Er redd dette ble den første - og siste Lalum- boken for meg. Ikke at den var direkte dårlig, men når man nærmer seg slutten av boken, - og bare skumleser for å bli ferdig; da er boken for lang og hele historien blitt en smule kjedelig. Men den var veldig lite blodig, og DET var positivt for meg, da.

Her er min omtale av Sporvekslingsmordet. Ekstern lenke.

Det her ble altså for tørt for min del. Føles ut som jeg leser en sakkyndig rapport eller et manus. Avbryter for denne gang.

Dette er en bok der handlingen stort sett ligger i samtaler med de ulike mistenkte samt i graving i deres situasjon og deres fortid. Den som utfører dette er Kolbein Kristiansen (kalt K2). Som i de forutgående bøkene av forfatteren er ikke denne selv i stand til å se alle sammenhengene. Løsningen på mysteriet/mysteriene kommer først når den funksjonshemmede Patricia (som nå, i hvert fall for en tid, er blitt kjæresten til K2) blir satt på saken. Takket være hennes klarsyn og hennes resonneringsevne, kan K2 gå til sjefen og si at nå er saken løst. Det man kan savne i denne boka, er dramatiske scener. Man kan sikkert si at politietterforskningen slik den fremstilles her, er mer i pakt med virkeligheten enn i mange krimbøker der det hele tiden går fra det ene dramatiske høydepunktet til det andre. Men lesingen av en bok som denne er unektelig noe kjedeligere.

ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Bokas handling foregår i 1973. Da blir en ung, lovende kvinnelig skiløper skutt mens hun går siste etappen på stafett i Holmenkollen. Det er Ingeborg Hole Samuelsen, en gløgg og skikkelig ungdom som har viet hele interessefeltet sitt til skole og ski. Men så snart man begynner å grave i miljøet rundt henne, dukker det opp mye grums. Ingeborg er adoptert. Det skjedde i 1956 da hun var tre år. Hennes egentlige familie er fra Østfold. Ingrids mor forsvant plutselig en natt, helt sporløst. Den natten det skjedde, var Ingeborgs foreldre, besteforeldre samt farens bror og hans kone samlet. Det var store uoverensstemmelser mellom ektefellene. Ingeborg ble adoptert av en familie i Oslo. Etter en tid skilte adoptivforeldrene seg.

Da handlingen starter, har adoptivmoren nylig gått inn i et nytt forhold med en ungdomskjæreste som nettopp har kommet tilbake fra Argentina. Her har han søkt tilflukt for å slippe en dom i Norge da han under hele krigen hadde kjempet på tyskernes side. Nå har han også gjenopptatt kontakten med et par venner fra krigstiden – en høyesterettsadvokat som senere har blitt blind samt dennes kontorsjef. Disse tre mennene var i ungdommen alle beilere til en ung kvinne som på mystisk vis ble skutt i 1941. Både K2 og Patricia tror at dette gamle mordet har en sammenheng med det nylige drapet på Ingeborg. De siste dagene hun levde, tilbrakte Ingeborg mye tid på biblioteket der hun leste gamle aviser fra krigens tid. Hun ble observert i det hun styrtet ut, angivelig fordi hun hadde funnet en svært viktig opplysning. Samme dag henvender hun seg til politiet ved K2. Dessverre hadde denne ikke tid akkurat da, så han får aldri vite hva interessant Ingeborg hadde oppdaget. Nå drar K2 til biblioteket der han møter en ung sjarmerende og tjenestevillig kvinnelig bibliotekar. Hun utstyrer K2 med de samme avisene som Ingeborg leste. Opplysninger herfra bringer K2 videre til Patricia som straks ser nye sammenhenger. K2 på sin side lar seg sjarmere av den kvinnelige bibliotekaren og drister seg til å invitere henne på middag. Samtidig har han dårlig samvittighet overfor Patricia som nå plutselig virker mer reservert enn normalt. (Hvordan skal dette gå?)

Det er flere spor å lete langs når man skal avsløre Ingeborgs morder. Er vedkommende å finne i adoptivfamilien? Adoptivfaren blir tatt av politiet for ulovlig innførsel av penger fra Italia. Eller er det sporet fra krigen man bør følge? Forholdet mellom Ingeborg og moras nye venn var iskaldt. Eller hva med Østfold-sporet? Er det noen sammenheng mellom forsvinningen av den biologiske moren og Ingeborgs skjebne? Enda noe mer mistenkelig dukker opp. Ingeborg har hatt en kjæreste som hun nylig hadde slått opp med, en jevnaldrende, seriøst arbeidende skolegutt som også var skiløper. Men bakgrunnen til denne gutten var heller klanderverdig. Foreldrene hans, som han riktignok ikke hadde noen forbindelse med lenger, var begge fengselsfugler. De aller siste dagene av sitt liv hadde Ingeborg ymtet noe om at et nytt forhold var forestående. Hvem gjaldt det?

Plutselig skjer det et nytt drap. Forloveden til adoptivmoren, den tidligere nazisten, blir drept på sitt hotellrom. Patricia er overbevist om at det fins en sammenheng mellom alle de fire drapene selv om nødvendigvis ikke er begått av samme person. Og hun får rett. Det viser seg at kvinnen som ble drept i 1941, ble tatt av dage av en av sine beilere, den senere høyesterettsadvokaten som nå er blind. Til alt hell for ham, er dette mordet foreldet. Når det gjelder forsvinningen av Ingeborgs biologiske mor, var også dette et drap, begått av hennes svoger, viser det seg. I alle år siden har liket ligget skjult under soveværelsesvinduet i en vietnamesisk grav. Mannen fra Argentina er blitt drept av en av sine tidligere venner, kontorsjefen. Når det gjaldt Ingeborg selv, var ex-kjæresten ugjerningsmannen. Alt dette er noe som Patricia har klart å resonnere seg fram til.

Etter at sakene er løst, forlater K2 henne uten altfor dårlig samvittighet. Patricia har innrømmet at også hennes følelser går i andre retninger, det er ikke bare politimannen hun nå er forelsket i. K2 på sin side drar til bibliotekaren som han tilbringer natten hos. Men neste morgen gjør han en urovekkende oppdagelse. Sjefen hans klager nemlig over ukontrollerte lekkasjer til pressen og da særlig til VG. Hvem står bak? I telefonlisten til bibliotekaren finner K2 svaret. Der står oppført telefonnummeret til en VG-journalist som hun øyensynlig har hatt mye kontakt med

Mitt ankepunkt mot boka er at handlingen virker veldig oppkonstruert og lite sannsynlig. Det finnes vel knapt et menneske med så mange ulike kontroversielle spor i miljøet rundt seg som det denne Ingeborg har. Løsningen på mordgåtene er veldig teoretiske, jeg synes troverdige motiv for forbrytelsene mangler. Personene her viser lite følelser, noe som stemmer dårlig overens med noe så alvorlig og skremmende som utførelsen av drap.

Uff da. Jeg liker Lahlum, jeg, med hans merkelige, stive karakterer og språk. Men denne gangen tok det overhånd, synes jeg. Nils Nordberg leser utmerket, og uten hans variasjon i stemmebruk, er jeg redd disse personene hadde blitt paddeflate. Rike, fattige, kvinner, menn, unge, gamle, direktører, advokater eller butikkansatte, alle ordlegger seg nøyaktig samme, arakiske måte. De tenker og oppfører seg merkverdig likt også. Jeg likte plottet godt, men det sklei også ut etter min mening. Dessuten forsto jeg da hva dette handla om leeeeeenge før de supersmarte etterforskerne. Løsningen falt da også til jorden med et klask. Så nei. Jeg er ikke det minste overraska over at denne ble nulla av Kulturrådet.

Oversikt over leste bøker 2019

Bøker lest i 2017.

Målet er 40 bøker

-

**