Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kåret av NRK 22.12.2019 til en av de 10 viktigste bøkene det siste tiåret!
Stort anlagt tegneseriebiografi over Edvard Munch. Et av de mest ambisiøse prosjektene i norsk tegneseriehistorie. "Den biografiske tegneserien om Munch er noe av det morsomste og mest lekne som noen gang er skrevet om kunstneren." Elin Kittelsens anbefalte Munch-bøker for Bok i P2. "Steffen Kverneland er internasjonalt stor. Han er et geni i mine øyne." Jan Erik Vold, Dagsavisen. "Kverneland støtter seg mye på Munchs egne ord når dette fortelles, og illustrerer dem med en sober eleganse som skaper flere bevegende øyeblikk." Ole Øyvind Sand Holth, Dagbladet
Forlag No Comprendo Press
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282550260
EAN 9788282550260
Omtalt sted Norge
Omtalt person Edvard Munch
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Sakprosa 2013 Tegneserieprisen 2013 Pondusprisen 2013
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Har lest dette før via Kanon, men artig å få alt i en sammenheng. Har gjennom årene fått mer og mer sansen for Kverneland, og her er han helt fantastisk! Klarer på en unik måte å få kildenes ord til å smelte sammen med meget subjektive tegninger. Kommenterer seg selv innimellom og viser stor selvironi. Viser også et meget høyt og variert nivå som tegner i mange stilarter. Hvis du bare skal lese ett verk om Munch bør det være denne boka! Hvis du bare skal lese en norsk tegneserie bør det være denne! Brageprisnominert med god grunn.
Det er neppe tilfeldig at Steffen Kvernelands bok om Munch utkom i selveste jubileumsåret 2013 - året da vi som nasjon feiret at det var 150 år siden Munch (f. 1863 d. 1944) ble født. De fleste med et snev av interesse for kunst innfant seg både på Nasjonalmuseet i Oslo sentrum og på Munchmuseet på Tøyen under jubileumsutstillingen - selve høydepunktet i feiringen av Munch. 240 av hans verker ble vist frem - det meste i norsk eie, men en del av bildene var også til låns i forbindelse med utstillingen. Her ble det bl.a. mulig å se Munchs hovedverk - "Livsfrisen" - hvor en hel del av hans mest sentrale bilder inngår. Dessuten fikk besøkende i større grad mulighet for å se Munchs kunstproduksjon i sammenheng - med i all hovedsak bildene fra hans yngre dager på Nasjonalmuseet, og tilsvarende hans bilder fra eldre dager på Munchmuseet.
Jeg har som normalt kunstinteresserte selvsagt noen bøker om Munch i min boksamling - med Ragna Stangs bok "Edvard Munch - mennesket og kunstneren" fra 1989 som den jeg er aller mest glad i. Dessuten har Ketil Bjørnstad skrevet en biografi om Edvard Munch, som utkom i 1993. Et kjapt søk på Bokklubbens nettsider viser at boka nå gjenutgis. Ketil Bjørnstad har vært veldig opptatt av Kristiania-bohemen - særlig i sin litteratur, men også innenfor musikken (med Leve Patagonia-dobbelt-LP´en som utkom i 1978). I tillegg til Munch-biografien har han skrevet om Oda Krogh (1983) og Hans Jæger (2001). På Bokklubbens presentasjon av Ketil Bjørnstads bok om Munch, siteres følgende:
"Åndskampen
Munch var vitterlig et offer for en høyst brutal åndskamp. Det slår meg hvor nær det offisielle Norge var ved å mobbe ham ut i glemselen, sier Ketil Bjørnstad i et intervju med Aftenposten.Hans formelle dristighet sprengte borgerskapets grenser. Han utfordret det "dannede" kunstsyn, brøt med den rådende estetikk. Og fikk svi. Med Aftenposten som viktig verktøy gikk borgerskapet til personangrep så ufine at de aldri ville sluppet til i dagens presse.
Grensesprengende
Hans evne til å bearbeide sin lidelse og se seg selv i perspektiv, er gripende, sier Ketil Bjørnstad. - Han så helt klart at den var en forutsetning for å skape. Og han kjempet frem kunstverk etter kunstverk - selv om det gikk på livet løs."
Å lese Munchs historie som tegneserie var virkelig helt fjernt for meg - inntil Steffen Kverneland stakk av med Brageprisen høsten 2013 i klassen sakprosa. Etter å ha lest juryens begrunnelse, som er sitert nedenfor, kom jeg til at dette var en bok jeg bare måtte få med meg!
"I Munch forteller Steffen Kverneland på uærbødig vis historien til vår største maler. Kvernelands utgangspunkt er en rekke utvalgte sitater fra Edvard Munch og hans samtidige. Disse får han i tale på en helt særegen måte med sine fortolkende tegninger, som svært ofte legger seg tett opp til Munchs egne bilder. Vi bringes både i bilde og tekst tett på Munchs liv og verk, og tekster og tegninger er uvanlig godt integrert. Med sans for kunstneriske eksperimenter og overraskende montasjeteknikker skildrer Kverneland Munchs forhold til kunstnerkolleger, forfattere, kritikere og kvinner i en bok som er en svir å lese. Innholdet fungerer godt for den som leser om Munch for første gang, og det er også mye å feste seg ved og more seg over for den som kjenner maleren godt. Her finnes treffende overdrivelser og sylskarp ironi både i bilder og tekst. Frekt og freidig trekker Steffen Kverneland Edvard Munch ned på gateplan og inn i livets trivialiteter – og nettopp derfor får vi øye på den biografertes – og biografens – storhet."
Steffen Kverneland (f. 1963) er norsk tegneserieskaper og illustratør, kan jeg lese på Wikipedia. Han debuterte i 1993, og har en stor produksjon bak seg. Allerede i innledningen av boka, hvor han fletter seg selv og Lars Fiske inn i handlingen, får vi forståelse for hvilket formidabel prosjekt det har vært å skape boka "Munch". Det har tatt flere år - nærmere bestemt syv år!
Mange av tegningene som inngår i "Munch" har tidligere vært utgitt som en del av bokserien "Kanon" som Kverneland har utgitt i samarbeid med Lars Fiske. Her har de harsellert med mange kunstnere, også med Munch og Strindberg - sistnevnte nokså sentral i Munch-boka, i tillegg til hovedpersonen selv så klart.
I "Munch får vi innblikk i hvordan borgerskapet forsøkte å fjerne Munch og hans kunst fra det offentlige liv, i første rekke fordi man fant måten han malte på avskyelig og ikke i tråd med datidens gjeldende normer for god kunst. Ikke rart at han til slutt (kun) fant selskap hos en annen gruppe av utstøtte, nemlig medlemmene av Kristiana-bohemen.
I Kvernelands "Munch" trer dessuten Munch frem som en formidabel kvinnebedårer som drikker tett sammen datidens kjendiser - andre kunstnere og den tidligere nevnte skandaløse Kristiania-bohemen.
På fornøyelig vis får vi vite hvordan Munchs mest kjente malerier ble skapt - mannen som ikke malte det han "ser", men det han "så", og hvor følelsesuttrykkene var det som preget hans malerier og ga dem sitt særpreg. Som at Skrik med sin rødflammete himmel ble til som følge av et vulkanutbrudd i Indonesia i 1883, hvis askesky også rammet Europa og fikk himmelen til å bli spesielt rødfarget, som om skyene var laget av blod ... Dette kombinert med en vanvittig fylleangst etter en av mange bataljer på festfronten skulle ha skapt slik angst hos Munch at idéen til Skrik altså ble til ...
Munch malte venner og kjente i hele sin karriere. Ja, ikke bare det - han så på hele sin kunstproduksjon som hans dagbøker - eller historien om sitt liv. Og det er i den forstand Steffen Kverneland på genialt vis har flettet inn Munchs kunst til hans originale tekster, og sånn sett har tegnet Munchs liv fra begynnelse til slutt.
I forbindelse med en utstilling i Berlin i 1892 flyttet Munch dit. Her skulle han bli svært godt kjent med den svenske forfatteren August Strindberg (f. 1949 d. 1912). De festet og drakk sammen, og ble stamgjester på Ferkelen. Inntil vennskapet parallelt med - og kanskje nettopp på grunn av - en psykisk krise i Strindbergs liv, tok slutt ... I mellomtiden hadde Munch selvsagt malt et portrett av vennen.
Jeg kunne selvsagt ha trukket frem enda flere sekvenser fra boka, men lar det bli med dette.
Min konklusjon er at Kvernelands tegneserie-roman - om jeg kan kalle den det - rett og slett er mesterlig! Jeg humret og lo meg gjennom boka, koste meg både med tegningene og tekstene, og fikk faktisk mer kunnskap om Munchs liv - selv om jeg også skjønner at dette er Kvernelands tolkning og at han har harsellert ikke rent lite med kunstneren - hele tiden med en dyptfølt respekt og kjærlighet, selv om all festingen, flyt av alkohol og uforpliktende kjærlighet i en tid hvor ekteskapet tross alt var svaret på alt, står nokså sentralt. Munch, beskrevet som en særdeles vakker mann, giftet seg som kjent aldri, men det manglet likevel aldri kvinner i hans liv. Men som den pasjonerte mannen han var forelsket han seg og fikk kjærlighetssorg så det holdt, og vi skjønner at det først og fremst er i smerten at hans store kunst er skapt.
Og for dem som ønsker å lese mer om hva Munchs hovedverk Livsfrisen består av, finnes det mye om dette på nettet. Eksistensiell angst knyttet til livets faser, kjærlighet og død er et stikkord her, i følge Wikipedia.
Jeg mener - og det gjør jeg med hele meg - at Steffen Kvernelands bok burde befinne seg i et hvert kunstinteressert hjem! Det fine med boka er for øvrig at den kan skape kunstinteresse der denne interessen ikke har vært svært fremtredende fra før av! I særdeleshet for Munchs kunst, selvsagt! Hele boka er og blir en genistrek! Og jeg takker Bragepris-komiteen som gjennom pristildelingen har gjort boka allment kjent! Det eneste jeg faktisk beklager er at boka ikke var dobbelt så tykk!
Her er linken til mitt blogginnlegg - med flere linker og bilder.
Noreg har vi alt for lite teikneseriar. Og då snakkar eg ikkje om Donald, Batman, Spiderman, Batman, Tom og Jerry osb. Halvparten av desse kan knapt kallas teikneseriaar, men særs dårleg underhaldning for ungar som ikkje veit betre (alternativt er det foreldra som ikkje veit betre). Donald kan til tider vere underhaldande, alt etter kven som er forfattar og teiknar (Barks, Don Rosa, Nærum osb), men omlag samtlege andre av blada i bladhylla på butikken er vekkasta pengar.
Men so er det ikkje dei teikneseriane du finn i hylla rett før kassa eg meienr vi har for lite av. Nei, dei teikneseriane eg snakkar om er dei du må på ein bokhandel for å finne. Dei som ofte har stive permar og fantastisk gode teiknarar som gir meining til å teikne ei historie.
Og det er nettopp dette Kverneland gjer til gangs. Teikningane hans kunne nesten stått utan tekst, i det dei illustrerer og seier so mykje berre ved bruka av fargar, utrykk og biletval. Litt som Munch sine eigne bilete. Hm...
Kverneland har (i langt frå kronologisk rekkefylje) teke for seg Munchs liv og levnad i visse perioder av livet. Eg antek at Kverneland har velt ut dei formande periodane og lagt vekk på desse. Her finn vi og det einaste negative eg kan seie om boka.
Den markerar ikkje på nokon bestemt måte overgangar frå den eine livsfasen til den andre. Sagt annleis - det kunne godt vore kapitell som naturlege inndelingar for oss som ikkje kjenner Munch frå før.
Men for all del, viss noko skal vere ein introduksjon til Munch, so må det vere denne boka. Den gir ei fantastisk innsikt i kva osm har forma Munch og kva som var viktig for han i utforminga av bileta sine. Og måten dette er illustrert og fortalt på er kunstnerisk i seg sjølv. Nesten so ein kan få lyst til å få vete meir når ein er ferdig....
Kjenner du lite til livet til maleren, les litt i forkant før du setter igang med denne boken. Jeg leser lite tegneserier, ihvertfall tegneserierbøker. Men denne boken ga mersmak til å lese flere, også til å lese mer om Edvard Munch. Litt om boken i dette blogginnlegget
Genialt, rett og slett.
Denne boka var helt rå!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOmkring 1933 uttrykker Munch det slik:
Tittelen "Vampyr" er egentlig det der gjør bilde litterært, det er i virkeligheten blot en kvinde der kysser en mann på nakken.
Jeg så alle mennesker bag deres masker – smilende, flegmatiske – rolige ansigter – jeg så gjennem dem og der var lidelse – i dem alle – blege lig – som stundesløse iler – løb omkring langs en snirklet vei hvis – slut var graven.
Kunst er det motsatte af natur – jeg maler ikke efter naturen – jeg tar fra dens rike fat.
Fotografietapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett – så lenge det ikke kan brukes i helvete eller himmelen.
Livsangsten har raset i mig siden jeg fik tanken - ligesom sygdommen siden jeg fik liv - begge arvede. Det har lagt som en urætferdi forbandelse der har fulgt mig.
Et kunstværks virkning beror på hva det sier – man vil ha en extract af naturen – kvadratroten af naturen.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Her er fagbøker jeg hadde glede av i 2013. Noen av titlene har omtaler.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
Mange finner lesergleden først på ungdomsskolen, og når de skal videre til videregående skole, får jeg ikke lenger fortalt dem om alle de fine bøkene der ute som de bør prøve å få lest i årene som kommer. Få av bøkene på denne listen vil overraske, men det bør være noe for en hver her. Det er litt tilfeldig hva som er lagt inn av norske og engelske utgaver, og bøkene er så pass ulike at de slettes ikke vil passe alle. Beskrivelser vil bli lagt til etter hvert, sammen med flere bøker. Rekkefølgen er nokså tilfeldig.
Jeg leste 182 bøker i 2013.
Her er mine 37 favoritter blant dem, uavhengig av utgivelsesår.
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!
Min søster anbefaler bøker. Lager en liste for å holde oversikt.