Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Skjebnen, døden og kjærleiken.
Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta.
Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København - ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere.
Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar - om epidemiar, nekrofili og spøkelse, om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. Ein lykkeleg slutt er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2021
Format Lydfil
ISBN13 9788234006692
EAN 9788234006692
Omtalt tid 1900-tallet 1800-tallet 2000-2049
Språk Nynorsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Maren Uthaug er ein fasinerande forfattar. Tonene i dei to siste romanene hennar er verkeleg spesiell. Med letthet og galgenhumor skildrar ho triste skjebner på ein underhaldende og tilgjengeleg måte. Vel verdt å lese, dog ikkje for sarte sjeler. (Denne sarte sjelen måtte ta to lange pauser mellom lesinga)
Ikke mange forfattere skriver så bra om emner som er så tabu! Helt fantastisk, spør du meg. Man må kanskje like at det er litt «on the dark side», men jeg vil uansett anbefale denne og «Der det finst fuglar»! Denne forfatteren skal jeg virkelig følge videre.
Boken forteller historien om seks generasjoner som tar hånd om mennesker som er døde. Gjennom disse generasjonene formidler Uthaug hvordan forholdet til døden har endret seg gjennom tidene, herunder hvordan døde mennesker blir behandlet. Underholdningsverdien ligger i beskrivelsen av bokens hovedkarakterer og deres familier. Hovedpersonene kan beskrives som en smule eksentriske. Temaet til tross - dette er stor humor selv om den er mørk.
Helt siden 1800-tallet, har familien vært begravelsesagenter, selv om det ble kalt noe annet opp gjennom årene. Eldste sønn kalles alltid Christian, men historiens forteller er unntaket; han heter Nicolas. Moren hadde en uoverenskomst med sin far, og nektet å kalle sønnen Christian.
Det hele startet altså med at danske Christian 1. havnet på en stillehavsøy, Tikopia. Øya var liten, og hadde kun plass til 989 mennesker i følge høvdingen. Christian forelsker seg i Konkylie, og de får Christian 2. Ni år etter får han en søster, men hun fødes uten tillatelse. Dermed tar storebroren ansvar, og forlater øya så søsteren kan leve. Han havner i Rotterdam, og flere år senere reiser han og venninnen Femke til København der Christian 1. stammer fra. Dette skal vise seg å være et lykketreff, for København ligger langt etter resten av Europa når det gjelder hygiene og kloakk. Folk dør som fluer, og Christian 2. slår seg opp som begravelsesagent. Han hadde erfaring med de døde fra barndoms-øya sammen med faren, og dette blir yrket til den førstefødte i hver generasjon.
Nicolas oppdaget at han elsker de døde mer enn normalt da han kom i puberteten. Han skjønner instinktivt at det er galt, og som voksen valgte han nøye ut hvilke døde han kom i kontakt med. Hemmeligheten måtte for all del ikke komme ut.
En herlig, burlesk, underholdende, og annerledes slektshistorie.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlt som gjalt gjengangarar, føreseiingar og lesing i spadar, kål og vêrforhold hadde vike plassen for vitskapen for godt. Trudde ein på den slags toskete påfunn, innrømde ein det i alle fall ikkje. Men menneske har bruk for noko å være redd for om livet skal gi meining, så i staden sette ein no alt inn på frykta for døden sjølv.
Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.