Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er en sterk roman om hvordan savn kan åpne for andre muligheter, andre eventyr. Vi møter en jente som bor hos fosterforeldre. Hun vet ikke hvorfor moren ikke ville ha henne. I voksen alder begynner hun å lete for å få svar på spørsmålene, både for å forstå sitt eget utenforskap og for å gi sin datter en begynnelse. Kanskje man ikke bør finne frem til alt? Blir man fattigere uten lengselen?
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788202530310
EAN 9788202530310
Språk Bokmål
Sider 184
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg kjenner fint igjen forfatterens språk som jeg elsket i Finnskogen-bøkene hennes, men her konmer det ikke helt til sin rett synes jeg. Noe mangler i forhold til tidligere bøker, men det er ingen dårlig bok heller.
Lille Anni bor sammen med Bror hos fosterforeldre. Anni vet ingenting om sine biologiske foreldre. Ikke Bror heller.
Som voksen og mor, prøver Anni å lete seg fram til sannheten om moren, men bør man finne svar på alt?
Lavmælt og nydelige beskrivelser, som alltid, men synes det var litt vel ullent til tider.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSlik de kristne tror at de en gang skal bli ønsket velkommen til himmelen, liker jeg å tro at de som ikke hører til noe sted en gang skal komme en plass hvor noen blir glade for å se dem.
Noen mennesker blir bare borte, men det trenger ikke bety at de er døde. Tvert i mot, det er kanskje da de får et liv.
Problemet mitt er at jeg har vansker med å vente, og at det blir verre med årene, for mens det å vente kan være et klokt valg av en fjortenåring, kan det være et livsfarlig valg for en enogsyttiåring, kan det ikke?
Å kunne avstå fra et mål er også en frihet, er det ikke? Kanskje noe som kan føre til andre ting som gir større glede?
… det kan ligge en stor omsorg bak en løgn.
For meg må det fremdeles finnes noe som ennå ikke er begynt.
Har det fremmede sin egen trygghet, fordi det er uten minner, kan selv mangelen på tilhørighet ha en trygghet tilhørigheten ikke har?
Å lyve av kjærlighet er kanskje noe av det vakreste en kan gjøre, det.
Det begynte med at noen fortalte noe. Folk var fortellere. Senere ble de skrivere, snakkere. Fortellerne er ikke så mange som før.
Kvinner lyver kanskje oftere enn menn, når det gjelder å unngå en katastrofe, redde sine barns liv og sitt eget, det kan ligge stor omsorg bak en løgn.
Legger inn bøker jeg vil lese og føle jeg burde å lese. Enten har tenkt å låne dem, kjøpe dem eller har den i hyllen ulest. Gi gjerne tips om du har noen gode bøker.