menn fra bondestanden. Det er hofflivet og elitesjiktets anliggender i Norge, Sverige og Danmark på 1300-tallet vi får servert. Og det er spennende. Det er spennende å vite at det var her på vår grunn dette foregikk. Forfatteren skildringer sine forestillinger om feks hendelsene på Akershus festning, men og rundt omkring i de nordiske kongenes tilholdssteder på en både grundig men fengende måte. Vi får og bakgrunnen for byggingen av borgene langs det som nå er svenskekysten der E6 i dag slynger seg frem. Dette er vår historie! Det er svært eggende i mine øyne. Og skildringene i boken er så levende at jeg tydelig for mitt indre blikk ser hvordan den svenske hertugen med sitt følge stiger til hest og rir av gårde fra Kong Håkons hoff og kan ikke tenke annet enn at det hadde gjort seg med en filmatisering av denne beretningen!
Boken har et midtfelt med illustrasjoner. Jeg anser denne for å være en perle av et historieformidlingsverktøy og har levert boken videre til min sønn.
Forfatter med meget god fortellerstemme. Spennende fortalt historie. Boken tar for seg selve skjebnetimen for det norske kongedynastiet i middelalderen som fikk uante konsekvenser for vårt lands historie. Du forstår ikke nåtiden uten å kjenne til historien.
Jeg har nok en riktig bakgrunn for å lese, og nyte!, denne boka. Med både stor interesse for denne perioden i norsk historie og med en utdanning innenfor middelalderhistorie (jeg skrev til og med en master om politisk spill i høymiddelalderen og var innom mye av det Skeie tar opp her), er jeg nok heldig.
Allikevel vil jeg påstå at også folk som ikke har peiling på norsk middelalderhistorie vil ha nytte av å lese denne boka. Skeie skriver veldig, veldig bra. Han har et flott driv, han veksler mellom mer prosaisk skrivemåte og mer nøktern skrivemåte på en god måte, og han tar interessante omveier her og der for å vise oss det helhetlige bilde. Særlig de skandinaviske politiske kampene på starten av 1300-tallet klarer han å fremstille på en oversiktlig måte, og det er ikke lett å gjøre samtidig som man skal skrive engasjerende.
Har norsk historie på 1200-/1300-tallet blitt fortalt på en bedre måte? Jeg tror ikke det.
Det som er synd, er at han i løpet av sine to bøker til nå, har dekket store deler av det jeg personlig har peiling på og som jeg har hatt planer om å skrive mer om. Det blir egentlig ikke nødvendig. Tore Skeie har klart dette fint på egenhånd.
Mitt tips? Les den!
Tittelen på boka kan oppfattast som misvisande, jomfrua som tittelen spelar på opptrer i særs begrensa grad i boka, og sjølv om ho var ei viktig brikke i maktspelet som utspelte seg så var ho ikkje i særleg monn utløysande eller avgjerande for hendingane som blir skildra. Drivkrafta for historia er maktsykje, og hovudpersonane er viljuge til å gå svært langt for å drive igjennom viljen sin.
Tittelen kunne like godt vært «Svik og bedrag i Norden», for heile historia er ein orgie i renkespel, løynlege alliansar, brotne lovnadar og omsynslaus egoisme. Dei tre kongane i Norge, Danmark og Sverige rundt år 1300, Håkon Magnusson, Erik Menved og Birger Magnusson, var om lag jamgamle, og bytta på å slå seg i lag tosaman for å krige mot den tredje. Når dei krakilske småbrørne til Birger også har lyst til å leike konge, så gjeng det over stokk og stein med alliansar, felttog, beleiringar, nedbrenning av heile landsdelar, og kappesnuing. For her er det mange som snur kappa etter vinden. Men innimellom kriginga så presterer pinadø dette persongalleriet innimellom å møtast til fest og muntert lag. Forstå det den som kan.
Skeie gjer ein framifrå jobb med å lage ei drivande god og leseverdig historie ut av det tilgjengelege kjeldematerialet. Det manglar ikkje mykje på at dette kunne vært ein roman, og det hadde vært fullt mogleg å føre den i pennen som nettopp det. Men Skeie er historikar, og hyppig bruk av fraser som «det var sannsynligvis» og liknande, samt ein og annan fotnoten i teksta, minner lesaren på at dette trass alt er sakprosa.
Ved sidan av å vere ei fascinerande forteljing om maktkampen mellom dei mektigaste personene i Norden rundt år 1300, så er boka også særs opplysande om korleis samfunnet fungerte på denne tida. Forfattaren løfter av og til også blikket, og set tilstandane i Norden inn i eit europeisk perspektiv. Det blir også synleggjort korleis den norske militære kapasiteten blir utdatert på denne tida. Alt i alt ei underhaldande og lærerik bok. Kan trygt anbefalast for alle som måtte ha det minste snev av interesse for historie.
Den er bygd på kilder, og kan trolig brukes som oppslagsverk over tidens hendelser. Å lese hele boken kan ta litt tid, men den kan hjelpe med å gi historisk innsikt om tiden før Norge ble underlagt Danmark
Såå spennende og lærerik, norsk historie i litt større perspektiv.
Ved inngangen til 1300-tallet, har Håkon Magnusson arvet tronen etter at broren Eirik døde. På den tiden var han Nordens mektigste mann. Håkon var en arbeidsom konge, som var god på å drive det politiske spillet som var avgjørende for å danne allianser. På høsten 1302 møtte han en svensk hertug for å danne en krigsallianse mot Danmark. I potten la Håkon sin 1 år gamle datter, Ingeborg. Lite visste kongen hvilken byrde han la på datterens unge skuldre. Det hele skulle vise seg å spille en avgjørende rolle for Norges historie.
Spennende, lærerik og interessant historie fra middelalderen. Godt språk, og nøye forklaringer og fotnoter. Noe langdrygt om de talløse svikene, men det er jo sannheten.
Leses i forbindelse med Hele Norge lesers høstkampanje om å lese sakprosa.
Slik var den, krigen, meningsløs og i grunn temmelig banal. Den gikk fram og tilbake, fram og tilbake. Man vant og man tapte, og vant litt igjen, og så befant man seg gjerne der man begynte, uten å ha utrettet stort annet enn å drepe en masse mennesker og plyndre og brenne husene til dem som ikke hadde noe med konflikten å gjøre.
Så gikk det litt tid, og så begynte man på igjen.
Den vanlige skikken var at når natten nærmet seg, skulle bruden og brudgommen føres til sengekammer, der brudesengen var gjort klar. Der skulle de legge seg sammen, mens bryllupsgjestene sto rundt senga med lys i hendene og overbrakte dem en drikk som de drakk sammen. Men Ingeborg var for ung for dette, kong Håkon tillot ikke at ekteskapet ble fullbyrdet. Hun ble ikke regnet som voksen før hun fylte tolv, om et halvt år.
Det eneste vi kan slå fast er at dersom Håkon hadde fått en sønn, ville norsk historie sett annerledes ut. Kanskje veldig annerledes.
... tette blodsbånd var på ingen måte noen garanti for samhold og samarbeid i høymiddelalderens Norden og Europa.
Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.
**
**